DNB Asset Management
– Det er fire kriterier jeg mener må være til stede for at aksjemarkedet bunner ut, sier Knut Hellandsvik som leder aksjeforvaltningen i DNB Asset Management.
I 2022 har vi blitt møtt med en rekke utfordringer for aksjesparere. Krigen i Ukraina, en pandemi som fortsatt har forårsaket nedstengninger i Kina. Det har gjort at bedriftene har vanskeligheter med både å få innsatsvarer og levert ferdige produkter. Krigen i Ukraina har også bidratt til høye energipriser, spesielt på gass og elektrisitet i Europa.
Tre «bear market rallies»
– Vi har hatt tre «bear market rallies» hittil i 2022, ett som begynte i mars, ett som begynte i juni og nå sist i oktober, sier Knut Hellandsvik.
Aksjemarkedet er blitt ekstremt sensitiv for små nyheter. Nervøsiteten gir seg utslag i ganske store daglige svingninger i aksjemarkedet både opp og ned.
Denne uken forventer vi at det kommer nye rentehevinger, men hva sentralbanksjefene sier er kanskje enda viktigere for retningen på markedene i tiden fremover.
Det store spørsmålet alle lurer på er når har vi lagt bunnen i aksjemarkedet bak oss?
Fire kriterier for at aksjemarkedet bunner ut
– Typisk er det fire kriterier som må tilfredsstilles før aksjemarkedet bunner ut, sier Hellandsvik.
- Aksjemarkedet må bli billig
- Nedgangen i økonomisk aktivitet og selskapenes inntjening avtar
- Inflasjon og renter har nådd toppen
- Posisjoneringen i aksjemarkedet har blitt forsiktig
Ikke billig aksjemarked
– Det globale aksjemarkedet er fortsatt ikke billig. Det er priset til omtrent midt på treet i forhold til det vi har sett historisk, starter Hellandsvik.
Han forteller også at vi fortsatt ikke har sett noen kollaps i makrobildet og inntjeningen i selskapene er fortsatt god.
Inflasjonstoppen
– Det er mulig at vi er i ferd med å nå inflasjonstoppen, men fortsetter sentralbankene å heve rentene eller kan vi forvente lavere tempo og signaler om at rentetoppen er nær?
I tillegg til rentehevninger har sentralbankene gått fra kvantitative lettelser til kvantitative innstramminger.
Kvantitative lettelser er pengepolitikken sentralbankene brukte for å presse lange renter ned. Dette gjorde de ved å kjøpe lange obligasjoner mens det var stress i markedene. Nå er man i gang med å reversere dette ved å redusere kjøp av obligasjoner, og redusere balansen av obligasjoner.
– Det tar tid før effekten av rentehevinger og kvantitative innstramminger forplanter seg i økonomien. Nå går vi inn i en fase hvor vi vil se effekten av at bremseklossene er satt på, sier Hellandsvik.
Fortsatt ikke kastet inn håndkledet
På punkt nummer fire forteller aksjesjefen at sentimentet fortsatt ikke er veldig negativt.
Sparere og investorer har ikke kastet inn håndkledet slik vi har sett under tidligere nedturer, sier Hellandsvik.
– Det har vært slikt tidligere at det alltid er noe som ryker når rentene settes opp så aggressivt, hittil har vi sett at de mest aggressive vekstaksjene har krasjet, kryptovaluta har falt mye, rentefond har også falt mye på grunn av aggressive rentehevinger, sier Hellandsvik.
Globale aksjer er ned omtrent 16,6 prosent målt i amerikanske dollar hittil i 2022 på skrivetidspunktet 7.12.2022. På grunn av svak norsk krone ser norske investorer kun en nedgang på 5,3 prosent.
Se alle DNB fond på plattformen vår.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.
