2025 Q3-rapport
Kun PDF
40 dager siden
30,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,42 %Direkteavkastning
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
211
Selg
Antall
317
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 4 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 29 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 4 | - | - |
Høy
880VWAP
Lav
874OmsetningAntall
0,9 1 027
VWAP
Høy
880Lav
874OmsetningAntall
0,9 1 027
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 027 | 1 027 | 0 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 027 | 1 027 | 0 | 0 |
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2026 Q1-rapport | 13. mai 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 7. nov. | |
| 2025 Q2-rapport | 15. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 14. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 5. feb. | |
| 2024 Q3-rapport | 8. nov. 2024 |
Data hentes fra FactSet, Quartr
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap tirsdag ble leddet lukket etter et tredje kvartal hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke å ha luppen fremme for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor rundt 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i gode tider at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det i krisetider skal være skapt handlingsrom for å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med gjøre noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en bedriftsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre stakeholdere enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold mellom stram kostnadsstyring og de øvrige stakeholdernes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som, i min optikk, er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: «Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.» (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsrapport 2025: «Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %» 3. Danske Bank har i sin «Forward 28»-strategi fastsatt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt enkel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt enkle analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok har renten falt i perioden (men det er likt for alle banker), men ellers må det til tross for geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank, qua sin historikk, verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark.- deaktivert·17. nov.deaktivert·17. nov.Regnskapet og kursstigningene stemmer ikke overens i 3 kvartal sammenlignet med i fjor de første 3 kvartals regnskapene følger slett ikke kursutviklingen av regnskapene, ledelsens uttalelser er så positive at 4 kvartal blir sikkert et kjempe???? Hvis det fortsetter som nå.!
·17. nov.Bankene har generelt vært for lavt priset, og Djurslands bank er det fortsatt. Kursstigningen vitner bare om den lave prissettingen den har hatt. - deaktivert·5. nov.deaktivert·5. nov.Nå er det ikke lenge til vi ser regnskapet, og jeg gleder meg til å se økning i alle segmenter som gjenspeiler en 55% kursstigning!
·7. nov.En av grunnene til den lett økte oppmerksomheten på banken er at de ved siste revisjon av indeks kom opp i Midcap - det betyr noe utover at de tjener penger. Det var imidlertid en liten påtale fra Finanstilsynet på et tidspunkt - de var under finanskrisen tilbake i 2009-2010 så solide at de ikke var med i "bankpakke" 2. - deaktivert·20. okt.deaktivert·20. okt.Om 1 år + 50 % Når det gjelder kapitalgevinst, spør jeg meg selv om omsetning, inntjening, kundeakvisisjon og viktigst av alt, fortjeneste følger prisen? Eller er det en boble? Eller fantastisk ledelse og ansatte???·31. okt.Noen banker blir bare oversett. Fx har investorer ikke interessert seg for Lån & Spar og plutselig stikker kursen av fordi bankene får oppmerksomhet. Landbobanken er relativt dyr av en eller annen grunn.
- deaktivert·15. okt.deaktivert·15. okt.Jeg har fulgt kursen til Djurslands Bank i mange år, og har blitt veldig overrasket over at denne lille aksjeomsetningen kan påvirke kursen til å stige så mye. Hvis banken kunne presentere en tilstrømning av kunder, filialer eller oppkjøpsinntekter, ville denne nåværende kursen sannsynligvis være relevant, en økning på omtrent 45 % på 1 år og 200 % over omtrent 10 år sammenlignet med Danske Bank og Nordea, da må jeg tro at det har vært utrolige ekspansjoner i alle sektorer i banken.
·15. okt.Da Nykredit kjøpte Spar Nord til en kupppris (med et pris/inntjeningsforhold på 1,78), ble det økt fokus på de små bankene, inkludert Djurslands Bank. Les: de små provinsbankene er priset altfor billig. Djurslands Bank er også en av få småbanker som kjøper opp egne aksjer.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2025 Q3-rapport
Kun PDF
40 dager siden
30,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,42 %Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap tirsdag ble leddet lukket etter et tredje kvartal hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke å ha luppen fremme for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor rundt 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i gode tider at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det i krisetider skal være skapt handlingsrom for å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med gjøre noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en bedriftsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre stakeholdere enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold mellom stram kostnadsstyring og de øvrige stakeholdernes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som, i min optikk, er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: «Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.» (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsrapport 2025: «Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %» 3. Danske Bank har i sin «Forward 28»-strategi fastsatt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt enkel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt enkle analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok har renten falt i perioden (men det er likt for alle banker), men ellers må det til tross for geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank, qua sin historikk, verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark.
- deaktivert·17. nov.deaktivert·17. nov.Regnskapet og kursstigningene stemmer ikke overens i 3 kvartal sammenlignet med i fjor de første 3 kvartals regnskapene følger slett ikke kursutviklingen av regnskapene, ledelsens uttalelser er så positive at 4 kvartal blir sikkert et kjempe???? Hvis det fortsetter som nå.!·17. nov.Bankene har generelt vært for lavt priset, og Djurslands bank er det fortsatt. Kursstigningen vitner bare om den lave prissettingen den har hatt.
- deaktivert·5. nov.deaktivert·5. nov.Nå er det ikke lenge til vi ser regnskapet, og jeg gleder meg til å se økning i alle segmenter som gjenspeiler en 55% kursstigning!·7. nov.En av grunnene til den lett økte oppmerksomheten på banken er at de ved siste revisjon av indeks kom opp i Midcap - det betyr noe utover at de tjener penger. Det var imidlertid en liten påtale fra Finanstilsynet på et tidspunkt - de var under finanskrisen tilbake i 2009-2010 så solide at de ikke var med i "bankpakke" 2.
- deaktivert·20. okt.deaktivert·20. okt.Om 1 år + 50 % Når det gjelder kapitalgevinst, spør jeg meg selv om omsetning, inntjening, kundeakvisisjon og viktigst av alt, fortjeneste følger prisen? Eller er det en boble? Eller fantastisk ledelse og ansatte???·31. okt.Noen banker blir bare oversett. Fx har investorer ikke interessert seg for Lån & Spar og plutselig stikker kursen av fordi bankene får oppmerksomhet. Landbobanken er relativt dyr av en eller annen grunn.
- deaktivert·15. okt.deaktivert·15. okt.Jeg har fulgt kursen til Djurslands Bank i mange år, og har blitt veldig overrasket over at denne lille aksjeomsetningen kan påvirke kursen til å stige så mye. Hvis banken kunne presentere en tilstrømning av kunder, filialer eller oppkjøpsinntekter, ville denne nåværende kursen sannsynligvis være relevant, en økning på omtrent 45 % på 1 år og 200 % over omtrent 10 år sammenlignet med Danske Bank og Nordea, da må jeg tro at det har vært utrolige ekspansjoner i alle sektorer i banken.·15. okt.Da Nykredit kjøpte Spar Nord til en kupppris (med et pris/inntjeningsforhold på 1,78), ble det økt fokus på de små bankene, inkludert Djurslands Bank. Les: de små provinsbankene er priset altfor billig. Djurslands Bank er også en av få småbanker som kjøper opp egne aksjer.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
211
Selg
Antall
317
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 4 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 29 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 4 | - | - |
Høy
880VWAP
Lav
874OmsetningAntall
0,9 1 027
VWAP
Høy
880Lav
874OmsetningAntall
0,9 1 027
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 027 | 1 027 | 0 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 027 | 1 027 | 0 | 0 |
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2026 Q1-rapport | 13. mai 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 7. nov. | |
| 2025 Q2-rapport | 15. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 14. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 5. feb. | |
| 2024 Q3-rapport | 8. nov. 2024 |
Data hentes fra FactSet, Quartr
2025 Q3-rapport
Kun PDF
40 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2026 Q1-rapport | 13. mai 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 7. nov. | |
| 2025 Q2-rapport | 15. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 14. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 5. feb. | |
| 2024 Q3-rapport | 8. nov. 2024 |
Data hentes fra FactSet, Quartr
30,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,42 %Direkteavkastning
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap tirsdag ble leddet lukket etter et tredje kvartal hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke å ha luppen fremme for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor rundt 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i gode tider at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det i krisetider skal være skapt handlingsrom for å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med gjøre noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en bedriftsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre stakeholdere enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold mellom stram kostnadsstyring og de øvrige stakeholdernes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som, i min optikk, er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: «Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.» (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsrapport 2025: «Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %» 3. Danske Bank har i sin «Forward 28»-strategi fastsatt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt enkel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt enkle analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok har renten falt i perioden (men det er likt for alle banker), men ellers må det til tross for geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank, qua sin historikk, verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark.
- deaktivert·17. nov.deaktivert·17. nov.Regnskapet og kursstigningene stemmer ikke overens i 3 kvartal sammenlignet med i fjor de første 3 kvartals regnskapene følger slett ikke kursutviklingen av regnskapene, ledelsens uttalelser er så positive at 4 kvartal blir sikkert et kjempe???? Hvis det fortsetter som nå.!·17. nov.Bankene har generelt vært for lavt priset, og Djurslands bank er det fortsatt. Kursstigningen vitner bare om den lave prissettingen den har hatt.
- deaktivert·5. nov.deaktivert·5. nov.Nå er det ikke lenge til vi ser regnskapet, og jeg gleder meg til å se økning i alle segmenter som gjenspeiler en 55% kursstigning!·7. nov.En av grunnene til den lett økte oppmerksomheten på banken er at de ved siste revisjon av indeks kom opp i Midcap - det betyr noe utover at de tjener penger. Det var imidlertid en liten påtale fra Finanstilsynet på et tidspunkt - de var under finanskrisen tilbake i 2009-2010 så solide at de ikke var med i "bankpakke" 2.
- deaktivert·20. okt.deaktivert·20. okt.Om 1 år + 50 % Når det gjelder kapitalgevinst, spør jeg meg selv om omsetning, inntjening, kundeakvisisjon og viktigst av alt, fortjeneste følger prisen? Eller er det en boble? Eller fantastisk ledelse og ansatte???·31. okt.Noen banker blir bare oversett. Fx har investorer ikke interessert seg for Lån & Spar og plutselig stikker kursen av fordi bankene får oppmerksomhet. Landbobanken er relativt dyr av en eller annen grunn.
- deaktivert·15. okt.deaktivert·15. okt.Jeg har fulgt kursen til Djurslands Bank i mange år, og har blitt veldig overrasket over at denne lille aksjeomsetningen kan påvirke kursen til å stige så mye. Hvis banken kunne presentere en tilstrømning av kunder, filialer eller oppkjøpsinntekter, ville denne nåværende kursen sannsynligvis være relevant, en økning på omtrent 45 % på 1 år og 200 % over omtrent 10 år sammenlignet med Danske Bank og Nordea, da må jeg tro at det har vært utrolige ekspansjoner i alle sektorer i banken.·15. okt.Da Nykredit kjøpte Spar Nord til en kupppris (med et pris/inntjeningsforhold på 1,78), ble det økt fokus på de små bankene, inkludert Djurslands Bank. Les: de små provinsbankene er priset altfor billig. Djurslands Bank er også en av få småbanker som kjøper opp egne aksjer.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
211
Selg
Antall
317
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 4 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 29 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 4 | - | - |
Høy
880VWAP
Lav
874OmsetningAntall
0,9 1 027
VWAP
Høy
880Lav
874OmsetningAntall
0,9 1 027
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 027 | 1 027 | 0 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 027 | 1 027 | 0 | 0 |