Slik har porteføljen min utviklet seg i okotober

Vi legger bak oss nok en relativt fartsfylt måned. Kvartalstall, coronasmitte og børsuro er stikkord man har bitt seg merke i de siste 30 dagene. Nå står vi ovenfor et presidentvalg i USA, samtidig er flere land i gang med runde to av nedstigninger.

Jeg skal prøve å kronologisk gå gjennom mye av det viktigste som har preget denne måneden. Det kanskje mest interessante for oss som er glad i børs og finans er kvartalstallene. Det var på forhånd knyttet stor usikkerhet til veksten i selskapenes inntjening før Q3. Coronavirus, nedstegninger og en generelt begrenset økonomi førte til at analytikerne stort sett bare har estimert vekst for IT- og teknologiselskaper, samt noe konsum. Så langt ser dette ut til å stemme.

Ser man på de store gigantene som Facebook, Apple, Netflix, Google, Amazon og Microsoft har de stort sett levert bra tall og solid vekst i inntjening og brukermasse. Skal man trekke ut to gode og to dårlige, må det være Apple og Netflix som leverte noe under konsensus, mens Amazon og Facebook overrasket markedet positivt. Disse selskapene står for omtrent 20 prosent av den brede S&P-500 indeksen og er således premissleverandør for hvordan markedet i USA og for så vidt resten av verden vil oppføre seg. Det er bare slik det har blitt, og det er ikke nødvendigvis en fordel. En sektor som virkelig har vært banket ned i flere år nå, er olje og energi. Det ser vi også på de større «oil majors» som leverer relativt dårlige tall og ser ut til å belage seg på lavere råvarepriser enn hva tidligere antatt. I syklisk industri er det alltid vanskelig å forutse inntjeningen, da prisene på underliggende råvarer varierer ekstremt ut i fra alle mulige eksterne faktorer. Samtidig kan disse selskapene i kortere tidsrom få et voldsomt «bullrun» om verdensøkonomien skulle snu. Jeg er av den oppfatning av at vi kanskje står ved et veiskille her nå.

Får vi en vaksine, så er det veldig store infrastrukturprosjekter som står på trappene. USA har behov for en «ekstrem makeover», India er på full fart oppover og Kina vil alltid kreve store råvareresurser. De politiske styrene har i 2020 sett sine land falle inn i resesjoner og som en konsekvens har arbeidsledigheten nådd nye høyder. Derfor tror jeg en av de enklere tiltakene for å blidgjøre befolkningen er nettopp å oppgradere infrastrukturen. Da vil det bli skapt jobber, skattekroner blir betalt og flere og flere vil bli deltakende i arbeidslivet. Dette vil ligne på en slags etterkrigsreaksjon, som man for så vidt kan argumentere for at vi er/har vært inne i. Som sagt er dette mine tanker og om det vil skje vet jeg selvsagt ikke. Jeg liker bare å tenke i scenarioer, dette er et eksempel på et scenario.

Børsmåneden oktober var øvrig preget av et resultatskred på de globale børsene. Store tunge børslokmotiv som Norsk Hydro, DNB og Equinor har alle levert tall for tredje kvartal. Selskapet som overrasket best i henhold til analytikernes forventninger var Norsk Hydro. Det operasjonelle resultatet kom inn på 1,407 milliarder kroner. Som var noe opp fra 1,37 milliarder kroner ved samme korsvei i fjor. En stor del av denne økningen kunne tilskrives et forsikringsoppgjør på 192 millioner kroner etter cyperangrepet som rammet selskapet i fjor.

I løpet av oktober måned har markedet igjen blitt bekymret over den stadig stigende coronasmitten globalt og de langsiktige konsekvensene dette har på økonomisk vekst. Selv om dødeligheten ser ut til å ha stabilisert seg, ser man derimot en sterk økning i nye smittetilfeller og innleggelse på sykehus. Per i dag har vi over 10 millioner aktive smittetilfeller globalt, der omtrent 1 prosent karakteriseres som kritiske tilfeller.
Dette har ført til sterke nasjonale tiltak verden over, og Wales har blant annet besluttet å stenge ned hele landet i to uker. Her hjemme har også regjeringen iverksatt strengere tiltak som følge av økt global og nasjonal smitte. Den siste tids børsutvikling viser også at markedet nå er noe mer i «risk off» modus og flere aktører har valgt å vekte seg ned i et aksjemarked som siden bunnen av mars har steget kraftig.

Øvrig legger Oslo Børs bak seg en svak måned og endte ned over 4,5 prosent. Mye av nedgangen kan tilskrives oljeprisen som er ned over 7 prosent for oktober måned. Dette har bidratt til at selskaper som Equinor og Aker BP er ned mellom 10-14 prosent for oktober måned. På den positive siden har selskaper som Europris, Kongsberg Gruppen og Bouvet steget i området 3-12 prosent.

Min portefølje

YTD performance: -15 Oslo Børs: -13%

Panoro Energy
Arise
PCI Biotech Holding (NY)
Pareto Bank
Sparebank 1 Midt Norge
Hunter Group
Mowi (økt)

Fond: DNB Teknologi, DNB Global Indeks (spareavtale hver måned)

Kjøp: PCI Biotech Holding
Salg: Mercell Holding AS

Min utvikling i år har vært bedrøvelig. Alle kan se ved disse oppdateringene at 2020 ikke har vært mitt år. Det er jeg fullstendig klar over, men samtidig er jeg av den oppfatningen om at et år i den store sammenheng ikke er all verdens. Som jeg har skrev over har jeg fortsatt tro på tradisjonell industri og er relativt overbevist om at vi får et byks i råvare og industripriser. Om det skjer i 2021 eller 2022 eller senere vet jeg ikke, men jeg tror det kommer og når det kommer, skal man være posisjonert på Oslo Børs. Derfor har jeg selskaper som driver innenfor tradisjonelle bransjer som olje, shipping og bank.

En av mine største investeringer, Hunter Group, har vært et tragisk skue så langt i 2020. Etter festrater og contango når børsene falt som verst i mars, har ratene falt kraftig. Dette vises på den siste raten som Hunter satt, som var på 30000 USD om dagen. Med en operasjonell driftskostnad på 20500 USD, er fortsatt dette levedyktig, men det lukter ikke svidd av det heller. Det som derimot er nytt i oktober, er at Hunter Group har solgt 2 av sine båter, henholdsvis Hunter SAGA og Hunter Laga for en samlet sum av 168,4 millioner USD til et konglomerat i Midtøsten. Hadde ratene vært høyere, ville selvsagt også salget vært høyere, dog er dette båtene som kom på vannet i 2019 og de resterende 5 båtene de har, er 2020 modeller. Uansett ser det ut som at Arne Fredly og kompani har startet og «offloade» båter og likvidere selskapet. Det er nettopp derfor jeg valgte Hunter fremfor for eksempel Frontline. Jeg er ikke ute etter å være for langsiktig i tankbransjen, det har jeg ikke nerver til.

Jeg har også gjort to transaksjoner denne måneden. Jeg har solgt Mercell Holding og kjøpt PCIB. Grunnen til at jeg solgte Mercell er mer likviditeten på Mercur Market enn akkurat selskapet. Ved urolige tider ser man at likviditeten på Mercur forsvinner helt, og kursutslagene er således store. Grunnen til at jeg kjøpte PCI Biotech var rett og slett fordi jeg følte at 55 nedgang på at Astra Zenica ikke vil samarbeide lengre, var en overreaksjon. Om dette stemmer vil selvsagt vise seg, men samtidig viser biotech selskaper seg å leve sitt eget liv i forhold til børsen generelt, og dette er jeg også ute etter å ha i min portefølje. Dette er selvsagt både positivt og negativt, men jeg har kommet frem til at risk/reward heller i mitt favør, så får vi se hvordan dette spiller seg ut.

Veien videre

Hele verden har nå rettet sine øyne mot det forestående presidentvalget i USA. De to kandidatene er Joe Biden og sittende president Donald Trump. Skal jeg være ærlig, synes jeg det er trist at dette er hva et av verdens mest innovative, kunnskapsrike og fremgangsrike land klarer å oppdrive. Den ene kandidaten er en løs kanon, men den andre er en durkdreven politiker som prøver en siste gang på embetet før han må takke av.

I følge norsk media er man 100 prosent sikker på at et er Joe Biden som stikker av med embetet, jeg er derimot mer usikker. Det sa man også før valget i 2016, da alle trodde Hillary Clinton ville vinne. Vi vet alle hvordan det gikk.

«Fordelen» med Donald Trump er at man får en næringsvennlig president, som er bra for oss som har aksjer. Kanskje ikke bra for USA som samfunn, men aksje-messig er nok dette det beste valget. Fordelen med Joe Biden er at USA sannsynligvis som samfunn blir roligere, og flere som har falt av på veien har muligheten til å hente seg inn. Det negative er hans skattepolitikk og det har vært prat om store skatteøkninger både for privatpersoner og for selskaper. Om det skjer blir selvsagt vanskelig og fastsette før planene er klare, men det er i alle fall det de amerikanske mediene sier.

Uansett, det som er helt sikkert er at vi får enten Joe Biden eller Donald Trump som president fra og med 2021.