Hver fjerde rettede emisjon kombineres med låneavtaler – grisete

Dette er et blogginnlegg som spiller videre på dagens sak i DN. Detaljer om hver enkelt emisjon vil også vedlegges i bunnen av saken.

Stadig flere rettede emisjoner kombineres med låneavtaler mellom deltakerne og selskapet/tilrettelegger. Så langt i år har 61 selskaper gjort en rettet emisjon og i 23 prosent av disse tilfellene så tilbys dessuten alle som tegner seg en låneavtale og umiddelbar levering av aksjer.

Når det gis rabatt i den rettede emisjonen og aksjene gjøres tilgjengelig umiddelbart vil det tiltrekke seg flere kortsiktige spekulanter og aksjeflippere, som egentlig har liten eller ingen interesse i å delta som langsiktig eier i selskapet.

Nordnet mener dette er en svært uheldig praksis, som bidrar til ytterligere forskjellsbehandling, og som dessuten reduserer sannsynligheten for reparasjonsemisjon, siden dette skaper kunstig høyt salgspress i aksjen i kjølvannet av den rettede emisjonen.

Som vi har skrevet om her på bloggen tidligere: Hovedregelen er at selskapet skal henvende seg til eksisterende aksjonærer ved en fortrinnsrettsemisjon ved behov for kapital. Som unntak kan selskapene fravike likebehandling, og i stedet gjøre en rettet emisjon dersom den er saklig begrunnet i utstedernes og innehavernes felles interesser.

Hvilke aksjonærkvaliteter?

Ved en rettet emisjon kan selskapet henvende seg til eksisterende aksjonærer eller nye investorer. I tilfelle selskapet henvender seg til nye investorer, heter det at disse skal besitte «aksjonærkvaliteter» som bidrar til å styrke selskapet på lengre sikt.

«Aksjonærkvaliteter» kan ifølge Oslo Børs sitt børssirkulære være strategiske og finansielt sterke investorer som kan bidra ved fremtidig kapitalbehov, eller strategiske allianser.

Eksempler på rettede emisjoner hvor eksterne investorer med «aksjonærkvaliteter» inviteres kan være John Fredriksen som kom inn som aksjonær i Norwegian, eller FLYR sin strategiske allianse med TV2, hvor de mottok reklame og eksponering i bytte om eierandeler i selskapet.

Å henvende seg til nye investorer, som kun innehar en ambisjon om å dumpe aksjer fra en rettet emisjon i markedet så raskt som mulig, kan vanskelig argumenteres i forhold til Oslo Børs sine retningslinjer å inneha «Aksjonærkvaliteter».

En praksis som legger til rette for dumping aksjer, og som blir stadig mer utbredt, er at selskapene gjør aksjer tilgjengelig for utlån umiddelbart for et utvalg eller alle investorer som deltar i en rettet emisjon.

De nyutstedte aksjene i en rettet emisjon har levering fram i tid, men for investorer som deltar så inngås en låneavtale med selskapet/tilrettelegger for umiddelbar levering. Av de 61 rettede emisjonene på Oslo Børs så langt i år så har 23 prosent av disse en setup hvor deltagerne i den rettede emisjonen får låne aksjer ifm at de tegner seg.

Hvor store disse og hvor mye av den rettede emisjonen disse låneavtalene omfatter varierer fra case til case. I enkelte tilfeller så gjøres til og med alle aksjer som utstedes i den rettede emisjonen tilgjengelig via en låneavtale umiddelbart.

Det er vanskelig å se for se at disse investorene som tegner seg i en rettet emisjon og som krever aksjene levert umiddelbart via en låneavtale har andre hensikter enn å utnytte rabatten de har fått, og forsøke å dumpe disse aksjene i markedet så raskt som mulig. Dette mener vi er en grisete praksis.

Selskapet og styrene er trolig interessert i langsiktige eiere som har tro på deres forretningsmodell og evne til å skape verdier i fremtiden. Disse «nye aksjonærene med låneavtale» representerer neppe dette.

Denne praksisen er også svært uheldig siden den påvirker mulighetene for aksjonærfelleskapet å få reparert skadene og utvanningen som skjer via en rettet emisjon. Desto mer av den rettede emisjonen som kombineres med låneavtaler for umiddelbar levering, desto større salgspress skapes i aksjen i etterkant av den rettede emisjonen. Dette øker igjen sannsynligheten for at aksjekursen til og med faller under emisjonskursen, og bidrar til at de ofte foreslåtte og tiltenkte reparasjonsemisjonene avlyses. Dette skjer som følge av et kunstig høyt salgspress i aksjen.

Trippel forskjellsbehandling

Praksisen med utlån av aksjer bidrar til trippel forskjellsbehandling. I første omgang forskjellsbehandler selskapet ved å ikke gjøre en fortrinnsrettsemisjon. Deretter forskjellsbehandler man deltagerne i den rettede emisjonen. Til slutt bidrar ofte det kunstige salgspresset til at reparasjonsemisjonen blir kansellert og eksisterende aksjonærer gis ikke mulighet til å reparere noe av skadene ved manglende likebehandling.

Det som verre er, og her kan også private aksjonærer skylde seg selv, er at mediene ofte skriver med store overskrifter at nå er bjellesau X og bjellesau Y aksjonær og har tegnet seg i selskapets emisjon. Dette bidrar (dessverre) til økt tro på selskapet og flere private investorer fristes til å kjøpe aksjen. Problemet er bare at når dette står på trykk så har bjellesauene kastet kortene og allerede solgt seg ut for lenge siden.

Vi mener praksisen med låneavtaler og umiddelbar levering av aksjer i forbindelse med rettede emisjoner er kritikkverdig og bør forbys. Praksisen strider både mot Oslo Børs sine retningslinjer knyttet til «Aksjonærkvaliteter», samt mot likebehandlingsprinsippet og er ødeleggende for muligheten for reparasjonsemisjon.