Pensjonssparing for deg i 30-årene.

Når du har passert 30 – og fylt opp BSU-kvoten – bør du begynne å tenke på pensjon. Jo tidligere du starter sparingen, desto lettere er det å komme i mål.

Høyere pensjon uten at det koster noe.

La oss starte med det enkleste: Hvordan du kan øke pensjonen din – helt gratis:

Velg høyere aksjeandel i pensjonssparingen din. De aller fleste som jobber i privat sektor har egen pensjonskonto på jobben, hvor man kan velge aksjeandel selv. Det er fortsatt mest vanlig å ha en balansert spareprofil med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter i jobbpensjonen. Er du i 30-årene bør du ha 80 eller 100 prosent aksjer – da får du høyest forventet langsiktig avkastning, og dermed en høyere pensjon.

Jobber du ikke i privat sektor har du kanskje et pensjonskapitalbevis – som er jobbpensjon fra tidligere arbeidsgivere. Dette gjelder alderspensjonister, ansatte i offentlig sektor, studenter, hjemmeværende, næringsdrivende samt nordmenn som bor i utlandet. Her kan du også velge aksjeandel selv. Sjekk om aksjeandelen er tilpasset din alder og risikoprofil.

Du kan også flytte pensjonskapitalbevis dine til Nordnet, og trolig kutte kostnader. Nordnet er et av få selskaper som har 0 i administrasjonsgebyr på pensjonskapitalbevis. Her betaler du kun kostnadene i de fondene du kjøper. Vil du ikke bytte selskap, bør du i alle fall samle og slå sammen alle pensjonskapitalbevis, om du har flere.

Få oversikt over pensjonen på norskpensjon.no

Er du usikker på om du har en pensjonskonto eller et pensjonskapitalbevis, logg deg inn på norskpensjon.no – her finner du informasjon om alle dine pensjonsavtaler.

På norskpensjon.no kan du også sjekke hvor mye du ligger an til å få i pensjon. Her finner du alle dine pensjonsavtaler og prognoser på hvor mye du vil få utbetalt, gitt dagens avtaler og jobbsituasjon. De fleste kan forvente å få rundt 50 prosent av lønnen i samlet pensjon fra folketrygd og jobbpensjon. Det blir snaut for de fleste, og dermed er privat sparing et viktig supplement.

Begynn pensjonssparingen i 30-årene.

Når du har kvittet seg med dyre lån og fylt opp BSU-kvoten, bør du begynne langsiktig sparing. Du trenger ikke øremerke sparingen til pensjon. Du kan også spare til andre ting, som bil, hytte eller barn.

Fordelen med å begynne sparingen tidlig, er at selv beskjedne sparebeløp, for eksempel 300 kroner i måneden, gir deg et godt resultat i den andre enden. Du får nemlig stor nytte av rentes-rente-effekten underveis. Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet til slutt.

Et eksempel: La oss si du sparer 300 kroner i aksjefond fra du er 30 til du er 65 år. Vi antar 6 % årlig gjennomsnittlig avkastning etter kostnader. Dine innskudd i disse 35 årene summerer seg til 126.000 nominelle kroner. Når du er 65 år vil spareavtalen din ha vokst til pene 414.000 kroner før skatt og inflasjon. Etter skatt og inflasjon (la oss si 2 %) blir beløpet 169.000 kroner (målt i dagens kroneverdi). Ikke en fet tilleggspensjon, men litt ekstra er det jo.

Et godt råd er å opprette en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din. Øk det månedlige sparebeløpet etter hvert som du får høyere lønn og bedre råd. Da kan du få en god tilleggspensjon, som kommer på toppen av folketrygden og jobbpensjonen.

Kom i gang med pensjonssparingen.

IPS – noe for deg?

IPS står for individuell pensjonssparing med skattefordel. Du kan spare inntil 15.000 kr i året. Pengene er bundet frem til pensjonsalder.

For de fleste vil en naturlig start for IPS-sparing være rundt 34 år. Da er man for gammel for BSU, og det vil være smart å fortsette månedlig sparing i IPS.

Merk at du ikke bør binde alle dine sparepenger i IPS, kun en andel. Dermed beholder du fleksibiliteten på den andre delen. Dette er spesielt viktig når du er ung, og ikke vet hva fremtiden vil bringe.

PS: Husk også på at du må ha skattepliktig inntekt for å få glede av fradraget som innskudd i BSU og IPS gir.

Les mer om fordeler og ulemper med IPS. Vi har også regnet på verdien av skattefordelene i IPS.

Velg riktig fond.

Når du sparer til pensjon bør du velge aksjefond, siden aksjefond gir høyest forventet avkastning på lang sikt. Du skal spare i 30-40 år, og da bør du tåle at verdiene svinger litt på veien mot pensjonstilværelsen. Det enkleste er å velge et billig globalt indeksfond. Er du mer interessert, kan du forsøke å finne aktive (og dyrere) aksjefond som har slått børsen.