Nordnet
Skrevet av: Kent Øksnes
Halvparten av Norges befolkning tippet Lotto eller gamblet på andre spill i fjor. Alternativkostnaden for dette er svært høy. Det mange ikke vet, er nemlig at de over tid vil bli millionærer om de setter av et tilsvarende beløp i aksjefond hver måned.
Saken (se kilder lenger ned i teksten):
Nesten 5 av 10 nordmenn gamblet på pengespill i fjor. I gjennomsnitt spilte de for 18 000 kroner, eller 375 kroner i uken.
Bare 2 av 10 nordmenn sparte i fond. I gjennomsnitt har de som sparer i fond satt inn 4000 kroner årlig de siste fem årene.
Nesten 5 av 10 sparer ikke til egen pensjon, og store deler av de andre sparer ikke optimalt. Likevel oppgir nesten 6 av 10 at de ikke er villig til å gå ned mer enn maksimalt 30 prosent i lønn som pensjonister.
Vi har regnet på hva du sitter igjen med i dag, dersom du spilte Lotto eller satte av tilsvarende penger i aksjemarkedet/i banken de siste 5, 15, 25, 35 og 45 år.
Resultat:
Den som tipper Lotto vil over lang tid kunne forvente seg å tape nesten halvparten av innsatsen i gjennomsnitt (premieandelen i Lotto har ligget på 50,22 prosent i gjennomsnittet de to siste årene).
Den som har tippet for 375 kroner i uken de siste 15 år, vil da f.eks. være 136 000 kroner fattigere i dag. Hadde du derimot satt disse pengene i globale- eller amerikanske aksjer, ville du sittet med hhv 374 000 og 430 000 kroner i dag. Banksparing ville gitt 328 000 kroner.
Den som har tippet for 375 kroner i uken de siste 35 år, vil da f.eks. være 317 000 kroner fattigere i dag. Hadde du derimot satt disse pengene i globale- eller amerikanske aksjer, ville du sittet med hhv 2,1 og 2,9 millioner kroner i dag. Banksparing ville gitt 1,4 millioner kroner.
Forutsetninger: Tippe Lotto for 375 kroner i måneden, eller spare tilsvarende beløp månedlig i aksjemarkedet og på bankinnskudd. Grafen over viser historisk utvikling. Indeksen MSCI World er brukt som grunnlag for utviklingen til globale aksjer, mens S&P 500 er brukt for amerikanske aksjer. Tallene er ikke justert for skatt og inflasjon. Det er heller ikke tatt hensyn til årlig forvaltningskostnad i aksjefond. Dette kan imidlertid gjøres svært billig ved kjøp av indeksfond.
Tipping og pengespill:
Nordmenn spilte for om lag 45 milliarder på pengespill i 2014. Av dette gikk brorparten gjennom de to statlige spillselskapene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, med en samlet bruttoomsetning på 30,6 milliarder kroner (hhv 26,9 og 3,7 milliarder kroner). I tillegg estimerer Lotteritilsynet at opptil 15 milliarder kroner gikk til utenlandske spillselskaper gjennom pengespill på nettet.
En god del av tippepengene blir betalt tilbake i form av gevinster. Dessuten inkluderer tallene over også gjenspill av premier. Netto spilleomsetning, altså det reelle tapet til norske tippere, lå totalt på rundt 9 milliarder kroner i fjor.
Fordelingen av de 9 milliardene er slik:
- Norsk Tipping: 6,7 milliarder kroner (Kilde: Kommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl i Norsk Tipping AS).
- Norsk Rikstoto: 1,1 milliarder kroner (Kilde: Årsrapport Norsk Rikstoto).
- Utenlandske spillselskaper: Ca. 1,2 milliarder kroner (Kilde: Seniorrådgiver Rune Timberlid i Lotteritilsynet).
– Mange argumenterer med at penger de bruker på Lotto og andre pengespill går til underholdning. Det som er sikkert er at dette er kostbar underholdning, dersom vi regner på alternativet hvor pengene heller plasseres i aksjer og fond, sier Karl Oscar Strøm.
For omtrent 2,1 millioner nordmenn har spillekort hos Norsk Tipping. Av disse var det 1 857 280 som spilte en eller flere ganger i 2014. Tallet på nordmenn som kun spilte via utenlandske nettspillselskaper er estimert til 200 000, ifølge seniorrådgiver Rune Timberlid i Lotteritilsynet. Hvor mange som tippet på hester gjennom Norsk Rikstoto, og som ikke inkluderes i gruppene over, er ikke offentlig kjent.
– Nesten halvparten av Norges befolkning satset penger på et eller flere spill i fjor. I gjennomsnitt satset vi 18 000 kroner på Lotto, poker, tipping, hest etc. Dette tilsvarer 1500 kroner i måneden eller 375 kroner i uken. Noen tippet selvfølgelig for mye mer og andre for mindre, men det handler bare å sette ting i perspektiv, sier Karl Oscar.
Kilder: Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og Lotteritilsynet.
Tall fra Verdipapirfondenes Forening (VFF):
Norske personkunder hadde ved inngangen til september 167,8 milliarder kroner investert i verdipapirfond, hvorav 98,9 milliarder kroner i aksjefond, 34,7 milliarder kroner i kombinasjonsfond og 32,1 i rentefond.
Videre viser statistikken fra Verdipapirfondenes Forening (VFF), at vi har nettotegnet (alle kjøp med fratrekk for alle innløsninger) fondsandeler for 8,2 milliarder så langt i år. Nettotegningen de siste fem hele kalenderårene (2009-2014) har i gjennomsnitt vært på 4,4 milliarder kroner per år.
Alt dette fordelt på 1 494 000 kundeforhold. I og med at dette både inkluderer personer som har flere kundeforhold, samt at noen går som nominee, er ikke dette et helt treffsikkert tall. I mai gjennomførte derimot VFF sin årlige befolkningsundersøkelse, og der svarte 31 prosent at de eier verdipapirfond. Kun personer over 18 år deltok i undersøkelsen.
– Det er rundt 30 prosent av Norges befolkning som i gjennomsnitt har spart 4000 kroner i året i verdipapirfond de seneste årene. For det første er det en lav andel av befolkningen som sparer i fond, men like interessant er det å se at vi totalt satser ti ganger (4,4 mrd kr VS 45 mrd kr) så mye på pengespill hvert år, sier Karl Oscar.
Pensjonsparadokset:
Norsk Finansbarometer er en årlig undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i samarbeid med Finans Norge. Respondentene blir blant annet spurt om ny folketrygd og pensjonsreform har bidratt til at dem selv sparer penger eller planlegger å spare til alderdommen.
I 2015 svarte 47 prosent nei på dette spørsmålet.
– Selv om det er en nedgang på rundt 10 prosentpoeng fra de foregående 5-6 årene, er dette tallet fortsatt veldig høyt, sier Karl Oscar.
Av de som 53 prosentene som svarte at de sparer eller planlegger å spare, oppga hele 76 prosent at de hovedsakelig sparer på bankkonto.
– Dette betyr at halvparten av Norges befolkning ikke sparer til alderdommen selv, og at flertallet av den andre halvdelen sparer feil, sier Karl Oscar.
Så kommer paradokset: I undersøkelsen er det nemlig svært mange som oppgir at de ikke vil akseptere noe særlig nedgang i inntekten ved overgang fra yrkeslivet til pensjonisttilværelsen.
32 prosent oppgir nemlig at de ikke er villig til å gå ned mer enn maksimalt 20 prosent i lønn som pensjonister. I tillegg svarer 24 prosent at de ikke er villig til å gå mer enn 30 prosent.
– Her er det noe som ikke henger på greip. Enten lever nordmenn i en drømmeverden hvor de tror at ting skal ordne seg av seg selv, eller så har de ikke helt skjønt at de i et så langt tidsperspektiv bør spare i aksjemarkedet, sier Karl Oscar.
– Hvis noen argumenterer med for dårlig råd eller at aksjemarkedet har for høy risiko, og samtidig tipper Lotto, er det bare å se på grafene som viser historiske resultater av de to, avslutter Karl Oscar.
Kilde: Norsk Finansbarometer 2015. 3166 intervjuer ble gjennomført i uke 2 og 3 2015, blant befolkningen 18 år+.
Toppbilde: Faksimile VG 16. november 2015
