4 spareråd når børsen stuper

Bankkonkurser i USA har ført til betydelige bevegelser i markedet. Dette kommer på toppen av bekymringer omkring høy inflasjon, renteøkninger, lavere økonomisk vekst og krig. Her får du 4 spareråd i turbulente tider.

Etter 13 år med unormalt sterk og jevn oppgang på verdens børser, snudde børsene ned i 2022. Børsåret 2023 startet imidlertid bra med en sterk januarmåned, men bankkonkursene i USA har igjen skapt stor usikkerhet.

For norske investorer som investerer internasjonalt har svekkelsen i norske kroner (og den sterke dollaren) fungert som en effektiv støtpute. Mens Verdensindeksen er ned rundt 5 prosent siste 12 måneder, har et globalt indeksfond nominert i norske kroner steget med rundt 10 % (alle tall per 16.3.23). Oslo Børs Hovedindeks er såvidt på minussiden siste 12 måneder (minus 2 %) med store variasjoner mellom sektorer og enkeltselskaper.

Det er lett å bli nærsynt når du taper penger i aksjemarkedet. Ikke glem at 2021 var et usedvanlig godt børsår, hvor både Verdensindeksen og Oslo Børs steg over 20 prosent. Den årlige gjennomsnittlige avkastningen på et globalt indeksfond er fremdeles i over 10 prosent siste 3, 5 og 10 år (målt i norske kroner – per 16.3.23). Oslo Børs Hovedindeks har gitt knappe 10 prosent årlig gjennomsnittlig avkastning siste 10 år.

Før bankkollapsene bekymret vi oss for høy inflasjon og stigende renter. Verdens sentralbanker, med den amerikanske FED i spissen, har økt rentene kraftfullt de siste månedene. Økte renter gir ofte lavere økonomisk vekst, og flere og land opplever nå en periode med resesjon, altså minst to kvartaler på rad med negativ vekst i BNP. Høyere renter gir også lavere verdsettelse av fremtidig selskapsinntjening, noe som også er negativt for aksjemarkedet, spesielt for vekst/teknologiaksjer – som i større grad er priser på fremtidig inntjening.

Krigen i Ukraina fortsetter med uforminsket styrke, med store menneskelige lidelser. Krigen fører også til lavere økonomisk vekst i Europa og økt geopolitisk usikkerhet, som er negativt for aksjemarkedene.

Ingen vet om dette børsfallet er starten på en lang og dyp nedgang, eller om børsen har falt nok og snur opp igjen. Husk på at aksjemarkedet er fremoverskuende, så børsen pleier å bunne ut før realøkonomien bedres.

Her er 4 universelle spareråd som gjelder i alle tider – oppgangstider som nedgangstider.

1. Ikke kjøp eller selg aksjer og aksjefond basert på følelser, men på fornuft

Det er lett å bli revet med i en allmenn redsel og panikk når kursene faller. Hvis du sparer langsiktig i aksjer eller aksjefond er det viktig å holde fast ved din langsiktige plan eller strategi. Essensen i en slik plan er å bestemme deg for et risikonivå (les: aksjeandel) som gjør at du sover godt om natten, selv når børsene faller.

Har du en plan om å ha en aksjeandel på for eksempel 80 prosent (og 20 prosent renter) i din fonds- og pensjonsportefølje, skal du holde deg til det. Ikke selg i panikk – det ødelegger din langsiktige avkastning.

Har du nerver til det, bør du heller se på børsfallet som en kjøpsmulighet. Skal du opprettholde aksjeandelen i porteføljen din på 80 prosent, må du faktisk kjøpe aksjer (og selge rentepapirer) under eller etter et børsfall. Og motsatt: Selg aksjer og kjøp rentepapirer når aksjekursene har steget mye. Denne smarte strategien kalles rebalansering, som betyr at du nullstiller porteføljen med jevne mellomrom. Blant andre Oljefondet og spareprofilene i innskuddspensjon har denne strategien.

Har derimot den langvarige aksjeoppgangen ført til å du sitter med en for høy aksjeandel i forhold til planen din, bør du vekte deg ned i aksjer nå – og holde deg til den aksjeandelen du er komfortabel med.

2. Når du sparer i aksjemarkedet bør du ha et langsiktig perspektiv

Selv om et børsras på kort sikt kan føles ubehagelig, så vil fallet i det langsiktige bildet kun utgjøre en liten hump i veien. Tenk på aksjemarkedet som en uendelig rekke med kursrekorder, ispedd midlertidige tilbakeslag.

Jeg pleier å si at det beste tidspunktet for å starte sparing i aksjefond er alltid «i dag» (!). Det enkleste er ofte det beste: Opprett en månedlig spareavtale i et globalt indeksfond. Da unngår du å kjøpe og selge på feil tidspunkt, du betaler lave kostnader, du sprer sparepengene over hele verden og du slipper å følge med på om forvalteren gjør en god jobb.

Her får dufire tips til hvordan du kan redusere risikoen i porteføljen din.

3. Aksepter at korreksjoner er en del av spillet

Børsene, spesielt amerikanske, har vært veldig sterke over lengre tid. Det er både naturlig og forventet at det kommer en korreksjon nedover med jevne mellomrom. Den kraftige og nærmest uavbrutte globale børsoppgangen vi har hatt nærmest siden finanskrisen har vært uvanlig langvarig. Det er jo svingningene på børsen som gjør at du skal få ekstra betalt for å sitte med aksjer sammenlignet med banksparing.

La oss se litt på statistikken for å illustrere hvor ofte og hvor lenge du kan forvente å gå i minus når du investerer i brede aksjefond: Det amerikanske aksjemarkedet har lengst historikk, så vi bruker tall herfra.

Søylediagrammet under viser at den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 har hatt positiv nominell avkastning tre av fire år (75 prosent) i perioden 1926 til 2020. Øker vi måleperioden til tre år, øker andelen treårsperioder med positiv avkastning til 84 prosent. Videre har 88 prosent av femårsperiodene gitt positiv avkastning, og 95 % av tiårsperiodene. Ingen 20 årsperioder i det amerikanske aksjemarkedet har gitt negativ nominell avkastning siden 1926. Legg også merke til at gjennomsnittlig årlig avkastning de siste 94 årene har vært på i overkant av 10 prosent, altså mer enn hva man kan forvente fremover. (Kilde: AndCo Consulting, månedlige observasjoner. Selv om disse tallene er tre år gamle er de noenlunde riktige fortsatt. S&P500 ligger per i dag over nivået i mars 2020, da denne analysen ble gjort.

4. Verden går videre og økonomien vokser

Det internasjonale pengefondet, IMF, spår i sin siste rapport fra januar 2023 en global vekst i BNP på 2,9 prosent i 2023 og 3,1 prosent 2024. Anslaget for 2023 er 0,2 prosentpoeng høyere enn anslaget fra oktober. I 2020 hadde vi en negativ global vekst på 3,2 prosent grunnet corona-nedstengning. I 2021 var den globale veksten hele 6,1 prosent, som er unormalt høyt og en konsekvens av gjenåpningen etter corona.

Veksten i verdensøkonomien i 2023 og 2024 forventes altså å bli noe svak, men ikke langt unna gjennomsnittet de 20 siste årene, som er på 3,8 %, ifølge IMF. På lang sikt er det viktig å huske at verden går videre.

Og: Skulle det i verste fall bli en langvarig nedtur i aksjemarkedet, vet vi fra historien at aksjefondseiere som klarer å sitte gjennom nedturer og spare langsiktig, vil slå bankrenten med god margin.

PS: Er du en aktiv hobbyinvestor og / eller har kortsiktig horisont på investeringene dine, bør du tenke noe annerledes. Da er målsettingen som regel å slå markedet. Da kan det være smart å selge en andel av aksjeporteføljen når usikkerheten i markedet øker (som nå), og forsøke å kjøpe tilbake aksjene når du tror bunnen er nådd. Klarer du det, er du dyktig! Eller så har du flaks

Dette innlegget ble opprinnelig publisert 11.10.18, og er sist oppdatert 16.03.23.