S&P 500 i ny all-time high

^{Disclaimer: Det er viktig å påpeke at denne børskommentaren er ment som generell informasjon, og skal ikke forstås som investeringsråd. Formålet er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene, for å øke forståelsen og kunnskapen om disse områdene.}

Morgenrapport – mandag 22. januar

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,4%, eller innenfor intervallet [0, 0,8]%.

^{Våre spådommer, utarbeidet klokken 07:10 i dag, baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag, deriblant S&P 500 futures som er opp 1,2 % siden Oslo Børs stengte fredag.}

Wall Street

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 1,3 prosent i snitt i fredag.

S&P 500 (+1,2%), verdens kanskje viktigste børsindeks, steg til ny all-time high fredag. Chipgigantene, med Nvidia (+4,2%) og AMD (+7,1%) i spissen, dro nok en gang lasset. For å forstå betydningen av S&P 500s nye rekord, må man se på historiske mønstre. Siden etableringen i 1957 har S&P 500s reise, med sine oppturer og nedturer, reflektert både økonomiske sykluser og sektorspesifikke trender. Hvorvidt de mindre selskapene som inngår i Russell 2000-indeksen vil følge etter i tiden som kommer gjenstår å se, da disse er mer sensitive til rentemarkedet enn de aller største selskapene.

Når en indeks som S&P 500 når nye høyder, kan det utløse en rekke psykologiske reaksjoner blant investorer, fra optimisme til forsiktighet. Investorenes tillit kan styrkes, noe som potensielt kan føre til ytterligere investeringer og oppgang i markedet. Samtidig kan det oppstå en viss grad av nervøsitet for overvurdering, noe som kan lede til gevinstsikring og korreksjon. Teknisk analyse kan også spille en rolle. Når en indeks bryter gjennom tidligere topper, kan det utløse både kjøp- og salgssignaler, avhengig av markedssentimentet og tolkningen av tekniske indikatorer.

^{Advanced Micro Devices Inc (7,2%), Travelers Companies Inc (6,9%), PayPal Holdings Inc (6,8%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen. Molina Healthcare Inc (-10,8%), Centene Corp (-8%), Enphase Energy Inc (-4,6%), endte på bunn.}

Asia

• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,2 prosent i snitt mandag morgen.

Den gjeldstyngede eiendomssektoren i Kina la press på Hang Seng-indeksen (-2,0%) i natt, samt på Shanghai CSI 300 (-1,4%). Mange investorer hadde håpet at den kinesiske sentralbanken ville senke lånerentene mandag, men dette skjedde ikke. Hang Seng-indeksen er for øvrig ned 11,8 prosent så langt i år, noe som står i sterk kontrast til den japanske Nikkei 225 (+1,3%), som har lagt på seg 8,8 prosent i 2024.

Hovedindeksen i Japan har hatt en markant oppgang de siste årene og nærmer seg toppnivåene fra slutten av 1980-tallet. Sentralt i denne oppgangen står den aggressive økonomiske stimulanspolitikken fra Bank of Japan, inkludert lave renter og kvantitative lettelser, som har gjort det billigere å låne penger og stimulert investeringer. En svakere yen har også bidratt, gjør japanske eksportvarer mer konkurransedyktige internasjonalt, noe som styrker bedriftenes fortjeneste og aksjekurser. Videre har global økonomisk vekst og økt etterspørsel etter japanske produkter og tjenester internasjonalt gitt vind i seilene til mange japanske selskaper.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 78,32 dollar per fat, ned -1,3 prosent fra fredagens nivåer. Gassprisen (Henry Hub Natural Gas) er ned -9,5 prosent i samme periode.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,48 NOK; 10,46 SEK; 6,84 DKK og 0,92 EUR, mens 1 EUR koster: 11,4 NOK; 11,4 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er invertert (toårs renten, som står i 4,4 er høyere enn tiårs renten, som står i 4,11).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).

Oljeprisen har slitt i det siste, til tross for betydelige geopolitiske spenninger i verden, inkludert i Midtøsten, samt produksjonsbegrensninger fra OPEC+. Det er naturlig å anta at det er de svake vekstimpulsene i verdensøkonomien, spesielt i Kina, som tynger oljemarkedet. I tillegg produserer USA nå mer olje og gass enn noensinne.

Selv om geopolitiske faktorer og OPECs strategier fortsatt er relevante, er det tydelig at markedets dynamikk i økende grad styres av verdensøkonomiens tilstand og endringer i produksjonskapasiteten, spesielt fra USA. Denne trenden markerer en betydelig skifte fra historiske mønstre, hvor oljeprisene var mer direkte koblet til politiske hendelser i oljeproduserende regioner.

^{Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.}

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.