Hvilke globale verdifond bør du velge?

Verdifond har det siste halve året fått økt interesse fra fondskunder, grunnet sterk avkastning. Men hvilket globale verdifond bør du velge? Jeg har sett på forskjellene mellom verdifondene på Nordnets plattform.

Innenfor aksjefondskategorien finnes det ulike faktorer som kjennetegner stilen til et aksjefond. To av de mest brukte faktorene er verdi og vekst. Verdifond investerer i trauste verdiselskaper med god inntjening og moderate PE og PB-multipler. Vekstfond investerer i vekstselskaper som er høyt verdsatt ut fra forventninger om høy vekst og høy lønnsomhet i fremtiden, dvs høye PE og PB-multipler.

De siste 10-12 årene har verdifond gjennomgående gjort det svakere enn vekstfond. En åpenbar årsak er fordi rentene har vært fallende siden finanskrisen. Fallende renter har gjort vekstaksjer mer attraktive, siden det har vært billig å finansiere vekst med låneopptak, samt at forventet fremtidig inntjening har fått en høy verdi grunnet lave diskonteringsrenter. Det siste halvåret har imidlertid trenden snudd, og verdifond har fått vind i seilene. .

Skagenfondene er trolig den mest kjente verdiforvalteren i Norge. De har skrevet flere artikler den siste tiden om rotasjonen fra vekstselskaper til verdiselskaper. I en av artiklene ”Er verdiinvesteringer på vei ut av skogen?” kan man se denne interessante grafen, som forteller mer enn 1000 ord.

Grafen viser MSCI Global Growth-indeksen mot MSCI Global Value-indeksen siden 1975. Grafen viser at verdiselskaper gjorde det bedre i perioden fra da dot.com-boblen sprakk i rundt år 2000 og frem til finanskrisen i 2008. Siden finanskrisen har vekstaksjer knust verdiaksjer. Men i november 2020, samtidig med at vi fikk de første vaksinene med covid 19 og at Joe Biden ble president, og vekstforventingene tok seg opp, snudde denne trenden. De lange rentene var også begynt å bevege seg opp fra de historiske bunnivåene sommeren 2020. Om denne trenden vil vedvare er det ingen som vet, men det er liten tvil om at verdiaksjer har en lav verdsettelse sammenlignet med vekstaksjer sett i et historisk perspektiv, som kan leses av denne grafen. (Kilde graf: Skagenfondene og Goldman Sachs)

Hvilke verdifond?

Mange Nordnetkunder har hatt overvekt i teknologifond i mange år, og det har de tjent godt på. Vi ser av fondsstatistikken vår at apetitten for teknologifond og fornybarfond, som begge regnes som vekstorienterte fond, har falt de siste månedene. I mars var det verdiorienterte fond som lå på kjøpstoppen.

Jeg har forsøkt å gjøre en analyse av alle globale verdifond på Nordnets plattform. Dette er en tidkrevende øvelse som er gjort ved hjelp av Morningstar Direct, en profesjonelt analysevertøy som koster flesk. All informasjon i fortsettelsen kan stort sett finnes på Morningstars gratissider, men man kan ikke sammenligne fond på samme måten i gratisversjonen.

Denne artikkelen egner seg for aktive fondssparere som er over gjennomsnittlig interessert i fond og fondsseleksjon.

9 globale verdifond

Nedenfor er en liste over alle globale verdifond på Nordnets plattform, med Morningstar-rangering (stjerner fra 1 til 5, som er et mål på risikojustert avkastning sammenlignet med fond innenfor samme kategori), stil, avkastning i ulike perioder samt standardavvik og pris på Nordnets plattform. De åtte øverste fondene investerer hovedsakelig i store selskaper, mens de tre siste har en overvekt av mellomstore selskaper. Tall per 7.5.21, kilde Morningstar Direct. Jeg har brukt fargekoder for å markere beste (grønn) og dårligste (rød) tall.

Tabellen viser også referanseindeksene MSCI World Index og MSCI World Value Index. Sistnevnte er den mest relevante referanseindeksen for globale verdifond, siden denne inneholder verdiaksjene i Verdensindeksen. (*First Global Focus har suksesshonorar, les mer om det senere.)

Merk at det ikke alltid er et tydelig skille mellom verdifond, blanding og vekstfond. Heimdal Tinde og SEB Global er definert i tabellen som ”large blend”, altså ”store selskaper, blanding”, som er en miks mellom vekst og verdi. Men fondene er likevel plassert i kategorien ”Globale store selskaper, verdi” på Morningstar. I fortsettelsen vil man se at disse to fondene har den laveste andelen verdiselskaper i porteføljen.

(Noen vil kanskje savne Skagen Global og Odin Global i tabellen over. Begge fondene har faktisk en overvekt av vekstselskaper p.t., og ikke verdiselskaper. Førstnevnte er i Morningstar-kategorien ” Globale, Store selskaper, Blanding”, mens sistnevnte er i ”Global, Fleksibel kapitalisering”.)

I den videre analysen velger jeg å se nærmere på de norsk-forvaltede fondene i tabellen over for at det ikke skal bli for mange fond i oversikten (og for at de to internasjonalt forvaltede fondene ikke utmerker seg).

Avkastning

Grafen over viser avkastningen siste tre år. Med det blotte øye kan man se at Nordea Stabile Aksjer Global Etisk og SEB Global svinger minst (og har lavest standardavvik i tabellen over). First Global Focus svinger langt mer enn de andre fondene (og har høyest standardavvik i tabellen over).

Stil: Verdi vs vekst

Søylediagrammet over viser de syv fondene samt refereanseindeksen og hvordan porteføljene deres er fordelt mellom verdiselskaper (trauste, modne selskaper med sterk balanse og stabile overskudd, dvs relativ lav P/E og lav P/B) og vekstselskaper (selskaper som vokser mye, med lav inntjening i dag og forventninger om store overskudd i fremtiden, dvs relativ høy P/E og høy P/B) og blanding.

Storebrand Global Verdi og First Global Focus har en høyest andel verdiselskaper i porteføljen. SEB Global har lavest andel. SEB Global og Heimdal Tinde den høyeste andelen vekstselskaper, og har således minst tilt mot verdifaktoren.

Størrelse: Store eller små selskaper

Søylediagrammet over viser de syv fondene samt referanseindeks og hvordan porteføljene deres er fordelt mellom store selskaper, mellomstore selskaper og små selskaper.

Små selskaper svinger normalt mer enn store, og har dermed noe høyere risiko. På virkelig lang sikt (siden 1950-tallet) har man sett at små og mellomstore selskaper har gitt høyere avkastning enn store. De siste årene har store selskaper imidertid gjennomgående gjort det noe bedre enn små selskaper, spesielt FAANG-aksjene. Det siste året har imidlertid små selskaper gjort det best, slik man ofte ser i starten av en oppgangskonjunktur. Dette kan for eksempel leses av MSCI World Small Cap Index.

Nordea Stabile Aksjer Global Etisk har langt høyere andel store selskaper i porteføljen enn de andre. First Global Focus og Skagen Focus utmerker seg med en høy andel små selskaper i porteføljen.

Sektor: Syklisk, defensiv eller sensitiv

Søylediagrammet over viser de syv fondene samt referanseindeksen og hvordan porteføljene deres er fordelt mellom sykliske, defensive eller sensitive sektorer.

Sykliske sektorer svinger i takt med konjunkturene i økonomien og er betydelig påvirket av økonomiske skift. Eksempel på sykliske sektorer er materialer, syklisk konsum, finans og eiendom. Aksjene i disse sektorene har normalt beta høyere enn 1, dvs at de svinger mer enn markedet.

Defensive sektorer er lite påvirket av konjunkturer. Selskapene produserer varer og tjenester som forbrukerne kjøper gjennom alle faser av den økonomiske sykelen. Eksempel: Helse og defensivt konsum. Aksjene i disse sektorene har normalt beta lavere enn 1, dvs at de svinger mindre enn markedet.

Sensitive sektorer plasserer seg mellom den defensive og sykliske sektoren. Generelt har aksjene i disse sektorene en beta nær 1. Eksempel: Kommunikasjonstjenester, energi, industri og informasjonsteknologi.

Nordea Stabile Aksjer Global Etisk utmerker seg med en høy andel defensive selskaper, hele 44 %. Det forklarer noe av fondets lave svingninger (målt ved standardavvik) og fokuset på å bevare kapital, snarere enn å vokse mye. Skagen Focus og First Global Focus har en langt høyere andel i sykliske sektorer enn de andre fondene, over 60 %. Det forklarer noe av disse fondenes høye svingninger, spesielt sistnevnte fond svinger mye.

Risiko: Max drawdown

Grafen over viser maksimalt verdifall fra foregående topp de siste fem årene. Dette er et mål på risikoen eller nedsiderisikoen i fondene. Et annet mål på risiko er standardavvik. Fond med store verdifall har også høyere standardavvik enn andre sammenlignbare fond.

Her er det tydelig at First Global Focus har hatt den største nedgangen i perioden. Fondet var ned fra forrige topp med nesten 50 % på det meste i mars 2020, omlag dobbelt så mye som de andre fondene. Minst verdifall hadde Nordea Stabile Aksjer Global Etisk, med rundt 15 % i samme periode. Merk at “fondet” som falt nest mest var referanseindeksen MSCI ACWI Value.

Konklusjon

Det er ikke ett globalt verdifond som utmerker seg positivt på alle parametre. Ingen av fondene i sammenligningen har 5 av 5 stjerner i Morningstar heller.

Denne analysen viser at fondene vi har sett på er svært forskjellige, selv om Morningstar definerer alle som globale verdifond. Både med tanke på hvor verdifokuserte fondene er, om fondene er investert i små eller store selskaper, om de er sykliske eller defensive, og ikke minst risikoen (svingningene) i fondene.

De to fondene som utmerker seg på hver sin side av risikoskalaen Nordea Stabile Aksjer Etisk og First Global Focus.

Nordea Stabile Aksjer Etisk har fire av fem stjerner i Morningstar, tross relativt svak avkastning siste år. Det skyldes at fondet svinger uvanlig lite, noe som gir en god risikojustert avkastning innenfor sin kategori, som Morningstar-stjernene måler. Siste 3 og siste 10 år har fondet levert meget god avkastning, og bedre enn Value-indeksen. Man kan si at forvalters mål er å bevare kapitalen, ikke å slå indeksen. Forvalter Robert Næss, som gjestet Pengepodden i 2019, satser på store, defensive og stabile selskaper som gjør det greit uansett marked. Næss har for øvrig vært forvalter i fondet i mer enn ti år, noe som også er en styrke. Kostnadene i fondet er også et pluss, total pris inntil 1,05 prosent på Nordnets plattform.

På den andre enden av skalaen finner vi First Global Focus, som har levert desidert best avkastning hittil i år, siste år og ligger litt foran de nest beste fondene siste tre år, men svingningene har vært langt høyere enn de andre fondene. Forvalteren Martin Mølsæter var gjest i Pengepodden for et par uker siden. Der forteller han om forvaltningsstrategien sin, og at han liker å lete etter selskaper som er upopulære og undervurderte, gjerne mindre selskaper. Han har en konsentrert portefølje med relativt få selskaper, mellom 15-25. Han er heller ikke redd for å kjøpe aksjer som er i en negativ trend (dvs det motsatte av momentum).

Joda, fondet har gitt høy avkastning. Men svingningene har vært veldig store underveis. Risikojustert avkastning er dermed relativt svak, med kun 2 av 5 Morningstar-stjerner. (Etter at jeg skrev artikkelen ble faktisk First Global Focus nedgradert i 1 stjerne, tross sterk avkastning.)

Dette er et fond for risikovillige og erfarne fondskunder som tåler opp- og nedturer. Undersøkelser viser nemlig at fond med store svingninger har lav ”investor return” – altså beregnet realisert avkastning basert på fondskapitalen (hensyntatt tegning og innløsning). ”Investor return” i fond med store svingninger er vesentlig lavere enn ”total return” (fondets avkastning). Blant andre Morningstar har gjort studier på dette, se for eksempel artikkelen ”How Do Investor Returns Stack Up Against Total Returns?” fra 2020, hvor volatile bransjefond peker seg ut med stor negativ forskjell mellom ”investor return” og ”total return”. Disse fondene er spesielt utsatt for ”avkastningsjakt”, med investorer som strømmer inn i populære sektorer etter en periode med sterk utvikling og deretter kaster kortene når fondene underpresterer, skriver Morningstar. First Global Focus er ikke et bransjefond, men har volatilitet som et bransjefond. Jeg frykter derfor at faren er stor for at kundenes avkastning i fondet vil bli svakere enn fondets avkastning.

First Global Focus er eneste fond med suksesshonorar. Fast forvaltningskostnad er 1,25 %. I tillegg kommer et suksesshonorar på 20 % av avkastningen som overstiger referanseindeksen MSCI All Countries. Total kostnad kan ikke overstige 3,75 %, og det er ”høyvannsmerke”, som sikrer at suksesshonoraret først kan utløses når aksjeverdiene på nytt har nådd historiske maksimumsverdi (fondets all time high). Å ha suksesshonorar på et slikt høyriskofond er jeg litt skeptisk til, siden fond med høyere risiko enn indeksen forventes å slå indeksen på lang sikt – ikke fordi forvalter er spesielt god, men fordi forvalter tar høyere risiko. I tillegg er minimumshonoraret på 1,25 % relativt høyt, og over flere av de andre verdifondenes faste totale honorar. Jeg mener minimumshonoraret i fond med suksesshonorarer bør ligge vesentlig under gjennomsnittlig fast honorar til andre fond i kategorien. (Til sammenligning har DNBs fond med suksesshonorar et minimumshonorar på 0,75 % og et suksesshonorar på 10 prosent, noe som er langt mer spiselig.)

Nordea Stabile Aksjer Etisk er derfor min favoritt blant globale verdifond på Nordnetplattformen. Fondet er tydelig plassert innenfor verdi-faktoren, har meget god risikojustert avkastning og relativt lave kostnader. Fondet er imidlertid defensivt, og vil kanskje ikke skape vesentlig meravkastning i porteføljen på lang sikt, men bidra til at man oppnår markedsavkastningen til en moderat risiko. Fondet er av den grunn kanskje for kjedelig for enkelte. Med dette stabile fondet i porteføljen, sammen med et globalt indeksfond, kan man forsøke å hente meravkastningen i gode bransjefond og regionfond som har gitt god risikojustert avkastning. Det er mange veier til Rom…

(Til slutt nevner jeg at jeg ikke har tatt verdiorienterte bransjefond i analysen, som eksempelvis DNB Finans og DNB Teknologi. Jeg har kun sett på brede globale verdifond. Det finnes også ETFer som følger globale verdiindekser, som for eksempel Xtrackers MSCI World Value UCITS ETF, som følger MSCI World Enhanced Value Index. Fordelen er lave forvaltningskostnader, kun 0,25 %. Ved kjøp og salg tilkommer imidertid kurtasje og valutavekslingshonorar. Risikojustert avkastning har vært svakere enn de fleste verdifondene i denne analysen, så vi har derfor ikke tatt med denne og lignende ETFer i analysen.)