2026 Q1-rapport
Kun PDF
65 dager siden
11,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,70%Direkteavkastning
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 13. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 1. mai 2025 |
Kunder besøkte også
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
·for 1 døgn siden2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommeren
Jeg tror for øvrig at det fortsatt er noen kostnadsprosenter rundt omkring som godt kunne trimmes litt - det ville bety mye.- ·6. juliKurs 400 - så er det bare 100 kurspoint opp til en noenlunde fair value...
De er nødt til å få kursen opp for å bevare selvstendigheten. Ellers blir de kjøpt opp. Så ja - 500 burde være det minste vi skal til i DKs mest veldrevne bank. RIBA dog kanskje til og med en tann bedre? - ·3. juliInteressant oppjustering fra Kreditbanken i går. Begrunnelsen er: "Høyere rentenivå enn ventet, høyere gebyrinntekter og kursreguleringer litt over det forventede". Med et kunngjort estimat på 95 mio. kr. for halvåret, kreves det ikke mye research for å finne ut at 2. kvartal kommer til å gi et resultat før skatt på 53 mio. kr. mot 42 mio. kr. i første kvartal. Så det er snakk om en betydelig fremgang. Er oppjusteringen retningsgivende for hele sektoren? Jeg tror det. Oppjusteringen begrunnes med forhold som burde gjelde for hele sektoren. Så derfor kunne jeg også godt forestille meg at det er flere oppjusteringer på vei – kanskje først ved offentliggjørelsen av halvårsrapportene. Hvis jeg skal gi et tips, så tror jeg personlig at det mest sannsynlig vil komme fra SJF Bank, Skjern Bank og Djurslands Bank. Uten å komme med de lange forklaringene, så endrer oppjusteringen ikke min Top 3 over danske banker ved de nåværende kursene: 1. SJF Bank (ja, til tross for de stigningene som har vært de siste ukene, er den alt, alt for billig) 2. Kreditbanken 3. Jyske Bank Og så den nerdete: Det er bare noe essensielt vakkert i å melde et estimat på halvårsresultatet ut litt over et døgn etter at bøkene ble lukket. Det vitner om en bank og ledelse som har kontroll på forretningen.
Og helt enig….tallene teller Hvis vi setter en kurs på kr. 400 pr. Aksje…. Nåværende kvartalsoverskudd antas sammen med samme mengde utestående aksjer til tross for at det for tiden skjer tilbakekjøp med 125 mill. frem til februar 2026. Ja da vil P/E være 8,8…. Det er billig - en sann melkeku…. Jeg skal unnlate å estimere aksjekursen, men dere er velkommen til å bidra - det er rom for mye luft uten at man dømmes som fantast. 
·18. juniAksjetilbakekjøp - 125 millioner DKK! Takk for det!- ·30. maiKjære bankinvestor – Jeg trenger din hjelp. Som de fleste andre investorer, så går jeg og innbiller meg at også jeg har en spesiell evne til å identifisere den kommende aksjevinneren. I mer ydmyke øyeblikk nøyer jeg meg med å tro at algoritmene i min database kan gi meg en liten fordel i forhold til å vurdere hvilke banker som vil klare seg relativt best. Jeg har backtestet algoritmene for å vurdere om de ratingene de ga på et gitt tidspunkt, reelt også kunne si noe om den fremtidige kursutviklingen – både 12, 24 og 36 måneder frem i tid. Konklusjonene på dette er at jeg fortsatt blindt vil følge anbefalingene. Min prosess er som følger: 1. Er bankaksjene generelt fair verdsatt? 2. Hvordan er bankene relativt verdsatt ut fra de variablene som jeg tillegger verdi? (det er dette spørsmålet som algoritmene besvarer) Ad 1) Den generelle kursstigningen blant bankaksjer over de senere årene kan etter min vurdering forklares med en helt naturlig (og svært forsinket) prisjustering ovenpå finanskrisen, hvor bankene (alle sammen) har fått en kraftig forhøyelse av kredittkvaliteten, samtidig med at kapitalstrukturen er helt annerledes solid. Ad 2) Verdsettelsen av bankene er tilsvarende harmonisert, hvilket er en helt naturlig konsekvens i en situasjon hvor bankene streber etter de samme kapitalmålene og løpende har besøk av finanstilsynet. Dette kan jeg også se av mine algoritmer, som i høyere og høyere grad bekrefter at kursmålene nå kun generelt ligger omkring eller litt over nåværende nivåer. Men her oppstår mitt ”problem”: Hverken jeg eller min algoritme forstår verdsettelsen av SJF Bank. Uten å avsløre alle variablene bak algoritmene, så inneholder de ikke overraskende både P/E, K/I, vekst i innskudd, utlån og basisresultat, geografisk plassering, transparens om strategi, omsettelighet av aksjer, begrensning av stemmerettigheter osv. Det avgjørende er vektleggingen av variablene – herunder også vektlegging av de seneste kvartalsresultatene. Det er vanskelig i dette forumet å drøfte alle nedslagspunktene uten at det blir for langhåret og for omfangsrikt, men en enkelt illustrasjon: Hvis man helt forenklet ser på bankenes resultater for 1. kvartal og ekstrapolerer det ut til å være retningsgivende for de kommende tre resultatene, så har samtlige banker (med et enkelt unntak) en P/E på over 10. I dette har jeg korrigert for det faktum at Grønlandsbanken har en skattefordel i 1. kvartal, idet utbytteutbetalingen skattemessig er fradragsberettiget. Kursreguleringene har generelt vært negative (eller mindre positive enn normalt) pga. aksjemarkedet og Iran-krigen. SJF har ved den nåværende kursen på 348, et kvartalsoverskudd på 184.507.000 kr., og 16.228.950 utestående aksjer en P/E på 7,65. Kurs/indre verdi på 1,2 synes også ganske fornuftig. I forhold til den fortsatte konsolideringen i bransjen – som alle er enige om (inkl. bankdirektørene) - må SJF Bank samtidig være den mest opplagte kandidaten. Både i forhold til overtakelse av mindre banker – men også i forhold til selv å bli kjøpt opp. Geografisk ligger den etter hvert i et vekstområde, akkurat som Jyske Bank, Ringkjøbing Landbobank og AL Sydbank, når de har fått pusten etter den nettopp gjennomførte fusjonen, vil kunne utvide uten geografisk å måtte kannibalisere på nåværende kunder. Fikk jeg nevnt at disse tre bankene er på samme plattform. Jeg er klar over at jeg, som de fleste andre, lider under ”confirmation bias” når jeg argumenterer. Men algoritmene burde tross alt være frie for dette. Kort sagt: Vil dere ikke være behjelpelige med å besvare spørsmålet, hvorfor SJF Bank ikke er et godt kjøp? For ordens skyld: Jyske Bank og Kreditbanken skiller seg også positivt ut – dog ikke så ekstremt som SJF Bank.
SJF er billig sett på nøkkeltall, enig Jeg har også kjøpt opp Men etter å ha fulgt dem i mange år tviler jeg på at deres Kunde- og kredittkvalitet er på høyde med de beste bankene Det ser vi imidlertid først ved neste bankkrise
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2026 Q1-rapport
Kun PDF
65 dager siden
11,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,70%Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 1 døgn siden2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommerenJeg tror for øvrig at det fortsatt er noen kostnadsprosenter rundt omkring som godt kunne trimmes litt - det ville bety mye.
- ·6. juliKurs 400 - så er det bare 100 kurspoint opp til en noenlunde fair value...De er nødt til å få kursen opp for å bevare selvstendigheten. Ellers blir de kjøpt opp. Så ja - 500 burde være det minste vi skal til i DKs mest veldrevne bank. RIBA dog kanskje til og med en tann bedre?
- ·3. juliInteressant oppjustering fra Kreditbanken i går. Begrunnelsen er: "Høyere rentenivå enn ventet, høyere gebyrinntekter og kursreguleringer litt over det forventede". Med et kunngjort estimat på 95 mio. kr. for halvåret, kreves det ikke mye research for å finne ut at 2. kvartal kommer til å gi et resultat før skatt på 53 mio. kr. mot 42 mio. kr. i første kvartal. Så det er snakk om en betydelig fremgang. Er oppjusteringen retningsgivende for hele sektoren? Jeg tror det. Oppjusteringen begrunnes med forhold som burde gjelde for hele sektoren. Så derfor kunne jeg også godt forestille meg at det er flere oppjusteringer på vei – kanskje først ved offentliggjørelsen av halvårsrapportene. Hvis jeg skal gi et tips, så tror jeg personlig at det mest sannsynlig vil komme fra SJF Bank, Skjern Bank og Djurslands Bank. Uten å komme med de lange forklaringene, så endrer oppjusteringen ikke min Top 3 over danske banker ved de nåværende kursene: 1. SJF Bank (ja, til tross for de stigningene som har vært de siste ukene, er den alt, alt for billig) 2. Kreditbanken 3. Jyske Bank Og så den nerdete: Det er bare noe essensielt vakkert i å melde et estimat på halvårsresultatet ut litt over et døgn etter at bøkene ble lukket. Det vitner om en bank og ledelse som har kontroll på forretningen.Og helt enig….tallene teller Hvis vi setter en kurs på kr. 400 pr. Aksje…. Nåværende kvartalsoverskudd antas sammen med samme mengde utestående aksjer til tross for at det for tiden skjer tilbakekjøp med 125 mill. frem til februar 2026. Ja da vil P/E være 8,8…. Det er billig - en sann melkeku…. Jeg skal unnlate å estimere aksjekursen, men dere er velkommen til å bidra - det er rom for mye luft uten at man dømmes som fantast.
- ·18. juniAksjetilbakekjøp - 125 millioner DKK! Takk for det!
- ·30. maiKjære bankinvestor – Jeg trenger din hjelp. Som de fleste andre investorer, så går jeg og innbiller meg at også jeg har en spesiell evne til å identifisere den kommende aksjevinneren. I mer ydmyke øyeblikk nøyer jeg meg med å tro at algoritmene i min database kan gi meg en liten fordel i forhold til å vurdere hvilke banker som vil klare seg relativt best. Jeg har backtestet algoritmene for å vurdere om de ratingene de ga på et gitt tidspunkt, reelt også kunne si noe om den fremtidige kursutviklingen – både 12, 24 og 36 måneder frem i tid. Konklusjonene på dette er at jeg fortsatt blindt vil følge anbefalingene. Min prosess er som følger: 1. Er bankaksjene generelt fair verdsatt? 2. Hvordan er bankene relativt verdsatt ut fra de variablene som jeg tillegger verdi? (det er dette spørsmålet som algoritmene besvarer) Ad 1) Den generelle kursstigningen blant bankaksjer over de senere årene kan etter min vurdering forklares med en helt naturlig (og svært forsinket) prisjustering ovenpå finanskrisen, hvor bankene (alle sammen) har fått en kraftig forhøyelse av kredittkvaliteten, samtidig med at kapitalstrukturen er helt annerledes solid. Ad 2) Verdsettelsen av bankene er tilsvarende harmonisert, hvilket er en helt naturlig konsekvens i en situasjon hvor bankene streber etter de samme kapitalmålene og løpende har besøk av finanstilsynet. Dette kan jeg også se av mine algoritmer, som i høyere og høyere grad bekrefter at kursmålene nå kun generelt ligger omkring eller litt over nåværende nivåer. Men her oppstår mitt ”problem”: Hverken jeg eller min algoritme forstår verdsettelsen av SJF Bank. Uten å avsløre alle variablene bak algoritmene, så inneholder de ikke overraskende både P/E, K/I, vekst i innskudd, utlån og basisresultat, geografisk plassering, transparens om strategi, omsettelighet av aksjer, begrensning av stemmerettigheter osv. Det avgjørende er vektleggingen av variablene – herunder også vektlegging av de seneste kvartalsresultatene. Det er vanskelig i dette forumet å drøfte alle nedslagspunktene uten at det blir for langhåret og for omfangsrikt, men en enkelt illustrasjon: Hvis man helt forenklet ser på bankenes resultater for 1. kvartal og ekstrapolerer det ut til å være retningsgivende for de kommende tre resultatene, så har samtlige banker (med et enkelt unntak) en P/E på over 10. I dette har jeg korrigert for det faktum at Grønlandsbanken har en skattefordel i 1. kvartal, idet utbytteutbetalingen skattemessig er fradragsberettiget. Kursreguleringene har generelt vært negative (eller mindre positive enn normalt) pga. aksjemarkedet og Iran-krigen. SJF har ved den nåværende kursen på 348, et kvartalsoverskudd på 184.507.000 kr., og 16.228.950 utestående aksjer en P/E på 7,65. Kurs/indre verdi på 1,2 synes også ganske fornuftig. I forhold til den fortsatte konsolideringen i bransjen – som alle er enige om (inkl. bankdirektørene) - må SJF Bank samtidig være den mest opplagte kandidaten. Både i forhold til overtakelse av mindre banker – men også i forhold til selv å bli kjøpt opp. Geografisk ligger den etter hvert i et vekstområde, akkurat som Jyske Bank, Ringkjøbing Landbobank og AL Sydbank, når de har fått pusten etter den nettopp gjennomførte fusjonen, vil kunne utvide uten geografisk å måtte kannibalisere på nåværende kunder. Fikk jeg nevnt at disse tre bankene er på samme plattform. Jeg er klar over at jeg, som de fleste andre, lider under ”confirmation bias” når jeg argumenterer. Men algoritmene burde tross alt være frie for dette. Kort sagt: Vil dere ikke være behjelpelige med å besvare spørsmålet, hvorfor SJF Bank ikke er et godt kjøp? For ordens skyld: Jyske Bank og Kreditbanken skiller seg også positivt ut – dog ikke så ekstremt som SJF Bank.SJF er billig sett på nøkkeltall, enig Jeg har også kjøpt opp Men etter å ha fulgt dem i mange år tviler jeg på at deres Kunde- og kredittkvalitet er på høyde med de beste bankene Det ser vi imidlertid først ved neste bankkrise
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 13. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 1. mai 2025 |
2026 Q1-rapport
Kun PDF
65 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 13. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 1. mai 2025 |
11,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,70%Direkteavkastning
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 1 døgn siden2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommerenJeg tror for øvrig at det fortsatt er noen kostnadsprosenter rundt omkring som godt kunne trimmes litt - det ville bety mye.
- ·6. juliKurs 400 - så er det bare 100 kurspoint opp til en noenlunde fair value...De er nødt til å få kursen opp for å bevare selvstendigheten. Ellers blir de kjøpt opp. Så ja - 500 burde være det minste vi skal til i DKs mest veldrevne bank. RIBA dog kanskje til og med en tann bedre?
- ·3. juliInteressant oppjustering fra Kreditbanken i går. Begrunnelsen er: "Høyere rentenivå enn ventet, høyere gebyrinntekter og kursreguleringer litt over det forventede". Med et kunngjort estimat på 95 mio. kr. for halvåret, kreves det ikke mye research for å finne ut at 2. kvartal kommer til å gi et resultat før skatt på 53 mio. kr. mot 42 mio. kr. i første kvartal. Så det er snakk om en betydelig fremgang. Er oppjusteringen retningsgivende for hele sektoren? Jeg tror det. Oppjusteringen begrunnes med forhold som burde gjelde for hele sektoren. Så derfor kunne jeg også godt forestille meg at det er flere oppjusteringer på vei – kanskje først ved offentliggjørelsen av halvårsrapportene. Hvis jeg skal gi et tips, så tror jeg personlig at det mest sannsynlig vil komme fra SJF Bank, Skjern Bank og Djurslands Bank. Uten å komme med de lange forklaringene, så endrer oppjusteringen ikke min Top 3 over danske banker ved de nåværende kursene: 1. SJF Bank (ja, til tross for de stigningene som har vært de siste ukene, er den alt, alt for billig) 2. Kreditbanken 3. Jyske Bank Og så den nerdete: Det er bare noe essensielt vakkert i å melde et estimat på halvårsresultatet ut litt over et døgn etter at bøkene ble lukket. Det vitner om en bank og ledelse som har kontroll på forretningen.Og helt enig….tallene teller Hvis vi setter en kurs på kr. 400 pr. Aksje…. Nåværende kvartalsoverskudd antas sammen med samme mengde utestående aksjer til tross for at det for tiden skjer tilbakekjøp med 125 mill. frem til februar 2026. Ja da vil P/E være 8,8…. Det er billig - en sann melkeku…. Jeg skal unnlate å estimere aksjekursen, men dere er velkommen til å bidra - det er rom for mye luft uten at man dømmes som fantast.
- ·18. juniAksjetilbakekjøp - 125 millioner DKK! Takk for det!
- ·30. maiKjære bankinvestor – Jeg trenger din hjelp. Som de fleste andre investorer, så går jeg og innbiller meg at også jeg har en spesiell evne til å identifisere den kommende aksjevinneren. I mer ydmyke øyeblikk nøyer jeg meg med å tro at algoritmene i min database kan gi meg en liten fordel i forhold til å vurdere hvilke banker som vil klare seg relativt best. Jeg har backtestet algoritmene for å vurdere om de ratingene de ga på et gitt tidspunkt, reelt også kunne si noe om den fremtidige kursutviklingen – både 12, 24 og 36 måneder frem i tid. Konklusjonene på dette er at jeg fortsatt blindt vil følge anbefalingene. Min prosess er som følger: 1. Er bankaksjene generelt fair verdsatt? 2. Hvordan er bankene relativt verdsatt ut fra de variablene som jeg tillegger verdi? (det er dette spørsmålet som algoritmene besvarer) Ad 1) Den generelle kursstigningen blant bankaksjer over de senere årene kan etter min vurdering forklares med en helt naturlig (og svært forsinket) prisjustering ovenpå finanskrisen, hvor bankene (alle sammen) har fått en kraftig forhøyelse av kredittkvaliteten, samtidig med at kapitalstrukturen er helt annerledes solid. Ad 2) Verdsettelsen av bankene er tilsvarende harmonisert, hvilket er en helt naturlig konsekvens i en situasjon hvor bankene streber etter de samme kapitalmålene og løpende har besøk av finanstilsynet. Dette kan jeg også se av mine algoritmer, som i høyere og høyere grad bekrefter at kursmålene nå kun generelt ligger omkring eller litt over nåværende nivåer. Men her oppstår mitt ”problem”: Hverken jeg eller min algoritme forstår verdsettelsen av SJF Bank. Uten å avsløre alle variablene bak algoritmene, så inneholder de ikke overraskende både P/E, K/I, vekst i innskudd, utlån og basisresultat, geografisk plassering, transparens om strategi, omsettelighet av aksjer, begrensning av stemmerettigheter osv. Det avgjørende er vektleggingen av variablene – herunder også vektlegging av de seneste kvartalsresultatene. Det er vanskelig i dette forumet å drøfte alle nedslagspunktene uten at det blir for langhåret og for omfangsrikt, men en enkelt illustrasjon: Hvis man helt forenklet ser på bankenes resultater for 1. kvartal og ekstrapolerer det ut til å være retningsgivende for de kommende tre resultatene, så har samtlige banker (med et enkelt unntak) en P/E på over 10. I dette har jeg korrigert for det faktum at Grønlandsbanken har en skattefordel i 1. kvartal, idet utbytteutbetalingen skattemessig er fradragsberettiget. Kursreguleringene har generelt vært negative (eller mindre positive enn normalt) pga. aksjemarkedet og Iran-krigen. SJF har ved den nåværende kursen på 348, et kvartalsoverskudd på 184.507.000 kr., og 16.228.950 utestående aksjer en P/E på 7,65. Kurs/indre verdi på 1,2 synes også ganske fornuftig. I forhold til den fortsatte konsolideringen i bransjen – som alle er enige om (inkl. bankdirektørene) - må SJF Bank samtidig være den mest opplagte kandidaten. Både i forhold til overtakelse av mindre banker – men også i forhold til selv å bli kjøpt opp. Geografisk ligger den etter hvert i et vekstområde, akkurat som Jyske Bank, Ringkjøbing Landbobank og AL Sydbank, når de har fått pusten etter den nettopp gjennomførte fusjonen, vil kunne utvide uten geografisk å måtte kannibalisere på nåværende kunder. Fikk jeg nevnt at disse tre bankene er på samme plattform. Jeg er klar over at jeg, som de fleste andre, lider under ”confirmation bias” når jeg argumenterer. Men algoritmene burde tross alt være frie for dette. Kort sagt: Vil dere ikke være behjelpelige med å besvare spørsmålet, hvorfor SJF Bank ikke er et godt kjøp? For ordens skyld: Jyske Bank og Kreditbanken skiller seg også positivt ut – dog ikke så ekstremt som SJF Bank.SJF er billig sett på nøkkeltall, enig Jeg har også kjøpt opp Men etter å ha fulgt dem i mange år tviler jeg på at deres Kunde- og kredittkvalitet er på høyde med de beste bankene Det ser vi imidlertid først ved neste bankkrise
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data