Nordnet
I siste utgave av Dine Penger sto et intervju med vår spareøkonom. Her forteller Bjørn Erik hvordan han har lever sitt økonomiske liv, og bygger opp en passiv inntekt.
Intervjuet er gjengitt med tillatelse fra Dine Penger. I samme reportasjen var også Dine Penger-grunderne Carsten Five og Christian Vennerød intervjuet, samt Anne Motzfeldt, Danske Banks forbrukerøkonom. Les hele saken “Slik lever økonomiekspertene” (bak betalingsmur). Journalist: Geir Røed.
Bildet over:Bjørn Erik Sættem sammen med barna sine (f.v.) Marie (1,5 år), Erik (5) og Christian (7). Foto: Dine Penger/Privat
For Bjørn Erik Sættem (46) er ikke innholdet lønningsposen nok. – Det er viktig å bygge opp passiv inntekt, sier spareøkonomen i Nordnet, som selv tjener penger både på utleie og aksjefond – med delvis lånte penger.
Da Bjørn Erik eide sin første leilighet, på Frogner i Oslo, leide han ut det ene soverommet til en kamerat.
– Det finansierte det meste av mine lånekostnader. Da lærte jeg hvor smart det er å investere i boligmarkedet.
Også på grunn av verdistigningen.
– Min første leilighet kjøpte jeg som 25-åring i 1997 for 870 000 kroner og solgte for 1,47 millioner kroner fem år senere. De 600 000 kronene i verdistigning gjorde at jeg kunne kjøpe større boliger til vesentlig mer penger.
I mange år har moldenseren også tjent på utleievirksomhet på østkanten av Oslo.
– Hvorfor østkanten?
– Boligene på østkanten koster mindre, men utleieinntektene er nesten de samme.
Han og kona er sammen om alle investeringer. De har også en «betydelig aksjefondsportefølje som har vokst med årene», som han selv sier.
Har mer lån enn de fleste
Både boligutleie og fondsinvesteringer skjer med delvis lånte penger.
– Vi har mer lån enn de fleste, og lånene våre overstiger fem ganger inntekten. Men jeg er ikke redd for lån. Hvis man investerer det lånte beløpet i noe som har høyere forventet avkastning enn renten, vil man på sikt tjene på det. Men man må tåle risikoen.
Han påpeker også at gjeldsgraden deres er på bare 50 prosent. Fire av de lånte millionene har de dessuten nylig valgt å ha fastrente på. Til 2,95 prosent i 10 år. Resten har de som et fleksibelt rammelån.
– Jeg fikk prutet fastrenten ned fra 3,05 til 2,95. På 10 år utgjør det mye penger.
Bjørn Erik Sættem er tidligere journalist og redaktør i Dine Penger og kommunikasjonssjef i Storebrand. For nesten ett år siden begynte han som spareøkonom i meglerhuset Nordnet, hvor han tar mål av seg til å være sparernes nye vaktbikkje.
Sættem er bevisst på pensjonssparingen også privat, og er på kontinuerlig jakt etter løsninger som gir best avkastning.
– Jeg sa frivillig fra meg avkastningsgarantien på min fripolisepensjon og valgte i stedet å sette alle pengene i aksjefond. Der har avkastningen tredoblet seg i forhold til garantirenten de siste tre årene.
Han mener nordmenn flest er for lite opptatt av å ha passiv inntekt gjennom utleie eller i aksjemarkedet. Han synes vi sparer altfor mye i bank og for lite i aksjer og fond.
– Selv har jeg minst mulig penger i banken.
Eier hytte og seilbåt med storfamilien
Dyre formuesgjenstander vil han helst ikke eie alene. Derfor har han og kona hytte både på fjellet i Valdres og ved Skagen i Danmark i sameie med henholdsvis konas familie og egen familie. Seilbåten eier han og kona med en svoger og svigerinne.
– På den måten halveres kostnadene, men ikke gleden og nytten.
Sættem er bevisst på at dyr hytte og dyr båt er noe man ikke kjøper for å bli rik, men noe man kjøper når man er rik. Innerst inne synes han egen hytte er det aller beste.
– Derfor blir det nok egen hytte, om noen år.
«Forbrukeren fra helvete» er merkelappen Bjørn Erik Sættem gjerne får av kamerater. Årsaken er ivrig pruting.
– I butikken sjekker jeg på telefonen om noen andre selger samme vare billigere før jeg ber om å få kjøpe til samme pris. Som oftest får jeg det.
Han er også bevisst nordmenns gode forbrukerrettigheter. Bomkjøp hater han mer enn de fleste.
– Jeg angrer fortsatt på skoene jeg kjøpte til 1000 kroner som aldri ble brukt. De er som brennmerker i hukommelsen min.
Men det er ikke alltid det er lett å være prisbevisst.
– Vi kjøper gjerne First Price-produkter dersom de er like gode. Men ett av barna mine er allergiker. Det er dyrt. Bare en liten knekkebrødpakke koster 41 kroner. Men det må vi kjøpe.
