Nordnet
Blir investeringen sikrere av å valutasikre? Eller fungerer valutaeksponering som en støtpute i urolige tider? Dette diskuterer vår spareøkonom Bjørn Erik med Joakim Embu, porteføljeforvalter i KLP.
Avkastningen i et internasjonalt aksjefond kommer både fra avkastningen i det lokale aksjemarkedet, for eksempel USA eller Europa, og fra endringen i valutakursen mellom norske kroner og landets valuta. I urolige perioder kan valutakursendringene bli store, forteller Bjørn Erik.
Lyttertips: Slik jobber Norges største indeksforvalter – KLP (Pengepodden fra 2019).
Bjørn Erik uttaler at hans generelle råd til fondssparere er å velge et ikke-valutasikret aksjefond. Årsaken er todelt: For det første koster valutasikring litt ekstra, typisk 0,05-0,1 % i økt forvaltningskostnad. For det andre fungerer valutaeksponering som en støtpute i nedgangstider, fordi NOK pleier å svekke seg i urolige tider med børsfall. Og kursfall smerter mer enn tilsvarende gevinster evner å glede.
Joakim er i stor grad enig, men nyanserer svaret en del.
Joakim forklarer videre hvorfor det har vært slik at NOK pleier å svekke seg i urolige tider med børsfall, kort fortalt at norske kroner anses som en liten og risikabel valuta som faller i verdi når usikkerheten øker. Han poengterer at før 2008 var det ingen slik sammenheng. Skillet går egentlig ved 2001, da Norges Bank la om fra mål om fast valutakurs til et inflasjonsmål, argumenterer han.
De siste årene har norske investorer vært best tjent med å ikke valutasikre investeringene sine, siden trenden har vært en stadig svakere norske krone. Et eksempel er at KLP AksjeGlobal Indeks uten valutasikring har en annualisert avkastning på 12,1 % siste fem årene (per 3.6.22), mens det valutasikrede tvillingfondet kun har gitt 8,4 % – en forskjell på nesten 4 prosentpoeng årlig. Siste 12 måneder er forskjellen nesten 10 prosentpoeng!
Skjult ekstrakostnad i valutasikrede fond?
(fra 25:28) I 2020 – og spesielt i mars 2020 – var det unormalt store svingninger i valutamarkedet, og norske kroner svekket seg med rundt 15 % på få uker. Men dollar, euro og yen var om lag på samme nivå ved slutten av 2020 som ved begynnelsen av året. Dermed skulle man tro at avkastningen i et valutasikret globalt indeksfond var den samme som et identisk fond uten valutasikring, men det var ikke tilfelle, forteller Bjørn Erik. I kalenderåret 2020 var forskjellene på de globale indeksfondene til KLP, DNB og Storebrand med og uten valutasikring mellom 3 til 6 prosentpoeng i favør av fondet uten valutasikring. Dette overrasket meg, og jeg er derfor fristet til å påstå at det er en skjult ekstrakostnad i valutasikrede fond. Joakim bekrefter de store avkastningsforskjellene, og forklarer forskjellene med rebalanseringseffekter – at forvalter må gjøre opp valutaterminkontraktene løpende.
Finnes det en optimal valutasikringsgrad, spør Bjørn Erik. Han har lenge stusset over at de største innskuddspensjonsforvalterne (Storebrand og DNB) fortsatt velger å valutasikre kundenes pensjonsporteføljer fullt ut. Argumentet til pensjonsforvalterne er at de norske kundene skal bruke pensjonspengene i Norge – og da er det fornuftig å sikre kjøpekraften i NOK. Nordnet har valgt å ikke valutasikre Nordnet Alderstilpasset Pensjon.
Joakim antyder at historikken viser at en optimal valutasikringsgrad for norsk investor med en global aksjeportefølje er rundt 30 %. Bjørn Erik har sett beregninger som viser 40-50 % valutasikring ville vært optimalt. Joakim nevner også at en forklaring for hvorfor pensjonsleverandørene har en så høy valutasikringsgrad ligger i Solvency II-regelverket, som favoriserer valutasikrede fond.
Til slutt spør Bjørn Erik og Joakim har noen tro på kortsiktige veddemål – såkalt taktisk syn – på valutakursen. Du blir neppe overrasket over svaret.
(Merk at denne episoden kun omhandler valutasikring av aksjefond. Når det gjelder valutasikring av rentefond anbefaler vår spareøkonom generelt å kjøpe valutasikrede rentefond. Årsaken er at et rentefond skal gi en stabil (og lav) avkastning, som slår bankrenten. Her vil valutasvingninger i et internasjonalt rentefond kunne ødelegge dette ønsket.)
