NordnetI denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik digitalt besøk av Tormod Vågenes, investeringsdirektør i Holbergfondene. Tema er økt inflasjon og hvordan dette kan påvirke aksjemarkedet og dine investeringer.
Denne episoden ble også tatt opp som video-nettmøte, fordi det ble vist noen foiler underveis.” class=”rank-math-link”>Nettmøtet kan sees på Nordnets Youtube-kanal.
Lav og stabil inflasjon er sentralbankenes mål
(fra 04:01) Fra 1950-1990 hadde vi store svingninger i inflasjonen i store deler av verden. Utover 90-tallet innførte mange sentralbanker et inflasjonsmål, for å sikre full kapasitetsutnyttelse over tid og for å dempe konjunktursvingninger. Etter det har vi hatt en lavere og mer stabil inflasjon, forteller Tormod.
Både for høy eller for lav inflasjon er uønsket. Norge, EU og USA har et inflasjonsmål på 2 %.
Flere snakker om inflasjonsfrykt som en følge av gjenåpning av økonomiene andre halvår og derav økt privat forbruk, samt rekordlave renter og massiv pengetrykking. Tormod er imidlertid ikke spesielt redd for en inflasjonsspiral. Sentralbankene vil relativt lett kunne dempe inflasjonen ved å sette opp rentene, mener han.
Tormod går også nærmere inn på sammenhengen mellom renter og inflasjon.
Årsakene til rekordlave lange renter diskuteres. Lavere befolkningsvekst gir lavere økonomisk vekst, som igjen gir lavere rente. En aldrende befolkning fører til et spareoverskudd, som også presser rentene nedover. Lave sentralbankrenter og massiv pengetrykking nevnes også.
Et argument for økt inflasjon er at pengemengden i USA og andre land har økt voldsomt det siste året, men det har så langt ikke ført til økt inflasjon på varer og tjenester. Tormod forklarer at ikke alle disse pengene kommer ut i samfunnet og skaper prispress. Etterspørselen etter utlån i bankene må opp for å øke omløpshastigheten på penger i samfunnet.
Aksjer, eiendom, renter og inflasjon
(fra 37:38) Men: Vi har fått asset inflation – inflasjon i aksjer og eiendom.
Aksjemarkedet har gitt veldig god avkastning de siste tiårene. Aksjer har utvilsomt fått drahjelp av fallende renter, men Tormod understreker at fallende rente ikke har vært avgjørende for den gode avkastningen i aksjemarkedet. Bedriftenes økte inntjening i perioden er hovedforklaringen på økte aksjekurser, ikke lavere renter.
Avkastningen i obligasjonsmarkedet (lange rentepapirer) har også være veldig god de siste tiårene. Her er fallende rente den viktigste forklaringen.
Korrelasjonen mellom aksjer og renter diskuteres. Fra 1970 til 2000 var det en positiv korrelasjon mellom aksjer og renter. Når aksjer falt, så falt også verdien på obligasjoner. Etter 2000 har vi stort sett hatt negativ korrelasjon, som er naturlig å forvente. Når rentene faller, stiger aksjemarkedet. Tormod mener det viktigste er at korrelasjonen er negativ i perioder med aksjekrakk, og det har vært tilfelle. Det vil si at rentene faller (og obligasjonsprisene stiger) når aksjemarkedet stuper, og dermed er obligasjoner en effektiv hegde og støtpute i en portefølje sammen med aksjer.
Rotasjonen fra vekst- til verdiaksjer, som følge av oppgangen i de lange rentene det siste halvåret, diskuteres også. Tormod forteller at Holbergs aksjefond ikke har endret på porteføljene som følge av oppgangen i lange renter. Robuste og lønnsomme kvalitetsselskaper er kjernen i Holbergs aksjefond.
Følg utviklingen i Holberg sine fond.
Boligprisene har skutt fart de siste 30 årene
(fra 59:11) Boligprisene i USA og Norge lå omtrent flatt justert for inflasjon i perioden 1900-1980. Fra 1980/90 har boligprisene slutt i været, deles som følge av reallønnsvekst og fallende renter. Gunstige skatteregler nevnes også som en årsak for boligprisutviklingen. Prisutviklingen videre diskuteres kort.
Investeringer i gull og bitcoin
(fra 01:08:08) Gull er en eldgammel aktivaklasse som er sett på som en trygg havn i dårlige tider, i likhet med trygge statsobligasjoner. Den gir normalt god inflasjonssikring og hedge mot børsfall.
Bjørn Erik og Tormod er usikker på om gull er en fornuftig langsiktig investering.
Bitcoin har hatt en eventyrlig kursutvikling siden den ble etablert rundt 2010. Tormod forklarer oppgangen med at veldig mange har villet kjøpe bitcoin. Han understreker også de store svingningene.
Bjørn Erik forteller at han har eid bitcoin gjennom en ETN siden begynnelsen av 2018, og fylte på litt da Tesla kunngjorde at de investerte i bitcoin. (Merk: Bjørn Erik sa at han hadde kjøpt «noen bitcoin» i 2018. Det medfører ikke riktighet. Han eier langt under 1 bitcoin. Bitcoin utgjør ca 1 % av hans finansformue, som han forteller.)
«Jeg kunne vært rikere hvis jeg ikke hadde vært så konservativ, men jeg kunne definitivt også være fattigere», humrer Tormod.
Hør også forrige episode av #pengepodden: De beste verdiaksjene – med Martin Mølsæter
