2026 Q1-rapport
Kun PDF
23 dager siden
11,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,18%Direkteavkastning
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 13 | - | - | ||
| 28 | - | - | ||
| 22 | - | - | ||
| 3 | - | - | ||
| 23 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 13. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 1. mai 2025 |
Kunder besøkte også
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
·for 2 t sidenKjære bankinvestor – Jeg trenger din hjelp. Som de fleste andre investorer, så går jeg og innbiller meg at også jeg har en spesiell evne til å identifisere den kommende aksjevinneren. I mer ydmyke øyeblikk nøyer jeg meg med å tro at algoritmene i min database kan gi meg en liten fordel i forhold til å vurdere hvilke banker som vil klare seg relativt best. Jeg har backtestet algoritmene for å vurdere om de ratingene de ga på et gitt tidspunkt, reelt også kunne si noe om den fremtidige kursutviklingen – både 12, 24 og 36 måneder frem i tid. Konklusjonene på dette er at jeg fortsatt blindt vil følge anbefalingene. Min prosess er som følger: 1. Er bankaksjene generelt fair verdsatt? 2. Hvordan er bankene relativt verdsatt ut fra de variablene som jeg tillegger verdi? (det er dette spørsmålet som algoritmene besvarer) Ad 1) Den generelle kursstigningen blant bankaksjer over de senere årene kan etter min vurdering forklares med en helt naturlig (og svært forsinket) prisjustering ovenpå finanskrisen, hvor bankene (alle sammen) har fått en kraftig forhøyelse av kredittkvaliteten, samtidig med at kapitalstrukturen er helt annerledes solid. Ad 2) Verdsettelsen av bankene er tilsvarende harmonisert, hvilket er en helt naturlig konsekvens i en situasjon hvor bankene streber etter de samme kapitalmålene og løpende har besøk av finanstilsynet. Dette kan jeg også se av mine algoritmer, som i høyere og høyere grad bekrefter at kursmålene nå kun generelt ligger omkring eller litt over nåværende nivåer. Men her oppstår mitt ”problem”: Hverken jeg eller min algoritme forstår verdsettelsen av SJF Bank. Uten å avsløre alle variablene bak algoritmene, så inneholder de ikke overraskende både P/E, K/I, vekst i innskudd, utlån og basisresultat, geografisk plassering, transparens om strategi, omsettelighet av aksjer, begrensning av stemmerettigheter osv. Det avgjørende er vektleggingen av variablene – herunder også vektlegging av de seneste kvartalsresultatene. Det er vanskelig i dette forumet å drøfte alle nedslagspunktene uten at det blir for langhåret og for omfangsrikt, men en enkelt illustrasjon: Hvis man helt forenklet ser på bankenes resultater for 1. kvartal og ekstrapolerer det ut til å være retningsgivende for de kommende tre resultatene, så har samtlige banker (med et enkelt unntak) en P/E på over 10. I dette har jeg korrigert for det faktum at Grønlandsbanken har en skattefordel i 1. kvartal, idet utbytteutbetalingen skattemessig er fradragsberettiget. Kursreguleringene har generelt vært negative (eller mindre positive enn normalt) pga. aksjemarkedet og Iran-krigen. SJF har ved den nåværende kursen på 348, et kvartalsoverskudd på 184.507.000 kr., og 16.228.950 utestående aksjer en P/E på 7,65. Kurs/indre verdi på 1,2 synes også ganske fornuftig. I forhold til den fortsatte konsolideringen i bransjen – som alle er enige om (inkl. bankdirektørene) - må SJF Bank samtidig være den mest opplagte kandidaten. Både i forhold til overtakelse av mindre banker – men også i forhold til selv å bli kjøpt opp. Geografisk ligger den etter hvert i et vekstområde, akkurat som Jyske Bank, Ringkjøbing Landbobank og AL Sydbank, når de har fått pusten etter den nettopp gjennomførte fusjonen, vil kunne utvide uten geografisk å måtte kannibalisere på nåværende kunder. Fikk jeg nevnt at disse tre bankene er på samme plattform. Jeg er klar over at jeg, som de fleste andre, lider under ”confirmation bias” når jeg argumenterer. Men algoritmene burde tross alt være frie for dette. Kort sagt: Vil dere ikke være behjelpelige med å besvare spørsmålet, hvorfor SJF Bank ikke er et godt kjøp? For ordens skyld: Jyske Bank og Kreditbanken skiller seg også positivt ut – dog ikke så ekstremt som SJF Bank.- ·22. maiDjurslands Bank har i dag avsluttet regnskapssesongen for bankene med et flott kvartalsregnskap. Hva som på overflaten ligner en litt kjedelig rekke regnskaper, uten de store overraskelsene eller skuffelsene fra de danske børsnoterte bankene, skjuler reelt sett flere interessante utviklinger (og en superinteressant!), som har fått undertegnede til å gjøre noe jeg sjelden gjør, nemlig justere porteføljen – til og med ganske kraftig. Overordnet sett altså ikke de store overraskelsene. BEC-bankene hadde allerede før kvartalsregnskapenes offentliggjørelse oppjustert sine forventninger etter salget av BEC til Nykredit. Men jeg vil likevel påpeke: • En skuffelse • Flere skuffelser • En overraskelse • Et superregnskap (som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener) En skuffelse Det er vanskelig å gi den nyeste gutten i klassen en hard bedømmelse, men som aksjonær i AL Sydbank var jeg likevel litt skuffet over resultatet for 1. kvartal 2026. Det finnes av gode grunner ikke et bakteppe av kvartalsregnskaper som årets første tre måneder skal holdes opp mot, så reelt sett kan resultatet for 1. kvartal alene sammenlignes med de utmeldte forventningene. Med et forventet resultat for 2026 på mellom 3.500.000.000 – 4.000.000.000 kr., legger resultatet for 1. kvartal 2026 på totalt 803.000.000 kr. seg under intervallet. Det interessante spørsmålet er jo naturligvis i hvilken grad resultatet er belastet av ikke-tilbakevendende kostnader. De er i regnskapet angitt til 142.000.000 kr. (før skatt). Så selv når det tas høyde for disse, så skraper man seg bare så vidt inn i det utmeldte intervallet. Jeg vet godt at bankene generelt ikke har hatt så store positive kursreguleringer i 1. kvartal som de er vant til – og det teller selvfølgelig ned i resultatet før skatt. Jeg håper og tror at når støvet har lagt seg, og hverdagen har inntruffet, så ser vi senere på året et kvartalsregnskap hvor resultatet på bunnlinjen runder 1 mia. kr. Flere skuffelser Kvartalet bekreftet endegyldig tesen om at de mindre bankene har det vanskelig – og får det relativt vanskeligere enn de større bankene. Kostnadene stiger med langt større hastighet enn inntektene – også til et nivå hvor basisresultatet er svært lite imponerende. Se f.eks. Møns Bank, som realiserer et resultat før skatt på 12,0 mio. kr. – heri innregnet en tilbakeføring av nedskrivninger 8,5 mio. kr. og kursreguleringer på 1,8 mio. kr. Overskuddet på basisdriften utgjør dermed 1,7 mio. kr. Så hadde banken vært i en periode med alminnelige nedskrivninger hadde resultatet formentlig vært rødt. Det blir mer og mer tydelig at de mindre bankene har vanskelig for å følge med. I dette scenarioet kan jeg ikke la være å tenke på Nordfyns Banks ledelses konklusjon om at de ikke ville ”stå til sist på perrongen”. Dvs. bli etterlatt i en situasjon hvor man ikke aktivt ville ha mulighet til å inngå i en fusjon – men i stedet via middelmådig drift over en periode har stilt seg i en dårlig forhandlingsposisjon. Til de små bankene og deres ønske om fortsatt selvstendighet: Det er evident at toget går nå. En overraskelse Jeg har vært (fornøyd) Skjern Bank-aksjonær gjennom mange år – og derfor er jeg naturligvis ikke helt objektiv i vurderingen. I motsetning til de fleste andre, så har de hatt en positiv utvikling i nettorenteinntektene (om enn marginalt). Basisresultatet stiger nesten 10% i forhold til det tilsvarende resultatet i fjor. Flott stigende utlån og enda mer stigende utlån. Og ifølge min database, så treffer de det nest beste kvartalsregnskapet i bankens historie. Kun overgått av 1. kvartal 2024, som var bedre begunstiget av kursreguleringer. Så enda en gang har Skjern Bank vært et positivt bekjentskap. Den eneste anken som jeg som aksjonær fortsatt har mot Skjern Bank, er deres ultrakonservative resultatutlodning.
·24. maiTakk for en veldig fin oversikt. Enig i at SJF Bank er billig. Og multiplene har ekspansjonsmuligheter fremover. Spesielt hvis de fastholder den høye inntjeningen eller øker den ytterligere som følge av reduksjon i kostnader. Og ja, i tillegg tenker jeg at Møns Bank og Lollands Bank ikke overlever som selvstendige på sikt. De blir kjørt over av utviklingen, deres inntjening kommer ikke til å kunne følge med relativt til stort sett alle andre banker. De bør på et tidspunkt bli innlemmet i SJF Bank. Og endelig vil SJF Bank sannsynligvis være en kjøpslækkerbisken for de større Bankdata-bankene du nevner. En overtakelse vil være billig og sannsynligvis kunne klares på helgen :-) Har selv vært aksjeinnehaver i SJF Bank siden Covid-19-tiden i 2020. Pr. i dag 3.500 aksjer i GAK 85,4. - ·11. apr.Mens vi venter… Mens 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det inderlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det er flyttet litt på renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFOer og CEOer omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2026 Q1-rapport
Kun PDF
23 dager siden
11,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,18%Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 2 t sidenKjære bankinvestor – Jeg trenger din hjelp. Som de fleste andre investorer, så går jeg og innbiller meg at også jeg har en spesiell evne til å identifisere den kommende aksjevinneren. I mer ydmyke øyeblikk nøyer jeg meg med å tro at algoritmene i min database kan gi meg en liten fordel i forhold til å vurdere hvilke banker som vil klare seg relativt best. Jeg har backtestet algoritmene for å vurdere om de ratingene de ga på et gitt tidspunkt, reelt også kunne si noe om den fremtidige kursutviklingen – både 12, 24 og 36 måneder frem i tid. Konklusjonene på dette er at jeg fortsatt blindt vil følge anbefalingene. Min prosess er som følger: 1. Er bankaksjene generelt fair verdsatt? 2. Hvordan er bankene relativt verdsatt ut fra de variablene som jeg tillegger verdi? (det er dette spørsmålet som algoritmene besvarer) Ad 1) Den generelle kursstigningen blant bankaksjer over de senere årene kan etter min vurdering forklares med en helt naturlig (og svært forsinket) prisjustering ovenpå finanskrisen, hvor bankene (alle sammen) har fått en kraftig forhøyelse av kredittkvaliteten, samtidig med at kapitalstrukturen er helt annerledes solid. Ad 2) Verdsettelsen av bankene er tilsvarende harmonisert, hvilket er en helt naturlig konsekvens i en situasjon hvor bankene streber etter de samme kapitalmålene og løpende har besøk av finanstilsynet. Dette kan jeg også se av mine algoritmer, som i høyere og høyere grad bekrefter at kursmålene nå kun generelt ligger omkring eller litt over nåværende nivåer. Men her oppstår mitt ”problem”: Hverken jeg eller min algoritme forstår verdsettelsen av SJF Bank. Uten å avsløre alle variablene bak algoritmene, så inneholder de ikke overraskende både P/E, K/I, vekst i innskudd, utlån og basisresultat, geografisk plassering, transparens om strategi, omsettelighet av aksjer, begrensning av stemmerettigheter osv. Det avgjørende er vektleggingen av variablene – herunder også vektlegging av de seneste kvartalsresultatene. Det er vanskelig i dette forumet å drøfte alle nedslagspunktene uten at det blir for langhåret og for omfangsrikt, men en enkelt illustrasjon: Hvis man helt forenklet ser på bankenes resultater for 1. kvartal og ekstrapolerer det ut til å være retningsgivende for de kommende tre resultatene, så har samtlige banker (med et enkelt unntak) en P/E på over 10. I dette har jeg korrigert for det faktum at Grønlandsbanken har en skattefordel i 1. kvartal, idet utbytteutbetalingen skattemessig er fradragsberettiget. Kursreguleringene har generelt vært negative (eller mindre positive enn normalt) pga. aksjemarkedet og Iran-krigen. SJF har ved den nåværende kursen på 348, et kvartalsoverskudd på 184.507.000 kr., og 16.228.950 utestående aksjer en P/E på 7,65. Kurs/indre verdi på 1,2 synes også ganske fornuftig. I forhold til den fortsatte konsolideringen i bransjen – som alle er enige om (inkl. bankdirektørene) - må SJF Bank samtidig være den mest opplagte kandidaten. Både i forhold til overtakelse av mindre banker – men også i forhold til selv å bli kjøpt opp. Geografisk ligger den etter hvert i et vekstområde, akkurat som Jyske Bank, Ringkjøbing Landbobank og AL Sydbank, når de har fått pusten etter den nettopp gjennomførte fusjonen, vil kunne utvide uten geografisk å måtte kannibalisere på nåværende kunder. Fikk jeg nevnt at disse tre bankene er på samme plattform. Jeg er klar over at jeg, som de fleste andre, lider under ”confirmation bias” når jeg argumenterer. Men algoritmene burde tross alt være frie for dette. Kort sagt: Vil dere ikke være behjelpelige med å besvare spørsmålet, hvorfor SJF Bank ikke er et godt kjøp? For ordens skyld: Jyske Bank og Kreditbanken skiller seg også positivt ut – dog ikke så ekstremt som SJF Bank.
- ·22. maiDjurslands Bank har i dag avsluttet regnskapssesongen for bankene med et flott kvartalsregnskap. Hva som på overflaten ligner en litt kjedelig rekke regnskaper, uten de store overraskelsene eller skuffelsene fra de danske børsnoterte bankene, skjuler reelt sett flere interessante utviklinger (og en superinteressant!), som har fått undertegnede til å gjøre noe jeg sjelden gjør, nemlig justere porteføljen – til og med ganske kraftig. Overordnet sett altså ikke de store overraskelsene. BEC-bankene hadde allerede før kvartalsregnskapenes offentliggjørelse oppjustert sine forventninger etter salget av BEC til Nykredit. Men jeg vil likevel påpeke: • En skuffelse • Flere skuffelser • En overraskelse • Et superregnskap (som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener) En skuffelse Det er vanskelig å gi den nyeste gutten i klassen en hard bedømmelse, men som aksjonær i AL Sydbank var jeg likevel litt skuffet over resultatet for 1. kvartal 2026. Det finnes av gode grunner ikke et bakteppe av kvartalsregnskaper som årets første tre måneder skal holdes opp mot, så reelt sett kan resultatet for 1. kvartal alene sammenlignes med de utmeldte forventningene. Med et forventet resultat for 2026 på mellom 3.500.000.000 – 4.000.000.000 kr., legger resultatet for 1. kvartal 2026 på totalt 803.000.000 kr. seg under intervallet. Det interessante spørsmålet er jo naturligvis i hvilken grad resultatet er belastet av ikke-tilbakevendende kostnader. De er i regnskapet angitt til 142.000.000 kr. (før skatt). Så selv når det tas høyde for disse, så skraper man seg bare så vidt inn i det utmeldte intervallet. Jeg vet godt at bankene generelt ikke har hatt så store positive kursreguleringer i 1. kvartal som de er vant til – og det teller selvfølgelig ned i resultatet før skatt. Jeg håper og tror at når støvet har lagt seg, og hverdagen har inntruffet, så ser vi senere på året et kvartalsregnskap hvor resultatet på bunnlinjen runder 1 mia. kr. Flere skuffelser Kvartalet bekreftet endegyldig tesen om at de mindre bankene har det vanskelig – og får det relativt vanskeligere enn de større bankene. Kostnadene stiger med langt større hastighet enn inntektene – også til et nivå hvor basisresultatet er svært lite imponerende. Se f.eks. Møns Bank, som realiserer et resultat før skatt på 12,0 mio. kr. – heri innregnet en tilbakeføring av nedskrivninger 8,5 mio. kr. og kursreguleringer på 1,8 mio. kr. Overskuddet på basisdriften utgjør dermed 1,7 mio. kr. Så hadde banken vært i en periode med alminnelige nedskrivninger hadde resultatet formentlig vært rødt. Det blir mer og mer tydelig at de mindre bankene har vanskelig for å følge med. I dette scenarioet kan jeg ikke la være å tenke på Nordfyns Banks ledelses konklusjon om at de ikke ville ”stå til sist på perrongen”. Dvs. bli etterlatt i en situasjon hvor man ikke aktivt ville ha mulighet til å inngå i en fusjon – men i stedet via middelmådig drift over en periode har stilt seg i en dårlig forhandlingsposisjon. Til de små bankene og deres ønske om fortsatt selvstendighet: Det er evident at toget går nå. En overraskelse Jeg har vært (fornøyd) Skjern Bank-aksjonær gjennom mange år – og derfor er jeg naturligvis ikke helt objektiv i vurderingen. I motsetning til de fleste andre, så har de hatt en positiv utvikling i nettorenteinntektene (om enn marginalt). Basisresultatet stiger nesten 10% i forhold til det tilsvarende resultatet i fjor. Flott stigende utlån og enda mer stigende utlån. Og ifølge min database, så treffer de det nest beste kvartalsregnskapet i bankens historie. Kun overgått av 1. kvartal 2024, som var bedre begunstiget av kursreguleringer. Så enda en gang har Skjern Bank vært et positivt bekjentskap. Den eneste anken som jeg som aksjonær fortsatt har mot Skjern Bank, er deres ultrakonservative resultatutlodning.·24. maiTakk for en veldig fin oversikt. Enig i at SJF Bank er billig. Og multiplene har ekspansjonsmuligheter fremover. Spesielt hvis de fastholder den høye inntjeningen eller øker den ytterligere som følge av reduksjon i kostnader. Og ja, i tillegg tenker jeg at Møns Bank og Lollands Bank ikke overlever som selvstendige på sikt. De blir kjørt over av utviklingen, deres inntjening kommer ikke til å kunne følge med relativt til stort sett alle andre banker. De bør på et tidspunkt bli innlemmet i SJF Bank. Og endelig vil SJF Bank sannsynligvis være en kjøpslækkerbisken for de større Bankdata-bankene du nevner. En overtakelse vil være billig og sannsynligvis kunne klares på helgen :-) Har selv vært aksjeinnehaver i SJF Bank siden Covid-19-tiden i 2020. Pr. i dag 3.500 aksjer i GAK 85,4.
- ·11. apr.Mens vi venter… Mens 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det inderlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det er flyttet litt på renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFOer og CEOer omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 13 | - | - | ||
| 28 | - | - | ||
| 22 | - | - | ||
| 3 | - | - | ||
| 23 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 13. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 1. mai 2025 |
2026 Q1-rapport
Kun PDF
23 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 13. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 1. mai 2025 |
11,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,18%Direkteavkastning
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 2 t sidenKjære bankinvestor – Jeg trenger din hjelp. Som de fleste andre investorer, så går jeg og innbiller meg at også jeg har en spesiell evne til å identifisere den kommende aksjevinneren. I mer ydmyke øyeblikk nøyer jeg meg med å tro at algoritmene i min database kan gi meg en liten fordel i forhold til å vurdere hvilke banker som vil klare seg relativt best. Jeg har backtestet algoritmene for å vurdere om de ratingene de ga på et gitt tidspunkt, reelt også kunne si noe om den fremtidige kursutviklingen – både 12, 24 og 36 måneder frem i tid. Konklusjonene på dette er at jeg fortsatt blindt vil følge anbefalingene. Min prosess er som følger: 1. Er bankaksjene generelt fair verdsatt? 2. Hvordan er bankene relativt verdsatt ut fra de variablene som jeg tillegger verdi? (det er dette spørsmålet som algoritmene besvarer) Ad 1) Den generelle kursstigningen blant bankaksjer over de senere årene kan etter min vurdering forklares med en helt naturlig (og svært forsinket) prisjustering ovenpå finanskrisen, hvor bankene (alle sammen) har fått en kraftig forhøyelse av kredittkvaliteten, samtidig med at kapitalstrukturen er helt annerledes solid. Ad 2) Verdsettelsen av bankene er tilsvarende harmonisert, hvilket er en helt naturlig konsekvens i en situasjon hvor bankene streber etter de samme kapitalmålene og løpende har besøk av finanstilsynet. Dette kan jeg også se av mine algoritmer, som i høyere og høyere grad bekrefter at kursmålene nå kun generelt ligger omkring eller litt over nåværende nivåer. Men her oppstår mitt ”problem”: Hverken jeg eller min algoritme forstår verdsettelsen av SJF Bank. Uten å avsløre alle variablene bak algoritmene, så inneholder de ikke overraskende både P/E, K/I, vekst i innskudd, utlån og basisresultat, geografisk plassering, transparens om strategi, omsettelighet av aksjer, begrensning av stemmerettigheter osv. Det avgjørende er vektleggingen av variablene – herunder også vektlegging av de seneste kvartalsresultatene. Det er vanskelig i dette forumet å drøfte alle nedslagspunktene uten at det blir for langhåret og for omfangsrikt, men en enkelt illustrasjon: Hvis man helt forenklet ser på bankenes resultater for 1. kvartal og ekstrapolerer det ut til å være retningsgivende for de kommende tre resultatene, så har samtlige banker (med et enkelt unntak) en P/E på over 10. I dette har jeg korrigert for det faktum at Grønlandsbanken har en skattefordel i 1. kvartal, idet utbytteutbetalingen skattemessig er fradragsberettiget. Kursreguleringene har generelt vært negative (eller mindre positive enn normalt) pga. aksjemarkedet og Iran-krigen. SJF har ved den nåværende kursen på 348, et kvartalsoverskudd på 184.507.000 kr., og 16.228.950 utestående aksjer en P/E på 7,65. Kurs/indre verdi på 1,2 synes også ganske fornuftig. I forhold til den fortsatte konsolideringen i bransjen – som alle er enige om (inkl. bankdirektørene) - må SJF Bank samtidig være den mest opplagte kandidaten. Både i forhold til overtakelse av mindre banker – men også i forhold til selv å bli kjøpt opp. Geografisk ligger den etter hvert i et vekstområde, akkurat som Jyske Bank, Ringkjøbing Landbobank og AL Sydbank, når de har fått pusten etter den nettopp gjennomførte fusjonen, vil kunne utvide uten geografisk å måtte kannibalisere på nåværende kunder. Fikk jeg nevnt at disse tre bankene er på samme plattform. Jeg er klar over at jeg, som de fleste andre, lider under ”confirmation bias” når jeg argumenterer. Men algoritmene burde tross alt være frie for dette. Kort sagt: Vil dere ikke være behjelpelige med å besvare spørsmålet, hvorfor SJF Bank ikke er et godt kjøp? For ordens skyld: Jyske Bank og Kreditbanken skiller seg også positivt ut – dog ikke så ekstremt som SJF Bank.
- ·22. maiDjurslands Bank har i dag avsluttet regnskapssesongen for bankene med et flott kvartalsregnskap. Hva som på overflaten ligner en litt kjedelig rekke regnskaper, uten de store overraskelsene eller skuffelsene fra de danske børsnoterte bankene, skjuler reelt sett flere interessante utviklinger (og en superinteressant!), som har fått undertegnede til å gjøre noe jeg sjelden gjør, nemlig justere porteføljen – til og med ganske kraftig. Overordnet sett altså ikke de store overraskelsene. BEC-bankene hadde allerede før kvartalsregnskapenes offentliggjørelse oppjustert sine forventninger etter salget av BEC til Nykredit. Men jeg vil likevel påpeke: • En skuffelse • Flere skuffelser • En overraskelse • Et superregnskap (som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener) En skuffelse Det er vanskelig å gi den nyeste gutten i klassen en hard bedømmelse, men som aksjonær i AL Sydbank var jeg likevel litt skuffet over resultatet for 1. kvartal 2026. Det finnes av gode grunner ikke et bakteppe av kvartalsregnskaper som årets første tre måneder skal holdes opp mot, så reelt sett kan resultatet for 1. kvartal alene sammenlignes med de utmeldte forventningene. Med et forventet resultat for 2026 på mellom 3.500.000.000 – 4.000.000.000 kr., legger resultatet for 1. kvartal 2026 på totalt 803.000.000 kr. seg under intervallet. Det interessante spørsmålet er jo naturligvis i hvilken grad resultatet er belastet av ikke-tilbakevendende kostnader. De er i regnskapet angitt til 142.000.000 kr. (før skatt). Så selv når det tas høyde for disse, så skraper man seg bare så vidt inn i det utmeldte intervallet. Jeg vet godt at bankene generelt ikke har hatt så store positive kursreguleringer i 1. kvartal som de er vant til – og det teller selvfølgelig ned i resultatet før skatt. Jeg håper og tror at når støvet har lagt seg, og hverdagen har inntruffet, så ser vi senere på året et kvartalsregnskap hvor resultatet på bunnlinjen runder 1 mia. kr. Flere skuffelser Kvartalet bekreftet endegyldig tesen om at de mindre bankene har det vanskelig – og får det relativt vanskeligere enn de større bankene. Kostnadene stiger med langt større hastighet enn inntektene – også til et nivå hvor basisresultatet er svært lite imponerende. Se f.eks. Møns Bank, som realiserer et resultat før skatt på 12,0 mio. kr. – heri innregnet en tilbakeføring av nedskrivninger 8,5 mio. kr. og kursreguleringer på 1,8 mio. kr. Overskuddet på basisdriften utgjør dermed 1,7 mio. kr. Så hadde banken vært i en periode med alminnelige nedskrivninger hadde resultatet formentlig vært rødt. Det blir mer og mer tydelig at de mindre bankene har vanskelig for å følge med. I dette scenarioet kan jeg ikke la være å tenke på Nordfyns Banks ledelses konklusjon om at de ikke ville ”stå til sist på perrongen”. Dvs. bli etterlatt i en situasjon hvor man ikke aktivt ville ha mulighet til å inngå i en fusjon – men i stedet via middelmådig drift over en periode har stilt seg i en dårlig forhandlingsposisjon. Til de små bankene og deres ønske om fortsatt selvstendighet: Det er evident at toget går nå. En overraskelse Jeg har vært (fornøyd) Skjern Bank-aksjonær gjennom mange år – og derfor er jeg naturligvis ikke helt objektiv i vurderingen. I motsetning til de fleste andre, så har de hatt en positiv utvikling i nettorenteinntektene (om enn marginalt). Basisresultatet stiger nesten 10% i forhold til det tilsvarende resultatet i fjor. Flott stigende utlån og enda mer stigende utlån. Og ifølge min database, så treffer de det nest beste kvartalsregnskapet i bankens historie. Kun overgått av 1. kvartal 2024, som var bedre begunstiget av kursreguleringer. Så enda en gang har Skjern Bank vært et positivt bekjentskap. Den eneste anken som jeg som aksjonær fortsatt har mot Skjern Bank, er deres ultrakonservative resultatutlodning.·24. maiTakk for en veldig fin oversikt. Enig i at SJF Bank er billig. Og multiplene har ekspansjonsmuligheter fremover. Spesielt hvis de fastholder den høye inntjeningen eller øker den ytterligere som følge av reduksjon i kostnader. Og ja, i tillegg tenker jeg at Møns Bank og Lollands Bank ikke overlever som selvstendige på sikt. De blir kjørt over av utviklingen, deres inntjening kommer ikke til å kunne følge med relativt til stort sett alle andre banker. De bør på et tidspunkt bli innlemmet i SJF Bank. Og endelig vil SJF Bank sannsynligvis være en kjøpslækkerbisken for de større Bankdata-bankene du nevner. En overtakelse vil være billig og sannsynligvis kunne klares på helgen :-) Har selv vært aksjeinnehaver i SJF Bank siden Covid-19-tiden i 2020. Pr. i dag 3.500 aksjer i GAK 85,4.
- ·11. apr.Mens vi venter… Mens 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det inderlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det er flyttet litt på renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFOer og CEOer omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 13 | - | - | ||
| 28 | - | - | ||
| 22 | - | - | ||
| 3 | - | - | ||
| 23 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data