Timing og bransjefond

”Småsparere blør: Feiltimet grønne fond” er overskriften i dagens Finansavisen. I dette innlegget nyanserer jeg bildet litt. Essensen er: ”Time in the market” er viktigere enn ”timing the market”.

I dagens Finansavisen uttaler jeg følgende: ”Når det gjelder fornybarfond, kan vi dessverre si at kundene har fått med seg en liten del av oppturen og en stor del av nedturen.” Dette stemmer per i dag for Nordnets kunder.

Om fornybarfond vil vise seg å være en god eller dårlig langsiktig investering, vet ingen. Selv har jeg et slikt fond som en del av min langsiktige fondsportefølje, fordi jeg tror at det grønne skiftet vil gi betydelig vekst – og lønnsom vekst – for fornybarsektoren på lang sikt.

Voldsom interesse for fornybarfond i siste halvdel av 2020

Diagrammet under viser antall kunder i de to mest populære fornybarfondene på Nordnet Norges plattform, Handelsbanken Bærekraftig Energi og Storebrand Fornybar Energi. Som du ser stiger antall andelseiere i disse to fondene voldsomt fra september 2020 til det toppet ut i februar 2021 – omtrent samtidig som avkastningen i disse to fondene toppet seg. På slutten av 2020 kunne begge disse fondene vise til minst 100 prosent avkastning siste 12 måneder, og en del kunder kjøper fond som ligger på toppen av avkastningslistene siste 12 måneder. (Storebrand-fondet ble etablert som aksjefond så sent som i juni 2020.)

Majoriteten av kundene kom altså inn i disse to fondene mot slutten av oppgangen. Antall kunder doblet seg faktisk fra desember 2020 til februar 2021. (Jeg vil presisere at Nordnets kunder er mer aktive enn den gjennomsnittlige norske fondskunde.)

Heldigvis er ikke timingen så dårlig hver gang.

Den øverste grafen viser utviklingen i antall Nordnet-kunder i Handelsbanken Bærekraftig Energi og Storebrand Fornybar Energi. Den andre viser utviklingen i de to fondene siden lanseringen av Storebrand-fondet i juni 2020. Kilde avkastningsgraf: Morningstar

God timing på teknologifond

Et eksempel der våre fondskunder har tjent godt på å være investert i bransjefond er teknologifond. Her har våre fondskunder har hatt overvekt i mange år, noe de har tjent veldig bra på. I flere år har DNB Teknologi vært det mest eide fondet blant Nordnets kunder. Dette er et fond som har gitt over 20 prosent annuansert avkastning siste 3, 5 og 10 år. Også andre teknologifond har ligget høyt på listene over de mest kjøpte fondene i flere år.

Mine grove regnestykker viser at våre kunder har tjent langt mer på overvekten i teknologifond de siste årene enn de har tapt på å ha overvekt i fornybarfond, tross at teknologisektoren har fått en trøkk de siste månedene.

Mange typer fondssparere

De fleste som kjøper bransjefond har heldigvis disse fondene som en del av en større fondsportefølje. Det er også i tråd med lærebøkene. Porteføljeteori sier at du får best risikojustert avkastning ved å investere på tvers av flere land og i mange sektorer.

Det er mange ulike typer kunder som kjøper (bransje)fond.

• Noen er langsiktige og har bestemt seg for å sitte med fondet lenge, gjerne ved at de sparer månedlig i fondet.

• For fornybarfondene har vi også en kundegruppe som kjøper fondene fordi de vil bidra til en bedre og grønnere verden. For dem er samvittighet og føleøsen av å bidra til en grønnere verden vel så viktig som avkastning.

• En tredje kundegruppe er momentuminvestorene. De kjøper fond (og aksjer) som har steget mye – og som er i en stigende trend. Dette kan være en god strategi for aktive investorer, såfremt man selger når den positive trenden brytes. Vi ser også at antall kunder i disse to fornybarfondene falt en del utover i 2021, så en del kunder valgte å selge disse to fondene når kursoppgangen snudde til kursnedgang.

Momentumstrategien er for øvrig en av faktorstrategiene som har betydelig meravkastning de siste 5 til 10 årene, hvis man ser på MSCI World Momentum Index mot andre faktorindekser. Forvaltere som Delphi Fondene og Alfred Berg følger en slik momenumstrategi, og har hatt gode langsiktige resultater.

Småsparere taper mot indeksen – over hele verden – spesielt i bransjefond

Det er mange internasjonale undersøkelser som viser at småsparere – i likhet med proffe fondsforvaltere (!) – taper mot et passivt indeksfond på lang sikt.

Morningstar utgir en årlig rapport med tittelen ”Mind the gap” hvor de analyserer amerikanske fondskunders avkastning og sammenligner med fondenes avkastning. I tiårs-perioden 1.1.2011-31.12.20 fikk fondskundene en gjennomsnittlig pengevektet avkastning (”investor return”) på ca 7,7 % per år. Dette er 1,7 prosentpoeng mindre enn den totale avkastningen deres fondsinvesteringer genererte i samme periode. Mindreavkastningen skyldes dårlig timing av kjøp og salg.

For bransjefond (”sector equity funds”) er kundenes mindreavkastning vesentlig større: Hele 4 prosentpoeng. Det store avviket skyldes at sektorfond svinger mer i verdi enn brede globale fond, og dermed er sjansen for feil timing enda større. Dermed forsvinner store deler av meravkastningen som aksjemarkedet gir på lang sikt. Det bør være en tankevekker for mange.

Det vil ikke overraske meg om resultatene for norske fondskunder er omlag på nivå med de amerikanske.

I en episode av Pengepodden fra mai 2021 med tittelen «Hvorfor taper de fleste aksje- og fondsinvestorer mot indeksen?» diskuterte min kollega Roger og jeg dette temaet. Les sammendrag av vår samtale i linken over. Her kan du få tips til hvordan private sparere kan oppnå markedets avkasting.

Hovedrådene er:
• Lag en bred og diversifisert portefølje
• Lag en langsiktig plan, og hold deg til den
• Spar jevnt og trutt, gjerne i et globalt indeksfond
• Vær forsiktig med de mest risikable aksjene og fondene
• Rebalanser mellom aksjer og renter
• Time in the market er viktigere enn timing the market.