Déjà vu

«Madness is rare in individuals – but in groups, parties, nations, and ages it is the rule.» -Friedrich Nietzsche

Chartet under sammenligner utviklingen på High Yield kredittobligasjoner og S&P-500. På grunn av den lave kredittratingen er High Yield obligasjoner mer lik aksjer i sin adferd enn for eksempel Investment Grade. Begge er imidlertid selskapsobligasjoner.

Finansteori forteller oss at selv obligasjoner med lav kredittrating er sikrere enn aksjer i selskapers kapitalstruktur. Hvorfor jeg presiserer «i teorien» er fordi vi i 2008 opplevde at mange selskapsobligasjoner falt mer enn aksjene i samme selskap.

Dette ble senere forklart med «panikk» og manglende likviditet. Mulig det, men for de som ble tvunget til å selge var det en meget kostbar realitet.

High Yield obligasjoner viste seg imidlertid å ha en langt mer interessant rolle forut for finanskrisen. De varslet nemlig den kommende krisen i hele åtte måneder før aksjemarkedet reagerte.

Internasjonale High Yield obligasjoner falt mens aksjemarkedet fortsatte sin oppgang. Tatt i betraktning av at andelen profesjonelle aktører i obligasjonsmarkedet er høyere enn i aksjemarkedet, var dette et klart varsel. Det burde det også når presumptivt sikrere instrumenter med samme underliggende selskap begynner å falle i verdi.

Men, som historien så mange ganger har vist, ønsker vi ikke å høre noe som kan svekke vårt håp om ubegrenset velstandsøkning. «Ekspertene» var raskt ute med bortforklaringer, noe som gjorde at de fleste fortsatte festen i aksjemarkedet.

Utfallet vet vi. Noen måneder senere hadde aksjeinvestorer verden over tapt halvparten av sine verdier. Norske investorers verdier var på det verste ned 65%. Angivelig skulle et kursfall være umulig å forutse.

Syv år senere ser vi på nytt et klart avvik mellom utviklingen i High Yield obligasjoner og aksjer.

Dette er riktignok bare et datapunkt og enkle datapunkter har lite informasjonsverdi med mindre de blir bekreftet av andre ting. Ikke desto mindre var dette i 2008 et datapunkt det skulle bli svært kostbart å ignorere.