2026 Q1-rapport
Kun PDF
73 dager siden
4,00 DKK/aksje
Siste utbytte
1,03%Direkteavkastning
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 27. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 20. mai | ||
2025 Q4-rapport 25. feb. | ||
2025 Q3-rapport 20. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 28. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 13. mai 2025 |
Kunder besøkte også
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
·10. juli2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommeren
Tror du ikke, til tross for de gode tidene, at SJF vil forsøke seg i nettopp Lolland og Møn. Dels eier de strategiske poster begge steder, og dels ville det være en smal sak å "smøre" direksjon og styreledere med gode avtaler. Det ville etter min mening på alle måter gi mening at SJF kjøpte de to.
·13. feb.Vilt nok at den får så mye juling når den ikke har steget nesten like mye som mange av de andre småbankene.- ·30. nov. 2025Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap i tirsdags ble leddet lukket etter et tredje kvartal, hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke ha luppen frem for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor omkring 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i de gode tidene at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det til krisetider skal være skapt råderom til å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med lage noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en virksomhetsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre interessenter enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold i en stram kostnadsstyring og de øvrige interessentenes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som i min optikk er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: ”Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.” (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsregnskap 2025: ”Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %” 3. Danske Bank har i sin ”Forward 28”-strategi fastlagt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt simpel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt simple analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok er renten falt i perioden (men det er ens for alle banker), men ellers må det på tross av geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank qua sin historikk verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark. (fortsettes)
Jeg er kunde i Lollands bank. De er i ferd med å stramme inn, men i stedet for å selge muligheter til sterke kunder trekker de for eksempel ikke aktivert kreditt tilbake fra den ene dagen til den andre uten forutgående samtale. Det får meg til å se etter et bedre og mer profesjonelt alternativ etter 25 år som kunde, og det er vel å merke med positivt innestående millionbeløp. Det bankene ikke har forstått er at man skal jobbe for å tjene penger, og en investering i å behandle sine solide kunder godt er den beste reklamen de kan få, for det skaper flere kunder, bedre og sterkere nettverk og herunder et tilbud av muligheter. Sydbank er etter min mening noen svindlere - de gjorde feil i en låneomlegging og sendte med feilen en regning på 500.000 videre til en av mine virksomheter til tross for at de innledningsvis sa at det ikke skulle belaste virksomheten. Klage til Sydbanks hovedkontor hjalp ikke, og jeg må bare konstatere at det i hvert fall ikke er dit jeg skal flytte til igjen, for én ting er viktigere enn bankens pris for deres rådgivning og tjenester, og det er hvor lite som skal til for at deres etiske og moralske kompass påvirkes negativt 🤷🏻♂️ 
·11. aug. 2025Krigserklæring mot SJF Bank: Møns Bank åpner en filial i Køge i september. Køge ligger 27 km øst for SJF Banks hovedkvarter i Ringsted. SJF Bank prøver å presse Møns Bank inn i et hjørne. Det gikk fryktelig galt for den store rørleggergrossisten Sanistål da de presset AO inn i et hjørne på 00-tallet. AO overlevde; det gjorde ikke Sanistål! Denne presset går ikke så drastisk, men jeg tar av meg hatten for Møns Bank.
SJF har hovedkontor i Holbæk. Men jeg tenkte det samme da jeg så skiltet på kjøkkenet i dag. At de beskytter seg mot et oppkjøp ved å åpne i byer der SJF har filialer og dermed bli mindre attraktive. Man kan imidlertid motargumentere at SJF kan skape umiddelbare besparelser ved å stenge filialer i et oppkjøp.- ·31. juli 2025I en fusjon er bytteforholdet mellom aksjene naturligvis et tema som er omgitt av, for å si det mildt, livlig interesse. :) Summen av Møns Banks aksjonærers årsresultat de siste fem årene er 283 millioner DKK, mens det er 402 millioner DKK for Lollands Bank. Hvis dette brukes, kan Møns Banks aksjonærer få 283/(283+402) = ca. 41 % av aksjene i den fusjonerte banken. To ting kan tale for at det blir litt mer, f.eks. 45 %. Det ene er at den minste fusjonspartneren vanligvis får litt ekstra. Det andre er at Møns Bank vokser raskere enn Lollands Bank. Om det blir det ene eller det andre bør imidlertid ikke være avgjørende. Det viktigste er å sette en brems på SJF Banks kjøp av aksjer til salgspris. Bare ved å slå sammen Møns Bank og Lollands Bank, vil salget stoppes!
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2026 Q1-rapport
Kun PDF
73 dager siden
4,00 DKK/aksje
Siste utbytte
1,03%Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·10. juli2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommerenTror du ikke, til tross for de gode tidene, at SJF vil forsøke seg i nettopp Lolland og Møn. Dels eier de strategiske poster begge steder, og dels ville det være en smal sak å "smøre" direksjon og styreledere med gode avtaler. Det ville etter min mening på alle måter gi mening at SJF kjøpte de to.
- ·13. feb.Vilt nok at den får så mye juling når den ikke har steget nesten like mye som mange av de andre småbankene.
- ·30. nov. 2025Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap i tirsdags ble leddet lukket etter et tredje kvartal, hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke ha luppen frem for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor omkring 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i de gode tidene at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det til krisetider skal være skapt råderom til å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med lage noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en virksomhetsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre interessenter enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold i en stram kostnadsstyring og de øvrige interessentenes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som i min optikk er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: ”Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.” (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsregnskap 2025: ”Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %” 3. Danske Bank har i sin ”Forward 28”-strategi fastlagt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt simpel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt simple analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok er renten falt i perioden (men det er ens for alle banker), men ellers må det på tross av geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank qua sin historikk verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark. (fortsettes)Jeg er kunde i Lollands bank. De er i ferd med å stramme inn, men i stedet for å selge muligheter til sterke kunder trekker de for eksempel ikke aktivert kreditt tilbake fra den ene dagen til den andre uten forutgående samtale. Det får meg til å se etter et bedre og mer profesjonelt alternativ etter 25 år som kunde, og det er vel å merke med positivt innestående millionbeløp. Det bankene ikke har forstått er at man skal jobbe for å tjene penger, og en investering i å behandle sine solide kunder godt er den beste reklamen de kan få, for det skaper flere kunder, bedre og sterkere nettverk og herunder et tilbud av muligheter. Sydbank er etter min mening noen svindlere - de gjorde feil i en låneomlegging og sendte med feilen en regning på 500.000 videre til en av mine virksomheter til tross for at de innledningsvis sa at det ikke skulle belaste virksomheten. Klage til Sydbanks hovedkontor hjalp ikke, og jeg må bare konstatere at det i hvert fall ikke er dit jeg skal flytte til igjen, for én ting er viktigere enn bankens pris for deres rådgivning og tjenester, og det er hvor lite som skal til for at deres etiske og moralske kompass påvirkes negativt 🤷🏻♂️
- ·11. aug. 2025Krigserklæring mot SJF Bank: Møns Bank åpner en filial i Køge i september. Køge ligger 27 km øst for SJF Banks hovedkvarter i Ringsted. SJF Bank prøver å presse Møns Bank inn i et hjørne. Det gikk fryktelig galt for den store rørleggergrossisten Sanistål da de presset AO inn i et hjørne på 00-tallet. AO overlevde; det gjorde ikke Sanistål! Denne presset går ikke så drastisk, men jeg tar av meg hatten for Møns Bank.SJF har hovedkontor i Holbæk. Men jeg tenkte det samme da jeg så skiltet på kjøkkenet i dag. At de beskytter seg mot et oppkjøp ved å åpne i byer der SJF har filialer og dermed bli mindre attraktive. Man kan imidlertid motargumentere at SJF kan skape umiddelbare besparelser ved å stenge filialer i et oppkjøp.
- ·31. juli 2025I en fusjon er bytteforholdet mellom aksjene naturligvis et tema som er omgitt av, for å si det mildt, livlig interesse. :) Summen av Møns Banks aksjonærers årsresultat de siste fem årene er 283 millioner DKK, mens det er 402 millioner DKK for Lollands Bank. Hvis dette brukes, kan Møns Banks aksjonærer få 283/(283+402) = ca. 41 % av aksjene i den fusjonerte banken. To ting kan tale for at det blir litt mer, f.eks. 45 %. Det ene er at den minste fusjonspartneren vanligvis får litt ekstra. Det andre er at Møns Bank vokser raskere enn Lollands Bank. Om det blir det ene eller det andre bør imidlertid ikke være avgjørende. Det viktigste er å sette en brems på SJF Banks kjøp av aksjer til salgspris. Bare ved å slå sammen Møns Bank og Lollands Bank, vil salget stoppes!
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 27. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 20. mai | ||
2025 Q4-rapport 25. feb. | ||
2025 Q3-rapport 20. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 28. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 13. mai 2025 |
2026 Q1-rapport
Kun PDF
73 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 27. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 20. mai | ||
2025 Q4-rapport 25. feb. | ||
2025 Q3-rapport 20. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 28. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 13. mai 2025 |
4,00 DKK/aksje
Siste utbytte
1,03%Direkteavkastning
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·10. juli2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommerenTror du ikke, til tross for de gode tidene, at SJF vil forsøke seg i nettopp Lolland og Møn. Dels eier de strategiske poster begge steder, og dels ville det være en smal sak å "smøre" direksjon og styreledere med gode avtaler. Det ville etter min mening på alle måter gi mening at SJF kjøpte de to.
- ·13. feb.Vilt nok at den får så mye juling når den ikke har steget nesten like mye som mange av de andre småbankene.
- ·30. nov. 2025Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap i tirsdags ble leddet lukket etter et tredje kvartal, hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke ha luppen frem for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor omkring 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i de gode tidene at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det til krisetider skal være skapt råderom til å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med lage noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en virksomhetsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre interessenter enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold i en stram kostnadsstyring og de øvrige interessentenes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som i min optikk er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: ”Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.” (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsregnskap 2025: ”Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %” 3. Danske Bank har i sin ”Forward 28”-strategi fastlagt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt simpel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt simple analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok er renten falt i perioden (men det er ens for alle banker), men ellers må det på tross av geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank qua sin historikk verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark. (fortsettes)Jeg er kunde i Lollands bank. De er i ferd med å stramme inn, men i stedet for å selge muligheter til sterke kunder trekker de for eksempel ikke aktivert kreditt tilbake fra den ene dagen til den andre uten forutgående samtale. Det får meg til å se etter et bedre og mer profesjonelt alternativ etter 25 år som kunde, og det er vel å merke med positivt innestående millionbeløp. Det bankene ikke har forstått er at man skal jobbe for å tjene penger, og en investering i å behandle sine solide kunder godt er den beste reklamen de kan få, for det skaper flere kunder, bedre og sterkere nettverk og herunder et tilbud av muligheter. Sydbank er etter min mening noen svindlere - de gjorde feil i en låneomlegging og sendte med feilen en regning på 500.000 videre til en av mine virksomheter til tross for at de innledningsvis sa at det ikke skulle belaste virksomheten. Klage til Sydbanks hovedkontor hjalp ikke, og jeg må bare konstatere at det i hvert fall ikke er dit jeg skal flytte til igjen, for én ting er viktigere enn bankens pris for deres rådgivning og tjenester, og det er hvor lite som skal til for at deres etiske og moralske kompass påvirkes negativt 🤷🏻♂️
- ·11. aug. 2025Krigserklæring mot SJF Bank: Møns Bank åpner en filial i Køge i september. Køge ligger 27 km øst for SJF Banks hovedkvarter i Ringsted. SJF Bank prøver å presse Møns Bank inn i et hjørne. Det gikk fryktelig galt for den store rørleggergrossisten Sanistål da de presset AO inn i et hjørne på 00-tallet. AO overlevde; det gjorde ikke Sanistål! Denne presset går ikke så drastisk, men jeg tar av meg hatten for Møns Bank.SJF har hovedkontor i Holbæk. Men jeg tenkte det samme da jeg så skiltet på kjøkkenet i dag. At de beskytter seg mot et oppkjøp ved å åpne i byer der SJF har filialer og dermed bli mindre attraktive. Man kan imidlertid motargumentere at SJF kan skape umiddelbare besparelser ved å stenge filialer i et oppkjøp.
- ·31. juli 2025I en fusjon er bytteforholdet mellom aksjene naturligvis et tema som er omgitt av, for å si det mildt, livlig interesse. :) Summen av Møns Banks aksjonærers årsresultat de siste fem årene er 283 millioner DKK, mens det er 402 millioner DKK for Lollands Bank. Hvis dette brukes, kan Møns Banks aksjonærer få 283/(283+402) = ca. 41 % av aksjene i den fusjonerte banken. To ting kan tale for at det blir litt mer, f.eks. 45 %. Det ene er at den minste fusjonspartneren vanligvis får litt ekstra. Det andre er at Møns Bank vokser raskere enn Lollands Bank. Om det blir det ene eller det andre bør imidlertid ikke være avgjørende. Det viktigste er å sette en brems på SJF Banks kjøp av aksjer til salgspris. Bare ved å slå sammen Møns Bank og Lollands Bank, vil salget stoppes!
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data