Hva er pris/bok på Oslo børs nå og historisk?

Selv om pris/bokførte verdier kun er en komponent i en analyse, er dette ofte en multippel som kan gi oss en pekepinn på om et verdipapir eller en børs er billig eller dyr. I dette innlegget har jeg samlet 13 års data for de bokførte verdiene på Oslo Børs og hva børsen for øyeblikket er verdsatt til.

I likhet med en enkeltaksje kan pris/bok også benyttes når man ser på hele markedet eller en børsindeks. Tidligere har kjente personligheter som Peter Hermanrud og Arne Fredly snakket om pris/bok på Oslo Børs-indeksen. Disse har påpekt at Oslo Børs med pris/bokførte verdier under 1,5 defineres som billig, mens en pris/bok på 2,1 regnes som dyrt. Ifølge teorien vil de som kjøper aksjer når Oslo Børs er verdsatt i intervallet 2,4-2,7 garantert tape penger de påfølgende årene. Hvis man kjøper aksjer på Oslo Børs til 2,7 ganger bokførte verdier, estimeres det at man vil oppleve en negativ avkastning på 40-50 prosent de påfølgende årene.

Til forskjell fra andre har jeg ikke ekskludert bransjer og selskaper fra beregningen. Her får man bokførte verdier for alle de 67 selskapene på OSEBX-indeksen.

Les mer om hvordan man regner ut pris/bok her.

Pris/bok er, som nevnt tidligere, kun en komponent som må sees i en større sammenheng når man verdsetter verdipapirer. Sektorsammensetningen er også svært viktig når det gjelder nyttelsesgraden av multippelen. Oslo Børs har, med sin sykliske sammensetning, vist seg å være godt egnet for pris/bok-multippelen, mens teknologitunge Nasdaq ikke vil ha samme nytte av denne multippelen. Enkelt forklart skyldes dette forskjellene mellom selskapene. Et teknologiselskap har svært få fysiske eiendeler på balansen sin, mens et industriselskap vil ha mye av dette.

Et eksempel her er Netflix versus Norsk Hydro. I Netflix er det stort sett humankapital, teknologi og eksterne avtaler som skaper verdi. I Norsk Hydro er man avhengig av store maskinparker, anleggsmidler, lagerbygg og innsatsfaktorer. Dette er mye enklere å vurdere med en reell verdi i en balanse, enn for eksempel hva en spesifikk ansatt bidrar med i Netflix. Derfor bør man kun vurdere pris/bok i sammenheng med hvilken sektorsammensetning en børs har.

Historisk bokførte verdier og dagens verdi

Tar vi utgangspunkt i at Oslo Børs er «billig» ved 1,5 og dyr ved >2,1 vil vi kunne lage et pris/bok bånd. Over tid vil man se at børsen har en tendens til å korrigere ganske likt med dette båndet. Er børsen for dyr, er det nært forestående at vi vil få en korreksjon, og er børsen «billig» vil det være et godt tidspunkt å kjøpe. 

Grafen ovenfor forteller nettopp det jeg forklarer over. Når bokførte verdier overstiger 2,1, som er markert med en rød linje, er børsen dyr. Det er også interessant å merke seg at kursene ikke lenger holder seg nær den røde linjen, noe som indikerer at markedet faktisk mener at børsen er for «dyr» på disse nivåene. Derimot ser man at børsen i lange perioder ligger rundt den grønne linjen, der de bokførte verdiene er 1,5. Dette skjer hovedsakelig i perioder med usikkerhet og dårlige tider, men det er tydelig fordeler ved å kjøpe aksjer når børsen nærmer seg disse nivåene. Mellom dette båndet er det en differanse på 40 prosent, og som man ser så kan man ved å ha litt perspektiv bruke denne modellen til å gjøre gode indekskjøp, for eksempel gjennom fond. Siden dette er en bred indeks, vil et hvert selskap leve sitt eget liv. Noen selskaper er dyre på bokførte verdier, noen er billige. Totalt sett er sammensetningen av Oslo Børs imidlertid gunstig for å forstå hvordan verdsettelsen av børsen er.

Per i dag er Oslo Børs priset til 1,6 ganger bok. Dette begynner faktisk å bli relativt billig hvis vi kun vurderer multippelen isolert sett. Hovedårsakene til at multippelen ikke er høyere, kan oppsummeres i tre faktorer:

• For det første har selskapene over lang tid tjent betydelig mye penger, men Oslo Børs har vært omtrent uendret det siste året.

• Equinor utgjør nesten en tredjedel av vekten på børsen, og selskapet har generert ekstremt store inntekter det siste året, noe som bidrar til å holde de bokførte verdiene nede.

• Med et så stort antall selskaper inkludert i Oslo Børs-indeksen, vil det være betydelige variasjoner. Det siste året har blant annet shipping- og banksektoren vært lønnsomme, noe som har ført til betydelige oppjusteringer av de bokførte verdiene. Spørsmålet er om dette vil vedvare for sykliske bransjer. Vi ser nå at oljeprisen har falt betydelig gjennom året, og det kan være nødvendig å justere verdiene nedover ved neste kvartalsrapportering.

Hva kan vi konkludere med?

Det er vanskelig å komme med en kategorisk konklusjon om hvorvidt Oslo Børs er dyr eller billig basert på en enkelt faktor. Samtidig viser denne 13 år lange dataserien at man absolutt ikke tar feil ved å kjøpe aksjer når bokførte verdier ligger rundt 1,5 ganger bok. Det er imidlertid viktig å merke seg at når bokførte verdier overstiger 2 ganger bok, er det stor sannsynlighet for en nedgangsperiode i etterkant. Per i dag befinner vi oss nær det som kan betraktes som en “billig børs”, men vi må huske at vi har hatt svært gode tider som kan føre til at de bokførte verdiene nå muligens blir justert nedover.