#pengepodden – Inflasjon: Bra for låntakere, kjipt for sparekunder

I denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik besøk av Gisle Natvik, professor i samfunnsøkonomi på BI. Tema er inflasjon og renter – og hvordan høy inflasjon påvirker alle investeringer, lån og beslutninger vi gjør.

Mange av oss har aldri opplevd tider med høy inflasjon. Sist gang inflasjonen var over 5 % var på første halvdel av 90-tallet, altså for 30 år siden! På 70- og 80-tallet lå inflasjonen i Norge og USA på mellom 5 og 15 %. Fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til 2020-21 hadde vi stort sett lav inflasjon, nær inflasjonsmålet på 2-2,5 %, og fallende renter, både i Norge, EU og USA. Men så kom pandemien, og nullrenter ble avledet av inflasjon og renteoppgang. Hør Gisle fortelle om dette.

Hvordan tenker sentralbanksjefen i en slik situasjon – og må inflasjonen ned på inflasjonsmålet på 2,0 % før sentralbankene setter ned renten, spør Bjørn Erik.

Det er viktig å skille mellom nominelle renter og realrenter. I dag ligger 10 års realrente på amerikanske statsobligasjoner (TIPS) på rundt 2,5 %.  I perioden 2020 til våren 2022 var denne realrenten negativ, forteller Bjørn Erik.

Inflasjonen krymper lånet

Høy inflasjon er gode nyheter for dem som har gjeld, og dårlig nytt for dem som har sparepenger, har Gisle uttalt i media. Hva mener han med det?

Inflasjon har betydelige fordelingseffekter som slår ulikt ut i befolkningen. Dette diskuteres. 

Men de unge boligkjøperne følger seg ikke akkurat rikere, nå som boliglånsrenten er over 5 %… De har en stram likviditet. De positive effektene er vanskeligere å oppdage enn de negative, fordi du har fått mindre penger å rutte med akkurat her og nå.

Lønnsvekst og inflasjon diskuteres også.

Inflasjon og eiendeler

På samme måte som inflasjonen gjør gjelden mindre verdt, vil sparepengene tape verdi, i alle fall hvis de står i banken til lav rente. Hvilke eiendeler / aktivaklasser bør du sitte med dersom inflasjonen holdes høy over lang tid? 

Det naturlige svaret i følge læreboken er realaktiva – typisk råvarer, eiendom og andeler i bedrifter (aksjer, aksjefond). Disse vil som regel holde tritt med inflasjonen på lang sikt. Du skal ikke sitte med lange obligasjoner / pengekrav i nominelle verdier. Det siste året, hvor vi har opplevd høy inflasjon, har dette i stemt til en viss grad, forteller Bjørn Erik.

Bjørn Erik kommenterer også en undersøkelse fra Duke University, som er gjengitt av Pål Ringholm i juni 2021 i Finansavisen. I undersøkelsen har man sett på historisk realavkastning til ulike investeringer basert på 8 perioder med høy inflasjon tilbake til 1930-tallet. Energi og råvarer topper listen. Aksjer og obligasjoner på bunn. Bolig midt på treet, minus 2 % realavkastning.  

Bjørn Erik forteller at verdsettelsen av aksjer blir påvirket av to motstridende faktorer i perioder med høy inflasjon. Høyere inflasjon gir høyere renter, som høyere diskonteringsfaktor, som igjen gir lavere verdi på selskapenes fremtidige overskudd. Samtidig kan mange selskaper skru opp prisene på varer og tjenester med inflasjonen, og dermed ikke bli så skadelidende. Totalt vil normalt aksjer klare seg relativt bra. Men det vil være individuelle tapere og vinnere. Vekstaksjer, som har de store overskuddene langt frem i tid, vil være mest utsatt. Verdiaksjer mindre utsatt – og da særlig selskaper med prisingsmakt, som kan øke prisene med inflasjonen.

Det ert også betydelige forskjeller på timingen. I starten av en høyinflasjonsperiode vil typisk aksjer og eiendom gjøre det svakt. Når/hvis inflasjonen har stabilisert seg på et høyere nivå vil realaktiva prestere bedre, kommenterer spareøkonomen.

Til slutt spør Bjørn Erik Gisle om hvor han har investert sine egne langsiktige sparepenger.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Spotify