Richard Paulsen
Norges største bank leverte et knallsterkt resultat i tredje kvartal. De overrasket på topplinje og bunnlinje, med et rekordsterkt resultat i inntjening per aksje. Rentenettoen var den eneste skuffelsen i forhold til hva analytikerne spådde i forkant. Kan dette være toppen?
Det er ikke så mye penger i boliglån, når yieldkurven er flat. Dette ser vi også hos DNB Livsforsikring, som det advares mot i egen rapport. Dette er dog barnemat i forhold til hva som treffer banken det neste året. Her er noen av grunnene til at jeg tror DNB topper ut før jul og vil handle mye lavere gjennom 2018.
Regulatoriske utfordringer
I 2018 kommer det tre store omveltninger for finansinstitusjoner over hele Europa. MIFID2, PSD2 og GDPR direktivet. Det spiller ingen rolle om DNB har en sterk posisjon, da alle disse er ment til å styrke kunden opp mot selskaper som nettopp DNB.
MIFID2 forandrer hvordan institusjonelle aksjekunder handler og rapporterer posisjoner. Her vil banken med beste systemet vinne kunder. DNB må sloss mot Citibank og Goldman Sachs. I tillegg må analysekorpset fakturere eget arbeidet direkte til kunden, og det spås et mannefall vi ikke tidligere har sett i ulike analyseavdelinger. Jaha, penger spart tenker du, Neihei sier kunden til å legge igjen kommisjon hos noen de ikke får analyser av, eller tilgang til management i ulike børsnoterte papirer.
PSD2 gjør at du som kunde eier din egen konto og informasjon. Det utløser at tredjeparter kan utvikle programvare koblet direkte til din bankkonto i DNB. Da kan man spørre seg hvor viktig banken blir, når ditt forhold uansett blir definert av en eller annen spareapp eller FacebookPay. Det er en grunn til at DNB satser alt på Vipps og Spare, da dette er siste bastion til å beholde kundeflowen. Ettersom disse allerede er en suksess, ser jeg kun nedside. Alle de små og store aktørene som kommer til å spise unna kundegrunnlaget skapt av DNB.
GDPR legger grunnlaget på hva selskaper kan lagre av data og hvordan dette kan brukes. Tidligere har selskaper som Facebook og DNB ikke hatt noen problemer med å bruke kundedata til å generere nye salg, ettersom det har vært vill vest tilstander, men det slutter i mai 2018. Da skal alt dette detaljreguleres og aksepteres av kunden.
MCD regulerer kredittmarkedet og vil neste år stramme inn reglene for usikret og sikret gjeld. Større del av ansvaret for dårlig lån blir lempet over på bankene. De kan late som ingenting, men bare vent til neste finanskrise når lånerisikoen øker, da vil denne reguleringen fungere som en blylodd på bankene.
Boligprisene
Vi er midt i en korreksjon for boligprisene i det sentral østlandsområdet. Lytt gjerne til de som sier at “vi kun er tilbake til nivået i fjor”, men vit at slike ting bare er støy. Ingen som har kjøpt bolig det siste året liker denne utviklingen, og på grunn av strammere boliglånsforskrifter har boligutleierne mindre kapasitet til å ta mot boliger i et fallende marked. Det neste skrittet er at bankene må beskytte låneporteføljene sine. De som hadde gunstige lån med komfortabel egenkapital, kommer ikke til å få sitte slik når egenkapitalen er borte. Da krever man større avdrag og reforhandlede avtaler. Vi er ikke helt der enda, men det er ikke under en slik trussel du skal eie norges største bank.
Teknologi
Ja, DNB har vært flinke. Banken har redusert antall filialer med 2/3 de siste årene, og satset hardt på Vipps, Spare, NXT og ulike start-ups. Her kommer de til å være aggresive i året som kommer, med flere nye lanseringer. Det kjipe er at marginene er svært små, og utviklingen koster penger. I tillegg har antall start-ups i fintechsegmentet eksplodert i Norge, samtidig som store selskaper som Facebook, Google og Amazon rykker stadig nærmere det norske markedet med sine tjenester.
Min konklusjon er at selskapet står foran utfordringen de ikke har sett tidligere. Det er ingen statlige hjelpefond eller redningsaksjoner som kan hjelpe banken ut av konsekvensene av kunderalterte EUdirektiver. Boligmarkedet er også en tung sten å vende, i all den tid det var Finansdepartmentet ved Siv Jensen som spente ben på den positive utviklinger for å hindre en boligboble. Alle faktorene jeg har nevnt er en ønsket utvikling, som DNB må bære konsekvensene av!
