NordnetI denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik og Roger besøk Kjetil Houg, administrerende direktør i Folketrygdfondet.Tema er hvordan Oslo Børs og selskapene som er notert der kan gjøres enda bedre og mer attraktive for investorer. Samt hvem som oppnår mer- og mindreavkastning på Oslo Børs, samt om forvaltningen av Folketrygdfondet.
Folketrygdfondet ble opprettet i 1967, og har fått samlede innskudd på 11-12 milliarder kroner. Disse innskuddene har i dag vokst til hele 340 mrd kr! Pengene er fordelt på norske aksjer (ca 50 %), nordiske aksjer (ca 10 %), norske renter (ca 30 %) og nordiske renter (ca 10 %). Les mer om folketrygdfondet og forvaltningen på fondets nettsider.
Hvem taper og vinner på børsen?
Under Arendalsuka i august invitere Folketrygdfondet KLP og Nordnet til en paneldebatt under den tabloide tittelen «Hvorfor satser nordmenn sparepengene sine på lottoaksjer?». Hør episoden her.
Kort oppsummert så er ikke Nordnet så bekymret for «Lotto-aksjonærer» som Folketrygdfondet. Er du like bekymret for avkastningen til private sparere og investorer i dag som du var før du hørte Nordnets argumenter i Arendal, Kjetil, spør Bjørn Erik.
Summen av mer- og mindreavkastning i aktiv forvaltning må nødvendigvis summere seg til 0. Er det de samme som taper hele tiden, diskuteres.
Bjørn Erik mener at det ikke er de samme personene som taper, men de samme nybegynnerne. Typisk unge menn med for stor selvtillit og som vil doble pengene raskt. Kjetil påpeker at det har kommet frem i media at der også er godt voksne menn som handler mye, tar for høy risiko og taper mot indeksen på lang sikt.
Folketrygdfondet har levert en meravkastning på aksjeporteføljen på 1 prosentpoeng siste 10 år. Det er meget imponerende størrelsen tatt i betraktning, og at fondet er indeksnært. Kjetil forklarer de gode resultatene med kultur. Samt at de har tre strategier forvalterne følger: 1. Overvekte kvalitetsaksjer som vil gjøre det bra over tid. 2 Indentifisere strukturelle (makro) trender over tid og investere deretter. 3. Unngå overoptimisme – unngå hypede aksjer og trender – typisk de mest volatile aksjene. Folketrygdfondet tjener også noen basispunkter i året på aksjeutlån.
Hvordan gjøre Oslo Børs enda bedre
(fra 30:14) Folketrygdfondet er den største aksjonæren på Oslo Børs. Fondet eier i snitt 10 % av alle aksjene (fri flyt) på Oslo Børs Hovedliste. Nordnet har nå nesten 400.000 kunder i Norge, som til sammen eier over 50 mrd. kr i norske aksjer.
Hva kan vi gjøre for å bidra til å bedre likviditeten og interessen blant selskapene på Oslo Børs, spør Bjørn Erik?
Kjetil forteller at nær alle børser i verden jobber for å bli mer attraktive for investorer. Det går på skatteregler, fjerne etableringshindre, etc..
Norske selskaper og Oslo Børs er langt fremme og store på energi, shipping og sjømat – det er bra! Men vi vi har lite tek og farmasi i Norge. Vi skulle gjerne hatt en bredere næringsstruktur, forteller Kjetil.
Rammebetingelser, skatt, grunnrentebeskatning, forutsigbarhet og tillit nevnes.
At norske selskaper prises riktig og høyt er også viktig. Får de for lav verdsettelse her, noteres de andre steder eller blir kjøpt opp.
Kjetil etterlyser en politisk debatt om hvordan vi kan tiltrekke oss mer kapital til Norge. Bjørn Erik mener at debatten har dreid seg om den overraskende skatteskjerpelsen på lakseoppdrett og havvind.
Minoritetsaksjonærer må behandles rettferdig. Det har folketrygdfondet jobbet mye med.
Roger nevner at vi må få flere industrielle eiere i Norge. Sverige har lange tradisjoner på dette, med Wallenberg-familien / Investor AB i spissen.
Kjetil mener at vil være en fordel om vi får mer shorting på Oslo Børs. Shorting bidrar til å stabilisere markedene og man kan lettere unngå den siste peaken opp hvis investorer kan shorte overprisede aksjer. Les mer om Folketrygdfondets argumentasjon i dette innlegget.
Bjørn Erik lister opp selskaper som har blitt kjøpt opp av utlendinger den siste tiden: Adevinta, Kahoot, Self Storage Group, Meltwater. Skal vi være redd for at for mange selskaper blir kjøpt opp av utlendinger? Hør hva Kjetil svarer.
