Børsen.

Finanstilsynet er ansvarlig for regulering av og tilsyn med verdipapirmarkedet. Oslo Børs skal bidra til pålitelig informasjon og trygg, ordnet og effektiv handel med finansielle instrumenter, slik at verdipapirmarkedet kan fungere som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing.

I 2019 ble Oslo Børs en del av Euronext-konsernet. Euronext er en sammenslåing av flere store, europeiske børser. Oslo Børs har i dag flere plattformer for handel med aksjer.

• På Oslo Børs sin hovedliste finner man de største selskapene.

• Euronext expand, er ment for små og mellomstore selskaper som har ønske om å bli notert på Oslo Børs’ hovedliste, men som ikke tilfredsstiller kravene til notering der.

• Euronext Growth er en markedsplass for små og mellomstore selskaper som ikke tilfredsstiller kravene til opptak på Euronext øvrige markedsplasser. Markedsplassen kalles «ikke regulert», men er organisert i Euronext-systemet.

Grunnen at et selskap ønsker å gå på Oslo Børs (bli børsnotert), er for å gjøre aksjene sine tilgjengelige til en bred allmenhet. Gjennom notering har selskapet mange eiere (investorer) i tillegg til at det er enkelt for hvem som helst å kjøpe eller selge aksjen. Via børsnotering har et stort marked med mange investorer, både store og små, åpnet seg. På den måten er veien kort i tilfelle selskapet trenger å hente inn penger ved en aksjeutvidelse, en emisjon.

For at et selskap skal få bli notert på Oslo børs så må de oppfylle strenge krav.

Selskapet som ønsker børsnotering må være et ASA, allmennaksjeselskap. Minimum 25% av aksjene i selskapet må være eid av personer utenfor selskapet (allmennheten), virksomheter, fond etc. Selskapet må ha drevet virksomhet i minimum 3 år og vise til et positivt driftsresultat de siste 3 årene. Selskaper på Oslo Børs har også egne krav til regnskap og rapportering. Alt som kan påvirke selskapets markedsverdi og aksjenes verdifastsettelse skal rapporteres omgående og til alle samtidig.

Prosessen for å komme på Oslo Børs er tidkrevende. Meglerhus og store banker har egne avdelinger som hjelper selskaper med børsnotering.

En av børsens viktigste oppgaver er å kontrollere all informasjon fra selskaper og meglerhus som har betydning for prisingen av aksjene på børsen. Informasjon fra børsnoterte selskaper som har betydning for verdien på aksjene i selskapet skal gis samtidig til alle aktører i markedet. Dette gjør børsen gjennom børsmeldinger.

En annen viktig oppgave de har er å til enhver tid følge med på all handel som foregår. Børsen registrerer alle kjøp og salg i sitt elektroniske handelssystem for å se etter avvik i aksjeverdier og handlemønster. Hvis man finner noe uvanlig ved en handel så kan børsen stoppe handelen med aksjen umiddelbart og undersøke nærmere om det er noe uregelmessig som har skjedd.

Ingen skal ha muligheten å tjene penger ved at de sitter på selskapsspesifikk informasjon som ingen andre har. Det omtales også som innsidehandel. Innsidehandel er forbudt etter lov om verdipapirhandel. Av den grunn har børsen et eget register over alle som er registrert som innsidere i hvert selskap. De har plikt til å informere om handler de gjør i selskapet hvor de er innsidere. Ulovlig innsidehandel betyr at andre har fått tilgang til selskapsspesifikk informasjon og handler på bakgrunn av den.

Verdipapirsentralen, VPS holder oversikt over alle aksjebeholdninger i Norge. Alle som eier børsnoterte verdipapirer, må ha en VPS-konto. Selskaper som ikke er børsnoterte, kan også ha sine aksjer registrert i VPS. Det samme gjelder for norskregistrerte aksjefond. De er på samme måte som aksjer, registrert i VPS. Men det er de aller færreste aksjefond som er børsnoterte.