Richard Paulsen
NBOF arrangeres av advokatfirmaet Wiersholm. Seminaret samler alle de største innene venturekapital i Norden, der temaet er rammeverktøy, finansiering, vekst og gode idéer.
Innledningsvis får vi vite at norske venturefond har investert 40 milliarder i selskaper som har totalt 70.000 ansatte.
Hvordan fungerer venturebransjen; Helt enkelt som andre fondsbransjer. Du etablerer et managementselskap som du eier alene eller sammen med partnere. Deretter henter du investorpenger til enkeltfond, som du igjen bruker til å investere i aktuelle selskaper etter din diskresjon. Ettersom du er kjempeflink, så tar du en årlig avgift for å “forvalte” enkeltfondet, og en suksessbonus hvis du selger med gevinst. Slik tar man risiko med andres penger. En gratis call opsjon, som mange velger å kalle det. Masse oppside, null nedside.
I Sverige skjer det mye i venturebransjen, men mange start-ups og dertil børslistinger. Av de 22 selskapene som listet seg på Stockholmsbørsen i år, har venturfonde gjort en exit på 16 av dem. I Norge er tallet 2 av 12. Jeg vet sannelig ikke hvorfor norsk venturebransje henger etter, kanskje det har vært overfokus på olje/energi, mens nå er det tech som gjelder!?
Bjørn Stray, Co-Founder av Northzone Ventures, starter med å si at Northzone har europeiske ambisjoner. Hvorfor ikke verden? De har nemlig vært tidlig ute med flere store vinnere som f.eks Spotify. Stray kan fortellle at de har 560 millioner EUR under forvaltning og tar sikte på å doble dette innen to år.
Han er svært optimistisk på nordiske vekstselskaper. Volum messig mener han at UK står for 1/3 av antall start-ups i Europa, mens de nordiske landene står på 1/3. Den siste tredjedelen blir således delt mellom Frankrike, Italia, Tyskland, Spania, Polen, Øst-Europa. Det betyr at vi ligger langt frem, eller sagt på en annen måte, Sverige ligger svært langt fremme.
Så til godbitene: Bjørn Stray mener det kostnadene relatert til å få et teknologiselskap på bena, har falt 80% på ti år. Billige servere, billig teknologi, hjelpeapps og en høy hastighet på utviklingen, har ført til at du nå kan starte et virkelig spennende selskap for så lite som 100.000 EUR. Dette ville tidligere kostet 500k-1million.
Hvorfor kom den kraftige veksten i antall start-ups nå? Svaret er enkelt, det er flere mennesker online globalt og veksten i smartphones har tatt surfingen til at nytt nivå.
Philipp Moehring, sjef for Angellist i Europa, fortalte om hvordan investorer og gründere nå kan kutte ut mellomleddet. På Angellist hadde de 40.000 registrerte investorer, 1 million gründerselskap og 2 millioner unike brukere. Denne tjenesten tar sikte på å koble investorer og gründere sammen.
Det jeg synes var mest spennende var Angellist Syndicates. Det er et system der du kan invitere venner til å være med deg på en investering gjennom et syndikat. Du velger ut et selskap som kanskje har 100.000 USD i minimum investering, men har kun lyst til å investere 20.000 USD. Angellist setter da opp et juridisk selskap for deg, der folk kan co-investere. Da vil minstesummen være helt ned til 1000 USD. Hvis det går bra, og du selger posten med gevinst, får du 15% av gevinsten til syndikatet fordi du fant dealen. Igjen en måte å riske lite for mye.
Det var tilløp til latter i salen da Philipp avsluttet med å si at hele denne prosessen med å stifte/drifte et syndikatselskap, årsrapport, regnskap og avvikling kostet bare $8000 på Angellist. “Show that to your lawyer” var hans siste ord!
