Tenke sjæl?

John Fredriksen, Olav Thon og Kjell Inge Røkke har én ting til felles. De har ikke skapt sine formuer ved å investere i børsindekser.

Noen må ta aktive investeringsbeslutninger for at finansmarkedene skal fungere. Så alle kan ikke surfe på markedsutviklingen i passivt forvaltede indeksfond. Noen må rett og slett tenke sjæl.

Jeg har ingenting imot indeksfond. Det kan være fornuftig å investere i aksjeindekser, særlig når investeringsuniverset omfatter et stort antall selskaper.

Men like fullt må noen etablere og utvikle de selskapene som summerer til innholdet i en eller flere børsindekser.

Aksjeindekser er som oftest konstruert slik at de gjenspeiler verdiutviklingen i de mest verdifulle selskapene på en børs. Dette er selskaper som over tid har skapt verdier for sine eiere.

Det er med andre ord først når børsselskaper har nådd en viss størrelse, at de kvalifiserer som mulige bestanddeler i aksjeindekser. Og når et selskap eventuelt blir inkludert i et indeksutvalg, vil indeksfondene kjøpe selskapenes aksjer i bøtter og spann.

Beslutningskriteriet er enkelt: aksjebeholdninger skal ha samme andeler i indeksfond som det de har i aksjeindeksene som følges.

Mange muligheter

Vi som forvalter fond basert på såkalt aktive investeringsmandater, kan ha ulike investeringsmål. Mange av oss har dessuten svært ulik tilnærming til det å realisere våre målsettinger.

Mens noen forvaltere følger markedsutviklingen fra minutt til minutt og handler et stort antall aksjer hver eneste dag, velger andre å holde på sine porteføljeselskaper i årevis.

Og mens noen forvaltere velger å konsentrere porteføljene i et begrenset antall selskaper, velger andre å spre tilgjengelig kapital på flere hundre selskaper.

Det finnes fond med begrenset geografisk eksponering og fond som investerer globalt. Det finnes fond som kun investerer i utvalgte bransjer. Det finnes fond som bare investerer i små selskaper, store selskaper og «grønne» selskaper… Det finnes i det hele tatt fond for nær sagt enhver smak og for alle som ønsker å eksponere sparekapital i finansmarkedene.

Bevisste valg

Jeg forvalter tilgjengelige midler i aksjefondet Landkreditt Utbytte med sikte på å maksimere fondets risikojusterte avkastning. Landkreditt Utbytte er eksponert i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs.

De siste fem årene har fondet levert 16,9 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning. Og gitt ved det statistiske måltallet volatilitet (et mål på kurssvingninger) er risikoen i fondet beregnet til 7,5 prosent, målt over den samme femårsperioden. Oslo Børs Fondsindeks har til sammenligning økt 13,5 prosent per år med en volatilitet på 10,4 prosent i den samme femårsperioden.

Hvis du har ambisjoner om å bli like rik som John Fredriksen, må du nok ta en god del mer risiko enn det du finner i Landkreditt Utbytte. Fondet har heller ikke til hensikt å følge den generelle verdiutviklingen på børsen; rundt regnet tre fjerdedeler av kapitalen i fondet er nå investert i selskaper som ikke inngår i Oslo Børs Fondsindeks.

Hvis du derimot ønsker å ta del i den langsiktige verdiskapingen som finner sted i norske foretak som er lønnsomme og betaler utbytte – og som forventes å levere god risikojustert avkastning fremover – kan Landkreditt Utbytte være et aktuelt investeringsalternativ.

Forvaltningen av fondet er tuftet på en tro på at det gir mening å tenke sjæl; at gode vurderinger og bevisste valg over tid skal skape attraktiv risikojustert avkastning til andelseierne.

Avkastningstallene er oppdatert per 11.06.2018. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning, som blant annet vil avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Fondets avkastning kan bli negativ som følge av kurstap.

Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer