Bjørn Erik Sættem
Over en halv million nordmenn betaler fortsatt høye gebyrer på gamle pensjonskapitalbevis. Dette er offentlig ansatte, studenter, hjemmeværende, og ikke minst alderspensjonister, som ikke har fått Egen pensjonskonto. Nordnet og Forbrukerrådet ønsker regelendringer.
Dette innlegget er skrevet av Tommy Dilling, daglig leder i Nordnet Livsforsikring, Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet og Anders Skar, daglig leder i Nordnet Norge(bildet over).
Finansbransjen, forbrukermyndighetene og finansdepartementet er samstemte om at innføringen av Egen pensjonskonto i februar 2021 har vært en suksess. Pensjonskundene har fått mer pensjon for pengene (pga lavere kostnader når pensjonskapitalbevis ble flyttet inn på Egen pensjonskonto, samt økt konkurranse), bedre oversikt over samlet pensjonskapital, økt valgfrihet og økt bevissthet omkring pensjonssparing.
Nå mener Nordnet og Forbrukerrådet at det er på tide å ta neste steg – å innlemme frittstående pensjonskapitalbevis i Egen pensjonskonto. Dette krever en forklaring.
Saken er for øvrig omtalt i Finansavisen i dag (les webartikkel bak betalingsmur). Se faksimile under. På bilde under (f.v.): Bjørn Erik Sættem, Tommy Dilling og Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.
Pensjonskapitalbevis belastes høye kostnader
Over en halv million nordmenn eier over én million pensjonskapitalbevis-avtaler til en verdi av over 50 milliarder kroner. Eierne er alderspensjonister, ansatte i offentlig sektor, studenter, hjemmeværende, næringsdrivende samt nordmenn som bor i utlandet. Disse gruppene har ikke en Egen pensjonskonto, siden de for tiden ikke jobber i en bedrift med innskuddspensjon. De har dermed ikke fått bli med på «pensjons-festen» de siste to årene. De nyter ikke godt av høy konkurranse med tilhørende lave kostnader i bedriftens innskuddsordninger, men belastes høye administrasjons- og forvaltningskostnader hos de store pensjonsleverandørene.
Pensjonskapitalbevis er nemlig et eget produkt, med egen prisliste. Og de tradisjonelle pensjonsleverandørene vet å ta seg betalt av lojale (sløve?) kunder. I markeder med lav konkurranse vil som regel kostnadene være høye. Tabellen i slutten av dette innlegget viser at årlige totale kostnader i et pensjonskapitalbevis med en saldo på 100.000 kroner er over dobbelt så høye som kostnadene på en selvvalgt Egen pensjonskonto, forutsatt billigste investeringsvalg (globalt indeksfond). Er saldoen kun 10.000 kroner, kan kostnadene være over 10 ganger så høye, og summere seg til mellom 2 og 5 prosent årlig!
Mulig løsning
Ved å la disse frittstående pensjonskapitalbevisene bli en del av Egen pensjonskonto-ordningen kan disse pensjonskundene spare anslagsvis 200 millioner kroner i året, ifølge beregninger fra Nordnet. (Anslaget er basert på at frittstående pensjonskapitalbevis utgjør ca 53 mrd kr, ifølge tall Nordnet har innhentet fra Finans Norge. Finansdepartementet anslo at den opprinnelige besparelsen ved innføringen av EPK var på 800 mill kr årlig – et regnestykke som var basert på at summen av innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis var 200-250 mrd kr i 2017-18. ¼-del av denne antatte besparelsen er ca 200 mill kr årlig.)
Første steg er å inkludere de frittstående pensjonskapitalbevisene i Pensjonskontoregisteret, som er den nye og førsteklasses infrastrukturen som ble bygget ved etableringen av Egen pensjonskonto. Da blir flyttingen av pensjonskapitalbevis mellom de ulike pensjonsleverandørene mye raskere, samt at det blir mye lettere for pensjonskundene gjøre flyttejobben. Da vil kundene enkelt kunne se hvilke pensjonskapitalbevis som kan flyttes, og flytte disse ved få tastetrykk på pensjonsleverandørens nettside.
Steg to er å «døpe om» PKB til «selvvalgt Egen pensjonskonto». Da vil kostnadene automatisk gå ned. Det skyldes at de store pensjonsleverandørene har lavere kostnader for selvvalgt Egen pensjonskonto enn for pensjonskapitalbevis. De mindre utfordrer-aktørene har derimot like kostnader på disse to produktene.Det er påfallende at de store livselskapene har administrasjonsgebyr på pensjonskapitalbevis, men ikke på selvvalgt Egen pensjonskonto, når begge er individ-produkter. Produktegenskapene til disse to produktene er jo egentlig de samme, bortsett fra at «selvvalgt Egen pensjonskonto» mottar månedlige innskudd, noe et pensjonskapitalbevis ikke gjør.
PS: Allerede i dag kan eierne av frittstående pensjonskapitalbevis slå de sammen for å spare kostnader. Man kan også flytte pensjonskapitalbevis til Nordnet eller til en annen pensjonsleverandør. På denne siden kan du flytte pensjonskapitalbevis til Nordnet.
Finansdepartementet: Ingen planer om å endre reglene
Saken er omtalt i Finansavisen i dag (se faksimile over). Skal man tolke disse uttalelsene er det en lang vei å gå for å få en regelendring. Finansdepartementet ved statssekretær Jakob Bjelland (Sp) uttaler til avisen at departementet ikke har planer om å endre disse reglene.
Bransjeorganisasjonen Finans Norge uttaler at de mener at det i dag ligger til rette for et velfungerende flyttemarked og konkurranse i markedet for pensjonskapitalbevis.
Pensjonistforbundet er imidlertid mer positiv til endringer. Forbundet uttaler at de gjorde en gjennomgang av fondene i standardporteføljene i pensjonskapitalbevisene for noen år siden, som viste at det med få unntak tas relativt høye forvaltningsgebyr, og at prisen for kunden nesten hadde blitt halvert hvis man hadde gjort et eget fondsvalg og satt sammen nøyaktig den samme porteføljen som standardporteføljen. At en så lav andel av kundene tar aktive valg av pensjonsleverandør eller fond, taler for at vi bør ha gode standardløsninger for de som ikke har interesse av eller kompetanse til å foreta egne fondsvalg eller slå sammen pensjonskapitalbevis, uttaler Sindre Farstad, seniorrådgiver pensjon i Pensjonistforbundet til avisen.
Litt mer om kostnadene i pensjonskapitalbevis
Pensjonskapitalbevis (PKB) er et eget produkt, med egen prisliste som alle kan se på Finansportalen. Det er interessant og relevant å sammenligne denne prislisten med prislisten for Selvvalgt Egen pensjonskonto (Selvvalgt EPK). Det har vi gjort i tabellen under.
I tabellen vises totale kostnader (forvaltningskostnader pluss eventuelt administrasjonsgebyr) for billigste investeringsvalg (globalt indeksfond) for selvvalgt EPK og pensjonskapitalbevis for en kunde med en saldo på hhv 10.000 kroner og 100.000 kroner. Gjennomsnittlig saldo på et frittstående pensjonskapitalbevis er ca 50.000 kroner.
Selskaper som er markert med grønn farge er de som har samme pris på selvvalgt EPK og pensjonskapitalbevis. Ikke overraskende er dette utfordrerselskapene Kron, Nordnet og Duvi samt arbeidstaker-avtaler via selskapene Danica, Sparebank1 og Nordea.
Selskaper som er markert med rød farge er de som har en høyere pris på PKB enn på Selvvalgt EPK. Du får ikke premie for å gjette at dette er de tradisjonelle pensjonsleverandørene med en stor portefølje med pensjonskapitalbevis – som de har meget god inntjening på.
Grunnen til at det er så stor kostnadsforskjell i prosent på en liten PKB-avtale på 10.000 kroner og en større avtale på 100.000 kroner, skyldes administrasjonsgebyret, som gjerne er et fast beløp på f eks 557 kroner (0,01 G) per avtale, med grense for maksimal prosentsats, hvor DNB og Storebrand har et tak på maks én prosent og for eksempel Gjensidige har et tak på hele 6 prosent.
Kilde: Finansportalen – per 24.3.23
PS: Merk at de aller fleste PKBene står i en alderstilpasset pensjonsprofil (og ikke i et globalt indeksfond), og har dermed høyere kostnader enn de som er vist i tabellen. Typisk er forvaltningskostnadene i en slik alderstilpasset pensjonsprofil rundt 1 % per år i et pensjonskapitalbevis. For eksempel har DNB Pensjonsprofil 80 en årlig forvaltningskostnad på 1,05 %, pluss et årlig administrasjonsgebyr på inntil 400 kroner per avtale. Storebrand Offensiv Pensjon har en årlig forvaltningskostnad på 1,1 %, pluss et årlig administrasjonsgebyr på inntil 400 kroner per avtale. (Den samme Storebrand Offensiv Pensjon-profilen på Selvvalgt EPK koster 0,90 % i forvaltningskostnad, og har 0 i administrasjonsgebyr.) Kostnadene på de ulike spareprofilene finner du ved å trykke på fliken “Alle spareprofiler” på pensjonskapitalbevis-siden på Finansportalen.no.
