Kommentar til statsbudsjettet 2023: Høyere skatt på aksjeinntekter

Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjegevinster og -utbytte for andre år på rad. Det er uheldig at forskjellen i skattesats mellom renteinntekter og aksjeinntekter øker og øker. Dette rammer ikke bare aktive eiere og millardærer, men alle som sparer i aksjer og aksjefond.

Støre-regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2023. Det skjer i en tid hvor mange husholdninger har en presset økonomi på grunn av høy prisstigning og renteoppgang.

Jeg skal ikke gå gjennom alle forslagene – det kan du lese om i alle andre aviser. Jeg vil isteden konsentrere meg om forslaget om økt skatt på aksjeinntekter (aksjeinntekter er et samlebegrep for aksjegevinster og aksjeutbytte).

Regjeringen foreslår å øke utbytteskatten med to prosentenheter i statsbudsjettet for 2023. I 2022 er skattesatsen på aksjegevinster og aksjeutbytter 35,2 %. Denne foreslås økt til 37,84 %. I praksis skal dette skje ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes fra 1,60 til 1,72. PS: Egentlig er økningen nesten tre prosentenheter (2,64 prosentenheter), og ikke to – som regjeringen skriver i pressemeldingen.

Ifølge NTB vil regjeringen øke utbytteskatten fra og med i dag – for å unngå tilpasninger.

Et argument regjeringen bruker for å øke skatten på aksjeinntekter er at forskjellen mellom de høyeste marginalskattesatsene på lønnsinntekt og aksjeinntekt ikke bør være for stor. Med vesentlig lavere marginalskattesats på aksjeinntekt enn på lønnsinntekt vil det lønne seg å ta ut reell arbeidsavkastning som aksjeinntekt for å få lavere skatt (inntektsskifting). I 2022 er forskjellen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønn og aksjeutbytte 4,4 prosentenheter. Les mer om dette i Prop. 1 LS (2022–2023) i avsnittet «Skatt på aksjeinntekter til personer».

Det regjeringen glemmer er at de aller fleste som mottar aksjeinntekter ikke eier aksjeselskaper selv, og har ikke muligheten til å sjonglere mellom lønnsinntekt og utbytte.

De fleste som betaler skatt på aksjeinntekter er privatpersoner (“vanlige folk”) som eier aksjefond og aksjer i børsnoterte selskaper (og en del av dem er kunder i Nordnet, bare så det er nevnt). For denne store gruppen er det uheldig at skattesatsen på aksjegevinster har økt betydelig de siste årene.

I 2018 var skattesatsen på aksjeinntekter 30,59 % (23 % skatt på alminnelig inntekt og en oppjusteringsfaktor på 1,33). I 2019, 2020 og 2021 var skattesatsen 31,68 % (22 % skatt på alminnelig inntekt * 1,44). I 2022 er satsen 35,2 % (22 % * 1,6), og nå foreslås satsen økt til 37,84 % i 2023 (22 % * 1,72).

Renteinntekter (som det blir mer av når rentene øker), skattepliktige leieinntekter og krypto-gevinster beskattes med 22 % for privatpersoner. Denne satsen har ligget fast i flere år. Forskjellen i skattesats mellom renteinntekter, skattepliktige leieinntekter og krypto-gevinster på den ene siden – og aksjeinntekter på den andre siden bør heller ikke bli for stor! Det synes regjeringen å glemme. Husk på at næringslivet er avhengig av risikokapital for å vokse videre. Det er uheldig at skattesystemet vrir sparekapitalen bort fra bedrifter, aksjer og aksjefond og over til risikofri banksparing, utleieboliger og høyrisiko krypto-investeringer.

Det skal nevnes at den effektive skattesatsen blir noe lavere enn 35,2 % (satsen i 2022), fordi eiere av aksjer og aksjefond får et skjermingsfradrag som reduserer skattepliktig aksjeinntekt noe. Men satsen blir vesentlig høyere enn 22 % uansett hvordan man regner.

PS: Har du tapt penger på aksjer og aksjefond vil staten med dette forslaget betale en større andel (37,84 %) av tapet ved realisasjon, siden denne skattesatsen også gjelder ved aksjetap.

Andre forslag i statsbudsjettet som berører sparing og investering:

• Formuesskatten økes: Formuesskattesatsen i trinn 1 (fra 1,7 mill kr til 20 mill kr) økes fra 0,95 til 1,0prosent. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten økes til 80prosent, fra dagens 75 prosent.
• Den gamle IPS-ordningen videreføres med 15000kroner i maksimalt fradrag.
• Innfører pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra første krone.

Merk at budsjettet skal forhandles om i Stortinget. Antagelig blir det enighet med SV, og de samlede utgiftene vil trolig øke noe etter et forlik.