Sparing i fond.

Sparing i fond er en populær spareform som gir enkeltpersoner muligheten til å investere i ulike verdipapirer som aksjer og obligasjoner på en enkel, rimelig og tilgjengelig måte. Et fond kan beskrives som en kurv med investeringer, eller som en kollektiv investering der mange sparere går sammen om å plassere pengene sine i verdipapirmarkedet.

Du kjøper et fond der en profesjonell forvalter setter sammen ulike investeringer i fondet. Fondet kan være fokusert på en spesifikk geografisk region, bransje eller forvaltningsstrategi, og forvalteren velger investeringer basert på hvilken type fond det er.

Ved å kjøpe et fond så får du god risikospredning, siden fondet må investere i et visst antall aksjer / verdipapirer. I Europa har vi et felles europeisk regelverk for salg av fond, kalt UCITS. Her er det blant annet krav til en viss riskospredning i fondene, som ofte kalles 5/10/40-regelen. Denne regelen sier at ingen posisjoner kan være større enn 10 prosent av fondets verdi, og posisjoner over 5 prosent kan ikke summeres til mer enn 40 prosent. Kjøper du i tillegg flere fond, og inkluderer globale fond, så får du enda større risikospredning. Fond er enkle å spare i da du ikke trenger å sette deg inn i enkeltselskaper, men kan la en forvalter gjøre jobben.

Aksjefond.

Et aksjefond er et fond som plasserer minst 80 prosent av pengene i aksjer. Med et aksjefond har du eierandeler i mange selskaper, som gjør at risikoen spres. Aksjefondets verdiutvikling avhenger av utviklingen i aksjene som fondet eier. Aksjefond har høyere potensial for avkastning enn rentefond, men også høyere risiko. Noen vanlige typer inkluderer globale aksjefond, som gir bred eksponering mot verdensmarkedene, regionale aksjefond som fokuserer på spesifikke geografiske områder, sektorfond som investerer i bestemte bransjer, småselskapsfond som satser på mindre selskaper, og indeksfond som følger en bestemt indeks.

PS: Merk at indeksfond stort sett er aksjefond (selv om det også finnes noen få indeksfond som investerer i rentepapirer, særlig i utlandet). Et indeksfond er kort fortalt et aksjefond som følger en bestemt indeks og forsøker å kopiere avkastningen til indeksen. Mange tror at et indeksfond er mindre risikabelt enn et aktivt forvaltet aksjefond. Det kan være tilfelle, siden et indeksfond ofte er investert i flere selskaper enn et aktivt aksjefond. Men et teknologi-indeksfond kan ha større risiko enn et bredt aktivt globalt aksjefond.

Rentefond.

Rentefond investerer i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater og gir vanligvis lavere avkastning enn aksjefond, men er mindre risikable. Det finnes forskjellige typer rentefond. De tre hovedkategoriene er likviditetsfond, obligasjonsfond og høyrentefond (high yield fond).

Likviditetsfond (også kalt pengemarkedsfond) har minimal risiko og investerer i kortsiktige lånepapirer med rentebindingstid under 1 år fra solide selskaper, stat og kommune. Likviditetsfond passer godt til sparing på kort og mellomlang sikt, og som alternativ til banksparing.

Obligasjonsfond er rentefond som investerer i langsiktige rentepapirer (med bindingstid over 1 år). Verdien på disse fondene svinger mer når markedsrentene endres sammenlignet med likviditetsfond. Obligasjonsfond passer godt til sparing på mellomlang sikt.

Høyrentefond, eller high yield-rentefond investerer i rentepapirer med høyere risiko, lavere kredittkvalitet og høyere forventet avkastning. Risiko og forventet avkastning i et high yield fond kan sammenlignes med et balansert kombinasjonsfond – altså mellom trygge likviditetssfond og risikable aksjefond.

Kombinasjonsfond.

Kombinasjonsfond kombinerer ulike typer investeringer, og da vanligvis aksjer og renter, for å oppnå en balanse mellom risiko og avkastning. Du finner ofte kombinasjonsfond med ulike risikoprofiler som for eksempel «forsiktig», «balansert» eller «offensiv» avhengig av hvor mye risiko de tar (eller hvor stor aksjeeksponering fondene har). Kombinasjonsfond kan være et godt alternativ for de som ønsker å diversifisere sin portefølje, da fondet investerer i både aksjer og renter og sikrer kontinuerlig rebalansering og samme risiko i sparingen over tid.