Roger Berntsen
Disclaimer: Det er viktig å påpeke at denne børskommentaren er ment som generell informasjon, og skal ikke forstås som investeringsråd. Formålet er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene, for å øke forståelsen og kunnskapen om disse områdene.
Morgenrapport – torsdag 7. september
- Vi tror Oslo Børs åpner ned -0,2%, eller innenfor intervallet [-0,5, 0,1]%
Våre spådommer, utarbeidet klokken 06:12 i dag, baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag.
USA
De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -0,7 prosent i snitt i går.
Sterke ISM Servive-tall drev rentene opp og aksjene ned på onsdag. Nasdaq-indeksen, som primært består av teknologi- og vekstaksjer, falt med 1,1 prosent. Den ble etterfulgt av S&P 500, som falt med 0,7 prosent, og Dow Jones Industrial Average, som gikk ned med 0,6 prosent. Russell 2000-indeksen, som falt tungt tirsdag, svekket seg ytterligere 0,3 prosent i går.
Teknologi- og vekstaksjer er særlig følsomme for renteendringer fordi de ofte er priset på forventninger om høy fremtidig inntjeningsvekst og kan ha høy gjeldsgrad for å finansiere vekst. Når rentene stiger, som de gjorde på grunn av sterke ISM-tall, øker diskonteringsrenten, noe som reduserer nåverdien av fremtidige inntekter og gjør disse aksjene mindre attraktive.
ISM-tallene måler helsen til den amerikanske tjenestessektoren. Når disse tallene er høye, antyder det økonomisk styrke, noe som kan føre til forventninger om at Federal Reserve vil øke renten for å dempe inflasjon.
Dexcom Inc (6,5%), Zimmer Biomet Holdings Inc (4,1%), Insulet Corp (3,4%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen, mens Organon & Co (-5,6%), Albemarle Corp (-5,5%), Marketaxess Holdings Inc (-5,4%), endte på bunn.
ASIA
De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,6 prosent i snitt torsdag morgen.
Den svake utviklingen på Wall Street onsdag påvirket de asiatiske børsene torsdag. Nye import- og eksporttall fra Kina hjalp heller ikke på stemningen i region, selv om de var noe bedre enn forventet. Kinas økonomi har fortsatt ikke kommet seg etter tre tøffe pandemiår, noe som har skuffet mange investorer. Det store spørsmålet er om veksten vil returnere i andre halvdel av året.
Høy geopolitisk spenning mellom USA og Kina har også lagt en demper på aktiviteten i landet. Investorene venter nå på utfallet av helgens G-20 toppmøte, som avholdes i India. Det er naturlig å anta at G-20 landene vil adressere spenningsnivået i internasjonal økonomi og signalisere et ønske om å redusere dette i tiden fremover.
G-20-toppmøtet er et svært viktig forum der ledere fra verdens største økonomier diskuterer globale utfordringer som handel, finanspolitikk og geopolitisk spenning. Medlemmene utgjør rundt 85% av global BNP, og møtene kan derfor ha betydelig innflytelse på verdensøkonomien. I en tid med økende geopolitisk spenning, som mellom USA og Kina, blir toppmøtene enda viktigere som arenaer for dialog og potensiell spenningsreduksjon.
Beslutninger tatt på G-20-toppmøtene kan ha store konsekvenser for finansmarkedene, og investorer gjør derfor klokt i å følge nøye med på utfallene.
Renter, valuta og råvarer
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 90,3 dollar per fat, opp 0,5 prosent fra onsdagens nivåer. Gassprisen (Henry Hub Natural Gas) er ned -0,6 prosent i samme periode. 1 USD koster i skrivende stund; 10,71 NOK, 11,11 SEK, 6,95 DKK og 0,93 EUR, mens 1 EUR koster; 11,5 NOK, 11,92 SEK og 7,46 DKK. Rentekurven i USA er invertert, gitt at toårs renten, som står i 5,01 er høyere enn tiårs renten, som står i 4,28. De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,3 prosent.
Både oljeprisen og dollarkursen har styrket seg nylig. Isolert sett er dette positivt for de store oljeselskapene på kort sikt, men det kan være negativt for verdensøkonomien over lengre tid. En styrking av oljeprisen og dollarkursen vil øke inntektene til store oljeselskaper som handler i dollar, noe som er positivt for dem på kort sikt. Imidlertid kan en sterk dollar gjøre varer og tjenester fra USA dyrere for resten av verden, noe som kan hemme global handel. Samtidig kan høye oljepriser drive opp kostnadene for mange sektorer, fra transport til produksjon, og legge press på verdensøkonomien over lengre tid.
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.
Få morgenrapportene sendt på e-post
Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.
