#pengepodden - «Orakelet» Jon Gunnar Pedersen om oljefondet og fremtiden

I denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik besøk av Jon Gunnar Pedersen, direktør i Arctic Securities. Jon Gunnar er av Kjell Inge Røkke blitt kalt en «bauta» og «en usannsynlig intelligent og reflektert sjel». Tema er langsiktige perspektiver, geopolitikk og rammebetingelser som vil påvirke alle som sparer og investerer – både private investorer og institusjonelle investorer som oljefondet.

Jon Gunnar satt i det såkalte Sverdrup-utvalget, som i fjor overleverte NAU-rapporten med tittelen «Fondet i en brytningstid — Statens pensjonsfond utland og endrede økonomiske og politiske utviklingstrekk».

I innledningen snakker de litt om historien til oljefondet, som i dag utgjør ca 15.000 milliarder kroner – over 2,5 millioner kroner per nordmann.

Bjørn Erik lister opp tre hovedutfordringer for fondet på lang sikt, som diskuteres videre: Internasjonalt samarbeid/ globalisering, Klima- og miljøutfordringer samt Krig og energikrise.

Internasjonalt samarbeid, geopolitikk og globalisering i revers

(fra 12:18) Norge og verden har nytt godt av økt internasjonalt samarbeid, handel og globalisering i flere tiår. Dette la grunnlaget for et sterkt økonomisk oppsving kombinert med lav inflasjon. Nå er dette i ferd med å gå i motsatt retning. Konfliktnivået i internasjonal politikk er økende. Vi opplever mer proteksjonisme. Den politiske rivaliseringen, spesielt mellom USA og Kina, er økende. Hør Jon Gunnars betraktninger rundt dette.

Klima- og miljøutfordringer

(fra 25:06) Klimagassutslipp har fortsatt å øke og biologisk mangfold er kraftig redusert. Klimaendringene har allerede stor direkte betydning for global økonomi og samfunn. Vi står foran en betydelig omstilling fra fossile energikilder til fornybare. Hvordan skal oljefondet og private sparere og investorer ta hensyn til klimarisiko når de gjør langsiktige investeringer, spør Bjørn Erik.

Krig og energikrise

(fra 31:36) I Europa er det krig og energikrise. Russlands invasjon av Ukraina innebærer et dramatisk og brutalt brudd med etterkrigstidens internasjonale orden og medfører en akutt og dyptgripende krise både for Europa og det internasjonale systemet, står det i rapporten. Hvordan bør man se på krig og energikrise med investor-øyne?

Avkastningsforventninger fremover

(fra 36:04) Fondets avkastning har vært god siden oppstart. Fra etableringen i 1998 og frem til første halvår 2023 har fondet hatt en årlig nominell avkastning på 5,99 prosent. Realavkastningen har vært på 3,72 prosent. Den gode avkastningen tilskrives blant annet gunstig utvikling i verdensøkonomien med høye selskapsoverskudd, samt en lang periode med fallende rentenivå.

Vi ser i dag at mange av utviklingstrekkene som var særlig gunstige for oljefondet kan være i ferd med å reverseres. Dette vil få konsekvenser for økonomisk vekst og fondsavkastning, står det i rapporten. Dette indikerer at vi må forvente lavere avkastning fra oljefondet – og fra våre egne private sparepenger – de neste tiårene, spør Bjørn Erik.

Mulige endringer i investeringsstrategien til NBIM

(fra 46:56) Investeringsstrategien i oljefondet har endret seg underveis. Aksjeandelen har gått fra null ved oppstarten av fondet i 1996 til 20 til 40 til 60 til 70 prosent, som ble besluttet i 2017. NBIM har innført nye krav for ekskludering, nye krav for å ta klimahensyn, etc..

Hvilke andre endringer kan være fornuftig? Bør aksjeandelen vøre høyere eller lavere enn 70 prosent? Bør fondet få lov til å investere i PE / ikke børsnoterte selskaper? Er det et problem at enkelte myndigheter og investorer tror at oljefondet er et politisk verktøy, er spørsmål som diskuteres.

Bjørn Erik synes denne rapporten i stor grad er dyster lesning. Mange trusler, få muligheter og få optimistiske prognoser. Hvor er lyspunktene i rapporten, spør Bjørn Erik. Jon Gunnar parerer med at Norge har ressurser til å takle de fleste utfordringer, at Norge fremdeles har en sterk posisjon innenfor energiproduksjon (både fossil og fornybar), ny teknologi (AI) som kan øke produktivitet og økonomisk vekst samt at helse og omsorgssektoren vil vokse mye.