Gå til hovedinnhold

Kraftig børsfall i Asia. Nikkei 225 i fokus

Japanske Nikkei 225 falt tungt mandag, noe som kan tenkes å påvirke de europeiske børsene, inkludert de nordiske, i dag. Investorer i Asia sendte for øvrig de fleste indeksene ned.

Disclaimer: Det er viktig å påpeke at denne børskommentaren er ment som generell informasjon, og skal ikke forstås som investeringsråd. Formålet er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene, for å øke forståelsen og kunnskapen om disse områdene.

Morgenrapport – mandag 11. mars

  • Vi tror Oslo Børs åpner ned -0,5%, eller innenfor intervallet [-0,9, -0,1]%.

Våre spådommer, utarbeidet klokken 07:10 i dag, baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag, deriblant S&P 500 futures som er ned 1,4 % siden Oslo Børs stengte fredag.

Wall Street

  • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -0,6 prosent i snitt fredag.
  • ETSY Inc (5,7%), Carnival Corp (4,5%), Moderna Inc (3,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Costco Wholesale Corp (-7,6%), Broadcom Inc (-7%), NVIDIA Corp (-5,5%), endte på bunn.

Blandede jobbtall (US Nonfarm Payrolls) skapte forvirring blant investorene på fredag. Nasdaq-indeksen, som steg til en ny all-time high i tidlig handel, endte til slutt ned med 1,2 prosent. Den brede og kanskje viktigste børsindeksen i verden, S&P 500, falt også med 1,2 prosent. Arbeidsledigheten steg mer enn ventet i forrige måned, delvis på grunn av betydelige nedjusteringer av tidligere tall for nye stillinger utenfor jorbrukssektoren. Dette er for øvrig gode nyheter med tanke på inflasjonspresset fremover og dermed også rentemarkedet.

Sammenhengen mellom arbeidsledighet, inflasjonspress og renter er en viktig del av økonomisk teori og praksis. Økningen i arbeidsledighet kan bidra til å dempe inflasjonspresset ved at lavere etterspørsel fra forbrukere reduserer behovet for bedrifter til å heve prisene, noe som igjen kan føre til at sentralbanker, som Federal Reserve i USA, senker rentene for å stimulere økonomisk aktivitet.

Lavere renter gjør det rimeligere å låne penger, noe som kan øke investeringer og forbruk, stimulere økonomisk vekst, og på sikt redusere arbeidsledigheten. Dette skaper en syklisk sammenheng hvor sentralbankenes rentejusteringer basert på arbeidsmarkedsforhold og inflasjonsutsikter søker å balansere økonomisk vekst, inflasjon og sysselsetting.

Asia

  • De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,6 prosent i snitt mandag morgen.

Japanske Nikkei 225 falt tungt mandag, noe som kan tenkes å påvirke de europeiske børsene, inkludert de nordiske, i dag. Investorer i Asia sendte for øvrig de fleste indeksene ned, bortsett fra i Hong Kong og Kina. Hvorvidt dette er starten på en mer volatil periode gjenstår å se.

Nedturen i Japan ble utløst av nøkkeltall som kan tvinge sentralbanken til å gi slipp på negative renter for første gang på flere tiår, noe som kan gå ut over landets store eksportbedrifter. En eventuell strategiendring fra den japanske sentralbanken, som å gi slipp på negative renter, kan markere en betydelig vending i landets pengepolitikk. Dette kan føre til styrking av yen, noe som potensielt kan gjøre japanske varer dyrere i utlandet og dermed påvirke landets eksportdrevne økonomi negativt.

For japanske bedrifter, spesielt store eksportbedrifter, kan dette medføre lavere salgsinntekter og press på lønnsomheten. Samtidig kan en slik politikkendring gjøre japanske investeringer mer attraktive ved å tilby høyere renteinntekter, noe som kan tiltrekke utenlandsk kapital. For internasjonale bedrifter som konkurrerer med japanske, kan en styrket yen gi en konkurransefordel ved at deres varer blir relativt billigere sammenlignet med japanske produkter på det globale markedet. Den fullstendige virkningen av en slik endring vil dog avhenge av en rekke faktorer, inkludert den globale økonomiske konteksten og andre lands pengepolitikk.

Renter, valuta og råvarer

  • Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 81,7 dollar per fat, ned -0,8 prosent fra fredagens nivåer. Gassprisen (Henry Hub Natural Gas) er opp 1,2 prosent i samme periode.
  • 1 USD koster i skrivende stund: 10,43 NOK; 10,21 SEK; 6,82 DKK og 0,91 EUR, mens 1 EUR koster: 11,4 NOK; 11,18 SEK og 7,45 DKK.
  • Rentekurven i USA er invertert (toårs renten, som står i 4,49 er høyere enn tiårs renten, som står i 4,07).
  • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,28 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).

Oljeprisen svekket seg markant fredag kveld, men handles fortsatt for over 80 dollar fatet. Det gjenstår å se om prisen på ‘verdens viktigste råvare’ vil holde seg på disse nivåene. OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land) og dets utvidede samarbeidspartnere, kollektivt kjent som OPEC+, har spilt en sentral rolle i å styre den globale oljeforsyningen og dermed prisingen av olje.

Gjennom historien har OPEC møtt flere kritiske faser der deres evne til å balansere oljemarkedet har blitt satt på prøve. Disse fasene inkluderer perioder med betydelig overskudd eller mangel på olje, ofte utløst av geopolitiske hendelser eller endringer i den globale økonomiske aktiviteten.

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer