Pensjonssparing for deg i 40-årene.
Når du har passert 40 bør du for alvor begynne å spare til pensjon. Betal ned på boliglånet og spar månedlig i fond. De fleste som er i 40-årene har familie, egen bolig, bil og kanskje en hytte eller båt – og dermed høye faste utgifter. Heldigvis har også mange gode inntekter, slik at det likevel er rom for langsiktig sparing.
Få oversikt over pensjonen din.
Begynn med å sjekke hvor mye du ligger an til å få i pensjon. Logg inn på norskpensjon.no. Her finner du alle dine pensjonsavtaler og prognoser på hvor mye du vil få utbetalt, gitt dagens avtaler og jobbsituasjon.
De fleste kan forvente å få rundt 50 prosent av lønnen i samlet pensjon fra folketrygd og jobbpensjon. Det blir snaut for de fleste, og dermed er privat sparing et viktig supplement.
Har du gode pensjonsavtaler gjennom hele yrkeslivet, kan du forvente noe mer enn 50 prosent, og motsatt. Høytlønte kan normalt forvente en lavere andel, siden opptjeningen i folketrygden stopper på 7,1 G.
Høyere pensjon uten at det koster noe.
Du kan faktisk øke pensjonen din – uten at det koster deg noe:
- 1
Velg høyere aksjeandel i pensjonssparingen din. De aller fleste som jobber i privat sektor har egen pensjonskonto på jobben, hvor man kan velge aksjeandel selv. Det er fortsatt mest vanlig å ha en balansert spareprofil med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter i jobbpensjonen. Er du i 30-årene bør du ha 80 eller 100 prosent aksjer – da får du høyest forventet langsiktig avkastning, og dermed en høyere pensjon.
- 2
Jobber du ikke i privat sektor har du kanskje et pensjonskapitalbevis – som er jobbpensjon fra tidligere arbeidsgivere. Dette gjelder alderspensjonister, ansatte i offentlig sektor, studenter, hjemmeværende, næringsdrivende samt nordmenn som bor i utlandet. Her kan du også velge aksjeandel selv. Sjekk om aksjeandelen er tilpasset din alder og risikoprofil.
Merk at du kan flytte pensjonskontoen din til en annen leverandør, for eksempel Nordnet. Det kan være en fordel å samle all sparing ett sted. Les mer om flytting av pensjonskonto til Nordnet.
Du kan også flytte pensjonskapitalbevis dine til Nordnet, og trolig kutte kostnader. Nordnet er et av få selskaper som har 0 i administrasjonsgebyr på pensjonskapitalbevis. Her betaler du kun kostnadene i de fondene du kjøper. Vil du ikke bytte selskap, bør du i alle fall samle og slå sammen alle pensjonskapitalbevis, om du har flere. Les mer om flytting av pensjonskapitalbevis til Nordnet.
Betale ned lån eller spare i fond?
Sparingen bør primært skje i form av å nedbetale boliglånet samt spare månedlig i fond eller aksjer.
Skal du spare til pensjon og er i 40 årene bør du velge aksjefond eller kombinasjonsfond med høy aksjeandel, siden det gir høyest forventet avkastning. Du skal spare i 20-30-40 år, og da bør du tåle at verdiene svinger litt på veien mot pensjonstilværelsen. Det enkleste er å velge et billig globalt indeksfond. Er du mer interessert, kan du forsøke å finne aktive (og dyrere) aksjefond som har slått børsen eller enkeltaksjer, sier spareøkonomen.
To råd på veien: Opprett en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din. En gjennomsnittlig spareavtale i fond er rundt 1.000 kroner måneden. Er du i 40-årene og tjener greit, bør du trolig klare å spare minst så mye. Øk det månedlige sparebeløpet etter hvert som du får høyere lønn og bedre råd. Da kan du få en god tilleggspensjon, som kommer på toppen av folketrygden og jobbpensjonen.
Mange spør seg om de bør betale ned maks på lånet og vente med sparing i fond og aksjer til lånet er nedbetalt. Her er det ikke noe fasitsvar. Svaret avhenger av din alder, økonomiske situasjon og risikovilje.
Er du risikoavers og misliker å ta risiko, bør du betale ned maks på lånet. Nedbetaling av lån er den mest lønnsomme sikre spareformen som finnes. Tåler du derimot litt risiko, vil du trolig komme bedre ut ved å både nedbetale lånet og spare i aksjemarkedet.
Så lenge den langsiktige avkastningen i aksjefondet eller aksjen overstiger lånerenten, vil det være lønnsomt å gjøre begge deler. Er du en erfaren sparer med romslig økonomi kan du også vurdere å be banken om avdragsfrihet og heller sette pengene i aksjefond. Les mer om avdragsfrihet og aksjefond.
IPS – noe for deg?
IPS står for individuell pensjonssparing med skattefordel. Du kan spare inntil 15.000 kr i året. Pengene er bundet frem til pensjonsalder.
For de fleste vil en naturlig start for IPS-sparing være rundt 34 år. Da er man for gammel for BSU, og det vil være smart å fortsette månedlig sparing i IPS.
Merk at du ikke bør binde alle dine sparepenger i IPS, kun en andel. Dermed beholder du fleksibiliteten på den andre delen. Dette er spesielt viktig når du er ung, og ikke vet hva fremtiden vil bringe.
PS: Husk også på at du må ha skattepliktig inntekt for å få glede av fradraget som innskudd i BSU og IPS gir.
Her kan du lese om fordeler og ulemper med IPS. Vi har også regnet på verdien av skattefordelene i IPS.
Samtlige artikler og innlegg på Nordnet Academy er rent informative artikler, og ingen av disse skal anses som finansiell rådgivning.