2025 Q3-rapport
Kun PDF
27 dager siden
6,00 DKK/aksje
Siste utbytte
1,69 %Direkteavkastning
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
457
Selg
Antall
222
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 41 | - | - | ||
| 25 | - | - | ||
| 57 | - | - | ||
| 118 | - | - | ||
| 63 | - | - |
Høy
360VWAP
Lav
354OmsetningAntall
0,4 1 210
VWAP
Høy
360Lav
354OmsetningAntall
0,4 1 210
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 210 | 1 210 | 0 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 210 | 1 210 | 0 | 0 |
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Q4-rapport | 19. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 20. nov. | |
| 2025 Q2-rapport | 28. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 13. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 21. feb. | |
| 2024 Q3-rapport | 26. nov. 2024 |
Data hentes fra Quartr, FactSet
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap i tirsdags ble leddet lukket etter et tredje kvartal, hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke ha luppen frem for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor omkring 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i de gode tidene at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det til krisetider skal være skapt råderom til å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med lage noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en virksomhetsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre interessenter enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold i en stram kostnadsstyring og de øvrige interessentenes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som i min optikk er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: ”Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.” (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsregnskap 2025: ”Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %” 3. Danske Bank har i sin ”Forward 28”-strategi fastlagt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt simpel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt simple analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok er renten falt i perioden (men det er ens for alle banker), men ellers må det på tross av geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank qua sin historikk verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark. (fortsettes)
·11. aug.Krigserklæring mot SJF Bank: Møns Bank åpner en filial i Køge i september. Køge ligger 27 km øst for SJF Banks hovedkvarter i Ringsted. SJF Bank prøver å presse Møns Bank inn i et hjørne. Det gikk fryktelig galt for den store rørleggergrossisten Sanistål da de presset AO inn i et hjørne på 00-tallet. AO overlevde; det gjorde ikke Sanistål! Denne presset går ikke så drastisk, men jeg tar av meg hatten for Møns Bank.
·17. aug.SJF har hovedkontor i Holbæk. Men jeg tenkte det samme da jeg så skiltet på kjøkkenet i dag. At de beskytter seg mot et oppkjøp ved å åpne i byer der SJF har filialer og dermed bli mindre attraktive. Man kan imidlertid motargumentere at SJF kan skape umiddelbare besparelser ved å stenge filialer i et oppkjøp.·22. aug.Ja, jeg rotet det til: Det er Sjællandske Nyheder, ikke SJF Bank, som har hovedkontor i Ringsted. På den annen side har jeg lurt på om Møns Bank eller Lollands Bank er på vei til København. Skjern Bank har hatt suksess med det på bunnlinjen (men ble lurt av en – nå tidligere – advokat som er kjent for å hvitvaske penger i rettssaker).- ·31. juliI en fusjon er bytteforholdet mellom aksjene naturligvis et tema som er omgitt av, for å si det mildt, livlig interesse. :) Summen av Møns Banks aksjonærers årsresultat de siste fem årene er 283 millioner DKK, mens det er 402 millioner DKK for Lollands Bank. Hvis dette brukes, kan Møns Banks aksjonærer få 283/(283+402) = ca. 41 % av aksjene i den fusjonerte banken. To ting kan tale for at det blir litt mer, f.eks. 45 %. Det ene er at den minste fusjonspartneren vanligvis får litt ekstra. Det andre er at Møns Bank vokser raskere enn Lollands Bank. Om det blir det ene eller det andre bør imidlertid ikke være avgjørende. Det viktigste er å sette en brems på SJF Banks kjøp av aksjer til salgspris. Bare ved å slå sammen Møns Bank og Lollands Bank, vil salget stoppes!
- ·10. juliHOVSA! Jeg har oppdaget noe: Først så jeg kursgrafen for Møns Bank. Så sjekket jeg handelen med aksjen på Nasdaq. Så ble det interessant. Og jeg begynte å sjekke datoer. Teknisk sett har Møns Bank-aksjen vært i en positiv kanal siden begynnelsen av april. Kanalen støttes av volum, dvs. at prisøkningene skjer under høy handel. Dette er et tegn på ytterligere økninger. Rett etter at Nordfyns Bank og Fynske Bank først annonserte sin fusjonsplan 6. mai, steg Møns Bank-aksjen under god handel. Det overordnede bildet av dette er at Møns Bank blir sett på som et fusjons- eller oppkjøpsobjekt. Men det er mer: SJF Bank hadde 25 % av aksjene i Nordfyns Bank, men forble bemerkelsesverdig taus om sin posisjon i fusjonen i lang tid. De solgte alle aksjene sine i Nordfyns Bank, noe som ble annonsert til børsen 23. juni. 27. juni steg kursen på Møns Bank mye under høy handel. Samme dag ble børsen informert om at SJF Bank hadde kjøpt over 10 % av aksjene i Møns Bank. Er det ikke en god gjetning at SJF Bank hadde EN PLAN allerede i begynnelsen av mai, rett etter fusjonsmeldingen på Fyn? Hvis Møns Bank fusjonerer med Lollands Bank, vil prisen stige. Da vil SJF Bank få færre aksjer for pengene i fremtiden. Ville det ikke være et godt svar om Møns Bank og Lollands Bank lager EN PLAN om å fusjonere?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2025 Q3-rapport
Kun PDF
27 dager siden
6,00 DKK/aksje
Siste utbytte
1,69 %Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap i tirsdags ble leddet lukket etter et tredje kvartal, hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke ha luppen frem for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor omkring 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i de gode tidene at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det til krisetider skal være skapt råderom til å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med lage noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en virksomhetsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre interessenter enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold i en stram kostnadsstyring og de øvrige interessentenes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som i min optikk er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: ”Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.” (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsregnskap 2025: ”Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %” 3. Danske Bank har i sin ”Forward 28”-strategi fastlagt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt simpel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt simple analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok er renten falt i perioden (men det er ens for alle banker), men ellers må det på tross av geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank qua sin historikk verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark. (fortsettes)
- ·11. aug.Krigserklæring mot SJF Bank: Møns Bank åpner en filial i Køge i september. Køge ligger 27 km øst for SJF Banks hovedkvarter i Ringsted. SJF Bank prøver å presse Møns Bank inn i et hjørne. Det gikk fryktelig galt for den store rørleggergrossisten Sanistål da de presset AO inn i et hjørne på 00-tallet. AO overlevde; det gjorde ikke Sanistål! Denne presset går ikke så drastisk, men jeg tar av meg hatten for Møns Bank.·17. aug.SJF har hovedkontor i Holbæk. Men jeg tenkte det samme da jeg så skiltet på kjøkkenet i dag. At de beskytter seg mot et oppkjøp ved å åpne i byer der SJF har filialer og dermed bli mindre attraktive. Man kan imidlertid motargumentere at SJF kan skape umiddelbare besparelser ved å stenge filialer i et oppkjøp.·22. aug.Ja, jeg rotet det til: Det er Sjællandske Nyheder, ikke SJF Bank, som har hovedkontor i Ringsted. På den annen side har jeg lurt på om Møns Bank eller Lollands Bank er på vei til København. Skjern Bank har hatt suksess med det på bunnlinjen (men ble lurt av en – nå tidligere – advokat som er kjent for å hvitvaske penger i rettssaker).
- ·31. juliI en fusjon er bytteforholdet mellom aksjene naturligvis et tema som er omgitt av, for å si det mildt, livlig interesse. :) Summen av Møns Banks aksjonærers årsresultat de siste fem årene er 283 millioner DKK, mens det er 402 millioner DKK for Lollands Bank. Hvis dette brukes, kan Møns Banks aksjonærer få 283/(283+402) = ca. 41 % av aksjene i den fusjonerte banken. To ting kan tale for at det blir litt mer, f.eks. 45 %. Det ene er at den minste fusjonspartneren vanligvis får litt ekstra. Det andre er at Møns Bank vokser raskere enn Lollands Bank. Om det blir det ene eller det andre bør imidlertid ikke være avgjørende. Det viktigste er å sette en brems på SJF Banks kjøp av aksjer til salgspris. Bare ved å slå sammen Møns Bank og Lollands Bank, vil salget stoppes!
- ·10. juliHOVSA! Jeg har oppdaget noe: Først så jeg kursgrafen for Møns Bank. Så sjekket jeg handelen med aksjen på Nasdaq. Så ble det interessant. Og jeg begynte å sjekke datoer. Teknisk sett har Møns Bank-aksjen vært i en positiv kanal siden begynnelsen av april. Kanalen støttes av volum, dvs. at prisøkningene skjer under høy handel. Dette er et tegn på ytterligere økninger. Rett etter at Nordfyns Bank og Fynske Bank først annonserte sin fusjonsplan 6. mai, steg Møns Bank-aksjen under god handel. Det overordnede bildet av dette er at Møns Bank blir sett på som et fusjons- eller oppkjøpsobjekt. Men det er mer: SJF Bank hadde 25 % av aksjene i Nordfyns Bank, men forble bemerkelsesverdig taus om sin posisjon i fusjonen i lang tid. De solgte alle aksjene sine i Nordfyns Bank, noe som ble annonsert til børsen 23. juni. 27. juni steg kursen på Møns Bank mye under høy handel. Samme dag ble børsen informert om at SJF Bank hadde kjøpt over 10 % av aksjene i Møns Bank. Er det ikke en god gjetning at SJF Bank hadde EN PLAN allerede i begynnelsen av mai, rett etter fusjonsmeldingen på Fyn? Hvis Møns Bank fusjonerer med Lollands Bank, vil prisen stige. Da vil SJF Bank få færre aksjer for pengene i fremtiden. Ville det ikke være et godt svar om Møns Bank og Lollands Bank lager EN PLAN om å fusjonere?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
457
Selg
Antall
222
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 41 | - | - | ||
| 25 | - | - | ||
| 57 | - | - | ||
| 118 | - | - | ||
| 63 | - | - |
Høy
360VWAP
Lav
354OmsetningAntall
0,4 1 210
VWAP
Høy
360Lav
354OmsetningAntall
0,4 1 210
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 210 | 1 210 | 0 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 210 | 1 210 | 0 | 0 |
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Q4-rapport | 19. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 20. nov. | |
| 2025 Q2-rapport | 28. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 13. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 21. feb. | |
| 2024 Q3-rapport | 26. nov. 2024 |
Data hentes fra Quartr, FactSet
2025 Q3-rapport
Kun PDF
27 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Q4-rapport | 19. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 20. nov. | |
| 2025 Q2-rapport | 28. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 13. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 21. feb. | |
| 2024 Q3-rapport | 26. nov. 2024 |
Data hentes fra Quartr, FactSet
6,00 DKK/aksje
Siste utbytte
1,69 %Direkteavkastning
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap i tirsdags ble leddet lukket etter et tredje kvartal, hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke ha luppen frem for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor omkring 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i de gode tidene at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det til krisetider skal være skapt råderom til å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med lage noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en virksomhetsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre interessenter enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold i en stram kostnadsstyring og de øvrige interessentenes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som i min optikk er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: ”Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.” (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsregnskap 2025: ”Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %” 3. Danske Bank har i sin ”Forward 28”-strategi fastlagt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt simpel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt simple analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok er renten falt i perioden (men det er ens for alle banker), men ellers må det på tross av geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank qua sin historikk verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark. (fortsettes)
- ·11. aug.Krigserklæring mot SJF Bank: Møns Bank åpner en filial i Køge i september. Køge ligger 27 km øst for SJF Banks hovedkvarter i Ringsted. SJF Bank prøver å presse Møns Bank inn i et hjørne. Det gikk fryktelig galt for den store rørleggergrossisten Sanistål da de presset AO inn i et hjørne på 00-tallet. AO overlevde; det gjorde ikke Sanistål! Denne presset går ikke så drastisk, men jeg tar av meg hatten for Møns Bank.·17. aug.SJF har hovedkontor i Holbæk. Men jeg tenkte det samme da jeg så skiltet på kjøkkenet i dag. At de beskytter seg mot et oppkjøp ved å åpne i byer der SJF har filialer og dermed bli mindre attraktive. Man kan imidlertid motargumentere at SJF kan skape umiddelbare besparelser ved å stenge filialer i et oppkjøp.·22. aug.Ja, jeg rotet det til: Det er Sjællandske Nyheder, ikke SJF Bank, som har hovedkontor i Ringsted. På den annen side har jeg lurt på om Møns Bank eller Lollands Bank er på vei til København. Skjern Bank har hatt suksess med det på bunnlinjen (men ble lurt av en – nå tidligere – advokat som er kjent for å hvitvaske penger i rettssaker).
- ·31. juliI en fusjon er bytteforholdet mellom aksjene naturligvis et tema som er omgitt av, for å si det mildt, livlig interesse. :) Summen av Møns Banks aksjonærers årsresultat de siste fem årene er 283 millioner DKK, mens det er 402 millioner DKK for Lollands Bank. Hvis dette brukes, kan Møns Banks aksjonærer få 283/(283+402) = ca. 41 % av aksjene i den fusjonerte banken. To ting kan tale for at det blir litt mer, f.eks. 45 %. Det ene er at den minste fusjonspartneren vanligvis får litt ekstra. Det andre er at Møns Bank vokser raskere enn Lollands Bank. Om det blir det ene eller det andre bør imidlertid ikke være avgjørende. Det viktigste er å sette en brems på SJF Banks kjøp av aksjer til salgspris. Bare ved å slå sammen Møns Bank og Lollands Bank, vil salget stoppes!
- ·10. juliHOVSA! Jeg har oppdaget noe: Først så jeg kursgrafen for Møns Bank. Så sjekket jeg handelen med aksjen på Nasdaq. Så ble det interessant. Og jeg begynte å sjekke datoer. Teknisk sett har Møns Bank-aksjen vært i en positiv kanal siden begynnelsen av april. Kanalen støttes av volum, dvs. at prisøkningene skjer under høy handel. Dette er et tegn på ytterligere økninger. Rett etter at Nordfyns Bank og Fynske Bank først annonserte sin fusjonsplan 6. mai, steg Møns Bank-aksjen under god handel. Det overordnede bildet av dette er at Møns Bank blir sett på som et fusjons- eller oppkjøpsobjekt. Men det er mer: SJF Bank hadde 25 % av aksjene i Nordfyns Bank, men forble bemerkelsesverdig taus om sin posisjon i fusjonen i lang tid. De solgte alle aksjene sine i Nordfyns Bank, noe som ble annonsert til børsen 23. juni. 27. juni steg kursen på Møns Bank mye under høy handel. Samme dag ble børsen informert om at SJF Bank hadde kjøpt over 10 % av aksjene i Møns Bank. Er det ikke en god gjetning at SJF Bank hadde EN PLAN allerede i begynnelsen av mai, rett etter fusjonsmeldingen på Fyn? Hvis Møns Bank fusjonerer med Lollands Bank, vil prisen stige. Da vil SJF Bank få færre aksjer for pengene i fremtiden. Ville det ikke være et godt svar om Møns Bank og Lollands Bank lager EN PLAN om å fusjonere?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
457
Selg
Antall
222
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 41 | - | - | ||
| 25 | - | - | ||
| 57 | - | - | ||
| 118 | - | - | ||
| 63 | - | - |
Høy
360VWAP
Lav
354OmsetningAntall
0,4 1 210
VWAP
Høy
360Lav
354OmsetningAntall
0,4 1 210
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 210 | 1 210 | 0 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Anonym | 1 210 | 1 210 | 0 | 0 |