En disruptiv verden full av muligheter

Hver dag leter jeg etter investeringsmuligheter som følger av endringer i teknologi, reguleringer og forbrukeradferd sier Audun Wickstrand Iversen. Audun er hovedforvalter av fondet DNB Disruptive Opportunities. Han dekker flere sektorer med mål om å søke ut selskaper med en disruptiv tilnærming til eksisterende forretningsmodeller.

For ett par dager siden våknet jeg etter at nattens drømmer tok meg til fremtidens bokhandel. Alle bøkene var reklassifisert etter prinsippene fra år 2020. Det første jeg så var at reisebøkene sto på samme hylle som fantasylitteraturen.

Men det var mere. Mye mer.

Politiske bøker var gruppert sammen med science fiction, økonomisk litteratur sammen med overtro og bøker om miljø og klima sto sammen med religionsbøker. Jeg snudde meg å så mot den andre veggen. Journalistikk var gruppert under politisk aktivisme, aksjeinvesteringer som underholdning og vitenskap sammen med overtro. Det var mektige krefter som hadde reklassifisert bøkene.

Men det var jo bare et mareritt. Eller?

I denne sammenhengen er lærdommen fra 2020 at kraftige endringer kan komme raskt – sjeldent alene. Så det er med ydmykhet jeg skal male små retninger av endringer – av disrupsjoner – de neste årene.

Men jeg har en fordel: jobben min. Hver dag leter jeg etter investeringsmuligheter som følger av endringer i teknologi, reguleringer og forbrukeratferd innenfor fem investeringskategorier:

1. Digitalisering
2. Urban mobilitet
3. Maskinrevolusjonen
4. Demografi
5. Den grønne verden

Covid-19 forsterket, endret, ødela og skapte en rekke forretningsmodeller

Men la oss begynne med covid-19. For oss som overlevde 1990 tallets ravefester er det tøft å få satt livet på hold av et virus med det samme navnet som Corona, en lys og lett øl brygget på mais.

Så hva skjedde innenfor mine fem investeringskategorier?

Digitalisering

Covid-19 forsterket, endret, ødela og skapte en rekke forretningsmodeller. Innenfor digitalisering er endringene innenfor e-handelen, streaming av lyd og bilde, videokonferanser kraftig forsterket og fremstår etter covid-19 som vedvarende.

Urban mobilitet

Urban mobilitet omfatter hvordan mennesker og varer transporteres i og mellom byene. Da vi gikk inn i 2020 var en rekke delingstjenester innfor transport (Uber og Lift) svært populære. Det endret seg med covid-19s krav om mindre sosial kontakt. Kinesere som tidligere brukte små formuer på utenlandsreiser, begynte å kjøpe elbiler istedenfor. Vi så en fremvekst av nye tilskuddsordninger i EU og en rekke nye sexy elbil-modeller gjorde at elbilens andel av nybilsalget satte månedlige verdensrekorder på slutten av 2020.

Det er nå det begynner, folkens.

Maskinrevolusjon

Den tredje investeringskategorien, maskinrevolusjonen, fikk også drahjelp av covid-19. Nedstengningen av underleverandører i Kina i Q1 2020 fikk raskt konsekvenser for japansk, europeisk og amerikansk industri. Nedstengninger på grunn av disrupsjoner i den globale verdikjeden ble ett slags mantra i Q2 2020, gjerne sammen med ordene «aldri igjen». Covid-19 forsterket trenden om å flytte hele, eller deler av, produksjonen ut fra Kina. Robotisering og automatisering av produksjonsprosesser er nå i starten på en ny investeringssyklus. Ofte varer de i fire til fem år.

Demografi

Covid-19 sin påvirkning på den fjerde investeringskategorien, demografi, er også stor. Covid-19 sin effekt på hvor og hvordan vi mennesker lever på jorden dreier seg først og fremst om mat og bioteknologi. Flere av de som har råd til å velge sunn og riktig mat for å øke sitt immune forsvar, vil gjøre det. Og svaret på hva genene dine er predisponert for, hva du må forsterke og unngå i kostholdet og livsstil, vil du snart få av bioteknologien.

Den grønne verden

Men den største disruptive endringen covid-19 skapte, var hvordan verden skal vende tilbake til en form for vekst. Grønn sirkulær vekst.

De grønne pakkene i Europa, Bidens inntreden i Det hvite hus sammen med flertall i husene, samt Japans og Sør-Koreas forpliktelser, gjør at grønne reguleringer vil skape, forsterke, ødelegge og svekke en rekke forretningsmodeller. Klimautslipp, energiproduksjonen og distribusjon, bygningsmaterialer, resirkulering, biodiversifisering og karbonfangst. Ord og begreper som det nå også knyttes til ord som tilskudd, påbud og forbud.

Alt blir betalt med lånte penger. Og med en negativ rente går det jo an. En stund. Kanskje helt til subsidiene kommer tilbake i form av skatter? I år 2030? Going green with black numbers er det største veddemålet i Europa på mange tiår.

Så hvordan ser år 2021 ut da, i min lille verden?

2020 var de store teknologiselskapenes år. Apple, Google, Facebook, Amazon og kanskje Tesla. Det blir ingen reprise. I år holder vi oss unna. I alle fall til vi ser hva som skjer på den regulatoriske fronten. Det er ett ubehag i «big tech»-kulturen. Vi har i alle år trodd at vi har brukt tjenestene deres, men hva hvis det var omvendt? At det er de som har brukt oss?

E-handel-selskapene (Amazon, Mercadolibre, Sea, Alibaba) vil fortsette å ta store markedsandeler og kanskje vil de begynne å angripe bankenes konto-hegemoni?

Robotisering gjør at selskapene flytter hjemover

I 2021 vil vi se at estimatene for salg av elektriske biler fram til år 2030, vil øke betydelig. Hydrogen vil få lommer av gjennombrudd. Utover høsten 2021 vil vi se at amerikanske, europeiske og japanske selskaper flytter bedrifter hjemover ved hjelp av automatisering og robotisering.

Den rike delen av verden vil i økende grad fokusere på ren mat. Genforskningen vil få et gjennombrudd med rekordhøyt antall studier som ferdigstilles i løpet av de neste to årene.

Når jeg ser inn i 2021 med mine disruptive analytiske øyene, så finnes det enda større disruptive muligheter enn disse. Den grønne verden, drevet fram av reguleringer, og endringer i forbrukeratferd. Dette vil skje på alle kontinentene. På mange måter handler det om samfunnets hjerte og blod, dets infrastruktur.

Investeringsbølge i elektrifisering

År 2021 er starten på en langvarig investeringsbølge i:

• Elektrifisering(Simens, Schneider Electric, Rexel, Atkore, Alfen)
• Havvind(Gamesas, Vestas)
• Bygging av havvind(Offshore Heavy transport, Cadeler)
• Solenergi(First Solar, Sunrun)
• Hydrogen(Iwantani, Bloom, Hydrogenpro, Xebec)
• Elkabler(NKT, Nexans, Prysmian)
• Smart grid(Itron, Landis, Badger)
• Lagring(Wärtsilä, Enphase)
• Energieffektivisering(Covestro, Hunstman, Cornerstone, Barratt)
• Sirkulær økonomi(Veolia, Carbios, Renewi, Biffa, Re:newcell)
• Karbonfangst(Geo-Loop)
• Rensing av vann(Energy recovery)

Gamle selskaper som griper muligheter, er gode investeringer

Kanskje kan til og med gamle Alstom, som lager tog, får ett puff av flerårige subsidier innenfor grønn og urban mobilitet?

Gamle «kjedelige» selskaper som griper en disruptiv mulighet er ofte gode investeringer. I år 2021 blir det mange av dem, tror jeg. Kontantstrøm, verdi, gjeldsgrad vil igjen brukes med aktelse og respekt. De er finansielle verktøy som vender tilbake. Kanskje som en bumerang?

Jeg er en optimist. Den 28 mars 2021 skal vi atter en gang stille klokken fram. Da tror jeg vi har kommet så langt med vaksineringen, at vi er så nærme en slags seier, at vi kun har lyst til å stille klokken fram en time. Ikke seks måneder som i 2020.

Takk for tiden din – vi sees i fremtiden.

Fondet DNB Disruptive Opportunities er tilgjengelig hos Nordnet.