Hvor stor andel bør utbyttefond utgjøre i en portefølje?

Hvilken plass bør utbyttefond ha i en veldiversifisert portefølje? Dette spørsmålet forsøkte jeg å svare på i Finansavisen i dag.

Finansavisen hadde i dag en reportasje om utbyttefond, altså aksjefond som investerer i aksjer som gir høye og stabile utbytter. Se faksimile over.

Fondsfinans et en av forvalterne som i disse dager lanserer et nytt utbyttefond, Fondsfinans Utbytte. Fondet skal investerer i norske utbytteaksjer. Forvalteren mener timingen er god:

– Vi er langt inne i den økonomiske syklusen, og da øker usikkerheten i aksjemarkedet. Fondet skal investere i selskaper vurdert etter kvalitet og utbytte, faktorer som har en mer defensiv profil og typisk vil kunne gjøre det bedre enn børsen i urolige og svake markeder, sier adm. direktør Ivar Qvist i Fondsfinans Kapitalforvaltning til avisen.

I februar kom Landkreditt med sitt andre utbyttefond, Landkreditt Norden Utbytte. I mars ble Verdipapirfondet Norse Utbytte lansert. (Fondet finnes imidlertid ikke på Morningstars nettsider og han, så vidt jeg kan se, ikke handles på noen plattformer.) Fra før finnes Landkreditt Utbytte, som ble kåret av Morningstar til det beste norske aksjefondet i 2019, samt SR Utbytte, et norsk / internasjonalt aksjefond fra Sparebank1 SR-Bank.

I Nordnet merker vi også økt interesse for utbyttefond og utbytte-ETF-er.

– Vi ser at investorene flykter til tryggere alternativer i urolige tider. Pengene strømmer ut av vekstselskaper og inn i rentepapirer og typisk utbyttebetalende kvalitetsselskaper. Økt interesse for utbyttefond i volatile tider er naturlig, og dette ser forvalterne, uttaler undertegnende til avisen.

Hvor stor andel bør utbyttepapirer utgjøre i en portefølje?

Det finnes ikke noe fasitsvar her, mener jeg. Smaken er som baken, den er delt.

En veldiversifisert portefølje kan være ett globalt aksjeindeksfond – punktum. Eller et globalt kombinasjonsfond med en miks av aksjer og renter, for de som ønsker noe lavere risiko. Dette er den enkleste varianten av diversifisering.

Ønsker du å være litt mer avansert, og sette sammen en fondsportefølje selv, kan denne inneholde ett eller flere utbyttefond. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor stor andel av porteføljen utbyttefond bør utgjøre – det avhenger av din investeringsstrategi og hva du har tro på.

Ta meg selv som eksempel: Jeg har en portefølje som består av hele 12 fond. Ett fond er et utbyttefond, Landkreditt Utbytte, som utgjør 3 % av porteføljeverdien min. I tillegg har jeg to faktorfond, Storebrand Global Multifaktor og KLP AksjeGlobal Flerfaktor, som utgjør til sammen 14 %. Begge disse to faktorfondene har en tilt mot verdi- og kvalitetsselskaper – altså en lignende tilt som utbyttefondet. Det fondet som har størst andel i min fondsportefølje er et globalt indeksfond. Les mer om min fondsportefølje her.

Lavere risiko, samme avkastning

Undersøkelser viser at utbyttefond normalt gir samme avkastning til lavere risiko enn sammenlignbare fond over en hel syklus. Dvs at utbyttefond ofte har høy risikojustert avkastning, målt ved Sharpe Ratio.

Årsaken til at utbyttefond ofte svinger mindre enn sammenlignbare fond, er utbytteaksjer kjennetegnes ved trauste, modne verdi- og kvalitetsselskaper med sterk balanse og stabile overskudd. Slike aksjer har som regel lav beta, dvs svinger mindre enn markedet.

Ta Landkreditt Utbytte som eksempel: Fondet har et standardavvik siste 3 år på lave 6,6 %, mot 10 til 11 % for de fleste andre norske aksjefond. Samtidig har fondet gitt bedre avkastning enn indeksen de fleste årene. De relativt små svingningene skyldes dels at fondet har mye sparebanker i porteføljen, og de kan beskrives som «trauste og kjedelige utbyttemaskiner». Fondet har hele 53 % av kapitalen plassert i finansselskaper, og ingenting i energi, så prestasjonene må selvsagt ses i lys av dette. Les mer om fondet på Nordnets sider.

Merk: Utbyttefond kan høres ut som en “gratis lunsj”, ved at du kan forvente å få samme avkastning til lavere risiko enn markedet. Dette gjelder også en del faktorfond. Utfordringen er selvsagt at det ikke er sikkert at historien vil gjenta seg. Det er også forskjell på forvaltere – noen er dyktigere enn andre – eller har mer flaks / uflaks enn andre.

23 ulike utbytte-ETFer

Ønsker du å kjøpe børshandlede fond (ETF-er, exchange traded fund) har du mer å velge i om du er ute etter utbytteinvesteringer.

På våre nye nettsider kan du enkelt finne ETF-er som har en utbyttestrategi. Gå inn på menyen Børs & Marked, velg ETF – Børshandlede fond. Under kategorier kan du velge «utbytte». Da får du opp 23 ulike ETF-er.

Merk at 21 av disse 23 utbytte-ETFer deler ut utbytte til kundene. Det kan du selv se ved å huke av for «utbetales til kunder» i kolonnen «utbytte-policy». Alternativt kan du huke av for “akkumuleres i fond”.

Kjøper du en ETF som deler ut utbytte hvert kvartal, hvert halvår eller årlig, må du huske på å reinvestere midlene selv. Glemmer du dette, står utbyttene på en bankkonto med lav eller ingen rente. Personlig foretrekker jeg utbyttefond som akkumulerer utbyttene, dvs at forvalter selv reinvesterer utbyttene på vegne av andelseierne.

Les også: Utbyttefond: lavere risiko, samme avkastning

Les også: Utbytteaksjer som en del av en investeringsstrategi

PS: På Shareville er det en gruppe med nesten 8 000 medlemmer som heter «Utbytteaksjer for langsiktig sparing».