Bjørn Erik Sættem
Nordnets pensjonsprofil har nå fått tre års historikk. Avkastningen så langt ligger helt i tetsjiktet. Null valutasikring og høy Norden-andel har bidratt positivt. Det samme har en høyere aksjeandel.
I forbindelse med lanseringen avegen pensjonskontoi februar 2021 lagde Nordnet en ny alderstilpasset pensjonsprofil. Halvparten av våre 20.000 kunder som har valgt å flytte Egen pensjonskonto til Nordnet har valgt fond selv, mens den andre halvparten har valgt standard pensjonsprofil, som heterNordnet Alderstilpasset Pensjon.
Det har vært et smart valg så langt – i alle fall i forhold til konkurrerende pensjonsprofiler i andre selskaper. Nordnet Alderstilpasset Pensjon ligger nemlig i tetsjiktet siste år og siste 3 år, for alle risikoprofiler.
– Tre år er selvsagt en for kort tidsperiode til å slå seg selv på brystet. Pensjonssparing er et maratonløp, ikke en sprint. Det er uansett en fordel å være i tet, selv i et maratonløp, forteller Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet (bildet over).
Ingen valutasikring og Norden som ”home bias”
I motsetning til de fleste andre pensjonsleverandører, har Nordnet valgt å ikke valutasikre pensjonsprofilene. Det var vi gjort for å holde lavest mulig kostnader og fordi globale aksjefond og pensjonsprofiler uten valutasikring har gitt lavere svingninger/risiko de siste 15 årene.
De siste tre årene har dette gitt meravkastning i forhold til konkurrentene. Dollarkursen har steget med ca 21 % siste tre år (fra 8,60 ti 10,50 i perioden 1.2.21–1.2.24).
– Nordnet har dessuten valgt nordiske aksjer som ”home bias” (med 20 prosent andel i aksjeporteføljen), og ikke bare norske aksjer, som de fleste konkurrentene har valgt. Dette har også resultert i noe høyere avkastning siste tre årene (1.2.21–1.2.24), siden Oslo Børs har gitt emn del lavere avkastning enn de andre nordiske børsene, uttaler spareøkonomen.
Valgene om ingen valutasikring og Norden som ”home bias” kan selvsagt slå motsatt vei i neste periode, og resultere i mindreavkastning. Men spareøkonomen i Nordnet mener argumentene er gode for begge valgene:
– For det første har åpen valuta (dvs. ingen valutasikring) fungert som en støtpute i krakk-tider i mer enn 15 år, siden før finanskrisen. Det så vi sist under corona-minikrakket i mars 2020. Den gang falt verdensindeksen MSCI World med rundt 30 prosent målt i dollar på 4-5 uker. Verdensindeksen i norske kroner falt kun med halvparten, siden norske kroner svekket seg ca 15 prosent mot dollar. En slik støtpute er meget behagelig for fondssparere og pensjonssparere. For det annet kommer valutasikringen med en skjult rebalanseringskostnad, som de siste 5 og 10 årene har beløpet seg til ca ett prosentpoeng i året i globale aksjefond. Denne kostnaden kommer i tillegg til selve valutakursendringene, som har påvirket avkastningen negativt enda mer. Dette kan du lese og høre mer om her.
Nordnet har valgt Norden som ”home bias” og ikke Norge på grunn av bedre diversifisering. Norden er ”verden i miniatyr” blir det sagt, på grunn av en langt bredere sektormiks, som ligner den globale.
Avkastning siste 1 og 3 år for ulike pensjonsprofiler
I tabellen under vises annualisert avkastning siste 1 og 3 år (per 1.2.24) for ulike risikonivå for ulike pensjonsleverandører.
Tabell: Kilde: Norskpensjon.no / avkastningsportalen.noog Nordnet. Alle tall er per 1.2.24. Avkastningen er oppgitt før kostnader for alle selskapene.(Nordnet alderstilpasset pensjon har en årlig totalkostnad på 0,39 %, som inkluderer plattformavgift, forvaltningshonorar, rebalansering og nedtrapping av aksjeandel).
I tabellen over viser vi avkastningen til indeksprofilene for ulike risikonivå til de 5 største pensjonsleverandørene, samt indeksprofilen til Nordnet. I tillegg har vi tatt med aktiv profil for de 3 største aktørene,DNB,Storebrand, og Nordea, siden dette er de største pensjonsprofilene med flest kunder.
Høyest avkastning siste 1 og 3 år har vært Nordeas indeksprofiler samt Nordnets indeksprofiler, som er markert med grønt i tabellen. Lavest avkastning siste året har vært Storebrands og DNBs aktive profiler, som er markert med rødt. Siste 3 år har Nordeas aktive profil og DNBs indeksprofil gitt lavest avkastning, som også er markert med rødt.
Det er noe variasjon i aksjeandeler i de ulike profilene, men avvikene er stort sett innenfor 5 prosentpoeng. For eksempel er 20 % aksjeandel det vanligste i ”Forsiktig profil”, men Nordea har 30 % aksjeandel og Sparebank1 har 25 % aksjeandel. Balansert er som regel 50 % aksjer. Offensiv er som regel 80 % aksjer. Ekstra Offensiv er 100 % aksjer.
I de aktive profilene har de fleste selskapene noe direkteeid eiendom, og noen har inkludert PE-fond også. Nordnet har gjort det enkelt og rimelig: Vi har kun én alderstilpasset portefølje, med kun aksjefond (indeksfond) og rentefond.
PS: I dag finner du ikke avkastningen på Nordnets pensjonsprofiler på Norskpensjon.no og Avkastningsportalen.no. Dette er noe vi jobber med.
Høyere aksjeandel – også i utbetalingsperioden
Nordnet alderstilpasset pensjon er en av de mest offensive alderstilpassede spareprofilene i det norske pensjonsmarkedet. Nordnet har valgt 100 prosent aksjeandel som standard frem til kunden fyller 55 år. De andre pensjonsleverandørene (med unntak av Kron og Gjensidige) ligger på ca 80 % aksjeandel som maksimalt. Se figur under.
Figur: Aksjeandeler i alderstilpassete investeringsprofiler i de ulike selskapene. «Anbefalte» investeringsprofiler innhentet fra pensjonsleverandørenes nettsider i april 2023. Figuren er lånt fra artikkelen”Hvordan skal du investere innskuddspensjonen din?” i Econas medlemstidsskrift Magma nr 2-23.
I tillegg til høyere aksjeandel, har Nordnet også valgt å strekke nedtrappingsperioden over hele 20 år, fra 55 til 75 år. I denne perioden reduseres aksjeandelen gradvis fra 100 prosent til 20 prosent. Renteandelen økes tilsvarende, for å sikre din oppsparte pensjon i utbetalingsperioden.
– En høyere aksjeandel gjennom både opptjenings- og utbetalingsperioden vil gi en noe høyere forventet avkastning. Ulempen er selvsagt at risikoen, målt ved svingninger underveis, vil være noe større, forteller Sættem. Men: Med lang sparehorisont og lang utbetalingsperiode bør pensjonskundene tåle disse svingningene, siden gevinsten i form av en høyere forventet pensjon er stor – noe våre analyser av 150 års aksje- og renteavkastning viser. I denne artikkelen kan du lese mer om hvorfor vi har valgt 100 prosent aksjeandel som standard frem til 55 år.
– Husk også på at mesteparten av pensjonsutbetalingene til nordmenn kommer fra folketrygden, og denne er i realiteten et sikkert bankinnskudd. Dermed har du muligheten til å ta høyere aksjerisiko med annen pensjonssparing, både jobb-pensjon og privat sparing. Det vil gi deg høyere forventet pensjonsutbetaling, avslutter spareøkonomen.
