#pengepodden - Investeringer og skatt med Brækhus

I denne episoden får dere høre en podcast-samtale mellom vår spareøkonom Bjørn Erik Sættem og skatteadvokat Toralv Follestad i Brækhus Advokatfirma. Programleder er Ida Brabrand, assosiert partner i Brækhus. Tema er skatt på ulike investeringer og mulige tilpasninger. Episoden ble spilt inn i serien «Lovlytt», som er Brækhus Advokatfirma sin podcast om juridiske tema.

I de senere år har vi fått økt skatt på aksjegevinster og utbytte, redusert skatt på andre kapitalinntekter som renteinntekter og leieinntekter fra fast eiendom. Vi har også fått økt formueskatt, bl.a. ved at «aksjerabatten» ved formuesverdsettelsen er redusert.

Toralv forteller kort om fritaksmetoden for aksjeselskaper / investeringsselskaper, som medfører at aksjeinntekter ikke skattlegges løpende, men først når pengene tas ut av selskapet i form av utbytte. De samme fordelene har man også i aksjesparekonto og investeringskonto for privatpersoner, men i et aksjeselskap kan man også ha unoterte aksjer og derivater.

Bjørn Erik drar gjennom historiske skattesatser på renteinntekter og aksjeinntekter, og påpeker at forskjellene har blitt betydelig de siste årene.

Ida spør hvorfor det har blitt så stor forskjell i skattleggingen av renteinntekter og aksjeinntekter, og de diskuterer ulike løsninger for å harmonisere skattesatsene bedre.

Hva kan du som privatperson gjøre for å tilpasse deg, spør Ida.

Bjørn Erik lister opp at aksjesparekonto og investeringskonto har fordelen med utsatt skatt på gevinst. Da kan du vente med å ta ut gevinster og håpe at skattesatsen for aksjegevinster vil reduseres igjen om noen år.

Du kan også øke din sparing i rentefond – som er mer attraktivt nå som rentene har steget og få 22 % skatt på renteinntekter.

Du kan også kjøpe utleiebolig, krypto og derivater – som har 22 % skatt – men husk at krypto og derivater har skyhøy risiko, minner han om.

Et fjerde alternativ er å spare i IPS – individuell pensjonssparing – som også kun har 22 % skatt på uttaket.

Formuesskatt – tilpasninger

(fra 23:49)

Formueskatten har også økt under den rødgrønne regjeringen. Hva kan du som privatperson gjøre for å tilpasse deg – for å krympe formuesskatten, spør Ida.

Bjørn Erik forteller at primærbolig verdsettes til maksimalt 25 % av markedsverdi inntil 10 mill i skattemeldingen. Fritidsbolig: maksimalt 30 prosent av eiendommens markedsverdi. Unoterte aksjer inkl aksjer på Euronext Growth skal føres opp i skattemeldingen med ligningsverdi per 1.1.23, som ofte er langt lavere enn markedsverdi. Kunst, klokker, etc. regnes som innbo og løsøre, som så å si er unntatt formuesbeskatning. Til sist kan du flytte til Sveits, sier han spøkefullt.

Når bør du opprette et investeringsselskap?

(fra 31:22) Bjørn Erik forteller at et par prosent av Nordnets kunder investerer gjennom aksjeselskaper.

Toralv uttaler atdet er først og fremst hva du ønsker å investere i som avgjør om et investeringsselskap er hensiktsmessig. Har du tenkt å investere store verdier i unoterte aksjer er det naturlig å vurdere å opprette et investeringsselskap. Et annet poeng er du bør ha noen millioner kroner før det skal lønne seg å opprette et AS. Det koster nemlig en del å stifte og drive et AS – og det medfører ekstra papirarbeid og skatterapportering.

Det snakkes om hvilke type investeringer som er gunstig å gjøre gjennom et AS, og det er primært aksjer og aksjefond notert i EU/EØS. Det er en del investeringer som ikke omfattes av fritaksmetoden i et AS: Fast eiendom, bankinnskudd med renter, rentefond/rentepapirer eller aksjer/aksjefond utenfor EU/EØS. Disse investeringene bør normalt gjøres på privat hånd.