Nordnet
I denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik besøk av Eivind Aukrust, leder for indeksforvaltningen i DNB Asset Management. Tema er indeksforvaltning og hvordan en indeksforvalter kan skape noe meravkastning ved å avvike litt fra indeksen.
Eivind er utdannet sivilingeniør og har jobbet i Oljefondet /NBIM i 12 år, den siste delen med indeksforvaltning. Det siste halvannet året har han vært leder for indeksforvaltningen i DNB Asset Management. Han og en forvalter-kollega forvalter ca 120 milliarder kroner fordelt på 13 ulike indeksfond.
Hva er forskjellen på å jobbe i verdens største fond og en Norges største kapitalforvaltere, DNB, spør Bjørn Erik.
Hvordan jobber en indeksforvalter?
(fra 5:47) Er det behov for mennesker til å forvalte et globalt indeksfond, eller kan en datamaskin gjøre hele jobben like godt er et av spørsmålene som stilles. Eivind svarer at målsettingen er at datamaskiner skal gjøre mesteparten av forvaltningsjobben, men det er alltid en del manuelt arbeid som indeksforvalter. En viktig del av jobben er å minimere kostnader.
Nykommeren DNB Global Enhanced Index
(fra 12:56) I høst startet DNB opp et nytt indeksfond som Eivind også forvalter, DNB Global Enhanced Index. Fondet er et indeksfond, men forvalteren har større frihet til å utnytte mulighetene rundt indeksforvaltningen for å skape litt meravkastning.
Eivind forteller hvordan hvilke metoder de benytter for å skape noe meravkastning:
- Indeks rebalansering – når nye selskaper går inn i en indeks og gamle går ut
- Corporate actions / Selskapshendelser som emisjoner, splitt
- Børsnoteringer (IPO)
- Securities Lending – utlån av aksjer til shorting
- Dual listings – når en aksje er notert på to eller flere børser
Bjørn Erik sier at aktiv indeksering ikke er noe nytt, og at de fleste indeksforvaltere bruker disse metodene allerede. Det stemmer, svarer Eivind, men dette nye fondet skal gjøre dette mer aktivt og ta noe større veddemål og tillater noe større avvik (tracking error) fra indeksen.
Bjørn Erik viser til siste årsrapport fra Oljefondet, som viser at NBIM har tjent 7 basispunkter i meravkastning på aktiv indekseringsstrategier (”posisjonering”) siste 10 år (se tabell 20). Det er ikke så mye – og mindre enn den økte forvaltningskostnaden som DNB tar hvis en kunde bytter ut DNB Global Indeks med DNB Global Enhanced Index, som er 11 basispunkter.
Eivind sier at målsettingen til DNB Global Enhanced Index er å levere en årlig gjennomsnittlig meravkastning på 0,5 prosentpoeng (50 basispunkter) i forhold til DNB Global Indeks før kostnader (ca 40 basispunkter etter kostnader). Bjørn Erik synes det høres mye ut, og påpeker at fondet har hatt identisk avkastning som DNB Global Indeks siden oppstarten for 2,5 måneder siden.
Kritikk mot indeksfond og nye indekstrender
(fra 42:37) Den vanligste kritikken mot indeksfond er at forvalter og investor laster opp med de dyreste aksjene, og jo dyrere aksjene blir desto større eksponering får kundene i disse aksjene. I høst var f eks Skagen fondene ute i DN og advarte mot globale indeksfond pga stor konsentrasjon i amerikanske aksjer og da spesielt tek-gigantene. ER du bekymret for USA-konsentrasjon i et globalt indeksfond, spør Bjørn Erik.
