Pensjonssparing for deg i 50-årene.

Når du har passert 50 er ikke lenger pensjonstilværelsen så fjern. Du har trolig betalt ned boliglånet til et komfortabelt nivå, og har gode muligheter for å sikre deg en god pensjon.

Du er godt over halvveis i yrkeskarrieren din. Du har mest sannsynlig lagt bak deg store investeringer som bolig og muligens også hytte og båt. Dermed bør du ha gode forutsetninger for å trappe opp pensjonssparingen.

Har du ikke kommet i gang med pensjonssparingen ennå, må du ta i et krafttak. Da er du sent ute, men det er fortsatt gode muligheter om du tar rev i seilene.

Start med å lage en plan for nedbetaling av lån og oppbygging av sparekapital. Gjør du dette nå, kan du sikre deg selv økonomisk frihet når du slutter å jobbe.

Et viktig spørsmål for alle i 50-årene er om man skal ha et mål om å være gjeldfri når man går av med pensjon, eller ikke. Om lag halvparten av alle landets pensjonister har gjeld, viser SSBs Skattestatistikk. Gjelden er riktignok på moderate nivå.

Det er ikke noe galt i å gå av med pensjon og fortsatt ha gjeld, så lenge det er planlagt – og at annen sparing inngår i planen. Problemet oppstår dersom den opprinnelige planen var å leve av boligen som pensjonist, ved å ta opp lån på en nedbetalt bolig – og så ble realiteten en annen – som følge av sykdom, skilsmisse eller annet.

Få oversikt over pensjonen din.

Med dagens digitale løsninger har det blitt mye enklere å få oversikt over hva du kan forvente å få utbetalt i pensjon. Logg inn på norskpensjon.no. Her finner du alle dine pensjonsavtaler og anslag på hvor mye du vil få utbetalt i pensjon, gitt dagens avtaler og jobbsituasjon. Når du er i 50-årene er din pensjonsprognose langt sikrere enn om du var yngre, siden mesteparten av pensjonen din er allerede opptjent.

De fleste kan forvente å få rundt 50 prosent av lønnen i samlet pensjon fra folketrygd og jobbpensjon. Det blir snaut for de fleste, og dermed er privat sparing et viktig supplement.

Har du gode pensjonsavtaler gjennom hele yrkeslivet, kan du forvente noe mer enn 50 prosent, og motsatt. Høytlønte kan normalt forvente en lavere andel, siden opptjeningen i folketrygden stopper på 7,1 G.

Høyere pensjon uten at det koster noe.

Merk at du kan flytte pensjonskontoen din til en annen leverandør, for eksempel Nordnet. Det kan være en fordel å samle all sparing ett sted. Les mer om flytting av pensjonskonto til Nordnet her.

Du kan også flytte pensjonskapitalbevis dine til Nordnet, og trolig kutte kostnader. Nordnet er et av få selskaper som har 0 i administrasjonsgebyr på pensjonskapitalbevis. Her betaler du kun kostnadene i de fondene du kjøper. Vil du ikke bytte selskap, bør du i alle fall samle og slå sammen alle pensjonskapitalbevis, om du har flere. Les mer om flytting av pensjonskapitalbevis til Nordnet her.

Spar 10 til 30 prosent av inntekten din.

Opprett en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din.

En gjennomsnittlig spareavtale i fond er rundt 1.000 kroner måneden, ifølge Verdipapirfondenes forening. Er du i 50-årene og tjener greit, bør du trolig klare mer enn dette – gjerne ti prosent av inntekten din.

Har du ikke begynt å spare til pensjon ennå, må du spare mye på relativt få år for å få en god tilleggspensjon. Forsøk å sette av rundt 30 prosent av inntekten din til pensjonssparing. Har du en nedbetalt bolig, gode pensjonsordninger på jobben og arv i vente, er sparebehovet mindre. Men sørg uansett for å sette til side en del penger til pensjon.

Har du barn i etableringsfasen, kan det hende at du vil hjelpe dem inn på boligmarkedet. Har du råd til det, er det supert! Men pass på å ikke gi fra deg for store verdier slik at du vil angre senere. Et alternativ til pengegave, er å låne barna penger eller saminvestere i boligen med dem. På den måten kan du få tilbake pengene på et senere tidspunkt, om du har behov. Du kan ikke kreve å få tilbake en pengegave, men det er lett å ettergi et lån. 

Hvilke fond skal du velge?

Sparingen til pensjon bør primært skje i form av å nedbetale boliglånet samt spare månedlig i fond (eller aksjer).

Skal du spare til pensjon og er i 50-årene bør du velge aksjefond eller kombinasjonsfond, siden det gir høyest forventet avkastning.

Nordnets spareøkonom mener at nordmenn har altfor lav aksjeandel i sin langsiktige sparing, spesielt når man kommer opp i alder. Husk på at du som 50-åring skal spare i 10-20 år, og deretter gjerne ta ut pengene over en tiårsperiode. Da bør du tåle at verdiene svinger litt på veien mot pensjonstilværelsen. Husk også på at mesteparten av pensjonsutbetalingene til nordmenn stammer fra folketrygden, som i realiteten er en sikker renteplassering. Jeg mener derfor 50-80 prosent aksjeandel er passende i privat og bedriftsbetalt pensjonssparing når man er i 50-årene.

Når det gjelder aksjefond, er det enkleste er å velge et billig globalt indeksfond. Er du mer interessert, kan du forsøke å finne aktive (og dyrere) aksjefond som har slått børsen eller enkeltaksjer.

IPS – noe for deg?

IPS står for individuell pensjonssparing med skattefordel. Du kan spare inntil 15.000 kr i året. Pengene er bundet frem til pensjonsalder.

For de fleste vil en naturlig start for IPS-sparing være rundt 34 år. Da er man for gammel for BSU, og det vil være smart å fortsette månedlig sparing i IPS.

Merk at du ikke bør binde alle dine sparepenger i IPS, kun en andel. Dermed beholder du fleksibiliteten på den andre delen. Dette er spesielt viktig når du er ung, og ikke vet hva fremtiden vil bringe.

PS: Husk også på at du må ha skattepliktig inntekt for å få glede av fradraget som innskudd i BSU og IPS gir.

Her kan du lese om fordeler og ulemper med IPS. Vi har også regnet på verdien av skattefordelene i IPS.

Ta ut pengene gradvis, behold aksjer som pensjonist.

Når du nærmer deg pensjonsalder og snart skal begynne å ta ut pengene, bør du trappe ned aksjeandelen gradvis. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en månedlig uttaksavtale. I første halvdel av utbetalingsperioden kan du gjerne sitte med en høy aksjeandel, siden du fremdeles har en lang sparehorisont på en stor andel av pensjonen din. Det er helt i orden – og trolig smart og lønnsomt – å ha en viss aksjeandel i porteføljen også som pensjonist. Særlig hvis du i realiteten sparer til barn eller barnebarn, og dermed har lang tidshorisont.

Kan jobbe lenger for å sikre en god pensjon.

I dag er gjennomsnittlig pensjonsalder rundt 65 år, ifølge SSB (målt ved uttaksalder). Pensjonsreformen legger opp til at vi skal jobbe lenger for å få den samme årlige pensjonen, for å kompensere for økende levealder. Du kan velge når du vil begynne å ta ut pensjon etter fylte 62 år – og du kan fritt kombinere arbeid og pensjonsuttak (i alle fall i privat sektor p.t.).

Det er selvsagt flott dersom du har som mål å jobbe til du er 70 for å sikre deg en god pensjon. Men vær samtidig klar over at helsen kan svikte, eller at din arbeidsgiver kan ha et annet ønske enn deg. Det er derfor fornuftig å lage en spareplan som gjør at du kan velge å pensjonere deg ved 62 år dersom du ønsker det.