DNB Asset Management
Årsaken til renteendringene er viktig for finanssektorens utsikter, sier Kjell Morten Hjørnevik.
Den amerikanske sentralbanken har et dobbeltmandat som tilsier at de skal fremme målene om maksimal sysselsetting, stabile priser og moderate langsiktige renter. Dersom rentene settes ned fordi de har fått kontroll på inflasjonen, er det ikke gitt at inntjeningen i finanssektoren som helhet blir påvirket negativt.
Forvalterne Knut Bakkemyr og Kjell Morten Hjørnevik var gjester i et live sendt webinar hvor de gikk igjennom utsikter og muligheter for finanssektoren. Duoen forvalter aksjefondet DNB Finans, som investerer i børsnoterte banker, forsikringsselskaper, og selskaper innenfor finansielle tjenester. Her finner du opptak fra webinaret. Amerikanske banker har levert tall for første kvartal 2024 og de slo analytikernes forventinger både på resultat og guiding, men aksjekursene falt moderat. Det var nok fordi bankene ikke løftet utsiktene for deres rentenetto, sier Hjørnevik. Rentenetto er forskjellen mellom innskudds- og utlånsrenter. Rentenetto kan påvirkes av konkurranse på både innskudds- og utlånsrenter, men også hvor stor andel av utlån som finansieres gjennom innskudd.
Økonomisk vekst viktig for finanssektoren
Det har gått overraskende godt i vestlige økonomier, og utsiktene for rentekutt har blitt skjøvet utover i tid. Renteendringer skjer ikke i et vakuum, det er viktig å vurdere årsakene til endringene for å forstå hvordan dette kan påvirke finanssektoren, sier Hjørnevik. Hvis lavere rente gir høyere vekst, kan det være bedre for finanssektoren enn motsatt.
«Ferdig» med finanskrisen?
Finanskrisen fikk et langt etterspill. For det første økte det regulatoriske trykket, noe som gjorde at bankene og finanssektoren har brukt mye ressurser på å innarbeide regelverket.– Lave og negative renter i Europa har gjort det krevende, i tillegg har bankene vært tvunget til å øke egenkapitalen, nå tror vi det er en periode med mer normale renter framover, sier Hjørnevik. Han peker på flere elementer som gjør at han tror på denne normaliseringen. Blant annet ser vi utflating og kanskje en reversering av globaliseringen som følge av erfaringer fra koronaperioden og økt geopolitisk spenning. Det skal investeres mye i infrastruktur både i Europa og USA, og i tillegg kommer det grønne skiftet.
Forsikringspremiene henger etter skadeinflasjonen
– Vi ser at skadeforsikringene henger etter skadeinflasjonen, så forsikringspremiene vil nok øke, sier Bakkemyr.Han forteller også at det er en trend i flere markeder at det oppstår mer skade, for eksempel øker antallet trafikkuhell.– Vi vet ikke hvorfor, men en hypotese kan være at nyere biler har mer innslag av berøringsskjermer, sier Bakkemyr.Hypotesen er dermed at oppmerksomheten ledes vekk fra kjøringen.
– Høyere skadefrekvens gjør at forsikringsselskapene må øke premiene, sier Bakkemyr.Han nevner også at variasjoner i været bidrar til variasjoner i naturskader.
– Det har vært en hard vinter, men noen vintrer er hardere enn andre. Det at vær relaterte skader svinger er ikke noe nytt, sier Bakkemyr.
– Vi ser derimot at europeiske forsikringsselskaper øker utbytte og tilbakekjøp av aksjer, det gir god løpende avkastning, sier Bakkemyr.
Merk:Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
