Richard Paulsen
Øystein Stray Spetalen langer i dag ut mot grådige ledere, uten aksjer, som beriker seg på aksjonærenes bekostning. – “Innføringen av corporate governance har skapt en eksplosjon i kostnader til rådgivere og ledelse”. Sier han. Det er nok riktig, og siden årtusenskiftet har vi sett til dels groteske eksempler på hvordan svak eierstyring har ført til at ledelse kan unne seg goder og lønnspakker, uten at dette har ført til større produktivitet.
Jeg tenkte det kanskje var nyttig å rydde litt opp i begrepene. Corporate Governance er et samlebegrep på en styremåte som regulerer de ulike interessepartene. Enten det er aksjonærer, styret, administrerende direktør, debitorer eller leverandører.
Hovedprinsippene er som følger:
- Lik behandling av alle aksjonærer. Det betyr å oppfordre til at alle kommer med innspill på en åpen generalforsamling, og legge til rette for at alle stemmer over styresammensetningen
- Respektere alle interesser knyttet til selskapet. Enten det være seg ansatte, leverandører, kunder og deres juridiske forpliktelser i så henseende.
- Styrets rolle. Det må bestå av mange nok personer til å dekke et bredt kunnskapsfelt, og kunne utfordre ledelsen til å yte maksimalt. I tillegg skal de være uavhengige.
- Transparens og offentliggjøring. Rollene til styret og ledelsen skal være klart adskilt og definert. Slik at aksjonærene vet hvem de skal holde ansvarlig. I tillegg skal alle interesseholderne få vite relevant informasjon på samme tid.
Jeg forstår hvor Spetalen vil, og synes selskaper med en dominerende eier eller aktiv ledelse med store deler av formuen sin bundet opp i caset, er mest spennende. Aktive eiere pleier å være kostnadsfokuserte og ta de riktige grepene slik at resten av aksjonærene nyter godt av overskuddet. Ta. f.eks John Fredriksen. Han dominerer og er aktiv, men sørger for at medaksjonærer får være med på lave emisjoner, og delta likt i utbytter. Han sparker også ledelsen når de ikke fungerer.
Spetalen kritiserte Kjell Almskog for åpen mikrofon i 2001, for at han hadde norges største lønnspakke, men eide ingen aksjer av betydning i Kværner. Et selskap i økonomiske problemer. Enden på visen ble at Kjell Almskog kjøpte aksjer i Kværner for 60.000 kroner, noe som alternativt kan ses på som å vise Spetalen fingeren.
