2025 Q4 - rapport
242 dager siden27,78 DKK/aksje
Siste utbytte
3,09%Direkteavkastning
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall |
|---|---|---|
| 15 | ||
| 4 | ||
| 1 | ||
| 36 | ||
| 10 |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 25. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2025 Q4 - rapport 4. mars | ||
2025 Q3 - rapport 19. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 20. aug. 2025 | ||
2025 Q1 - rapport 21. mai 2025 | ||
2024 Q4 - rapport 26. feb. 2025 |
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
·19. okt.Galel! 3. oppjustering fra Lollands Bank i 2026. Fra opprinnelig ved årets start, 60-90 mill. DKK før skatt til nå 120-135 mill. DKK før skatt. Hva foregår det? Er de fullstendig tallblinde i banken. Er det ikke krav til retningsgivende budsjetter? Vet ikke om det er første gang i dansk bankhistorie at en bank kommer ut dobbelt så bra som opprinnelig forventet fra årets start. Ok - de ca. 20 mill. DKK stammer fra salg av BEC til Nykredit. Men allikevel - jeg er ikke helt trygg. Tanken er at det er best for alle parter (og spesielt eierne/aksjonærene), at banken blir overtatt av noen hvis regnemaskin fungerer litt bedre. Bankens styre ku' passende starte med å ringe til SJF Bank og by på kaffe.
Tja, når du ser på kursutviklingen i LOL i år, så ser ikke bankens forventninger ut til å bekymre aksjemarkedet nevneverdig. Det kan jo undre når man sammenligner med andre banker. Er det fordi aksjonærene har innstilt seg på bare å spekulere i hva SJF Bank vil gi i pris for LOL i forbindelse med en overtagelse, og alt annet bare er støy i den sammenhengen? Det virker litt ekstremt, men jeg må innrømme at jeg nok har falt litt i det "hullet", og bare passivt venter på et oppkjøpstilbud. Men det kan godt hende at man i stedet bør kjøpe litt ekstra LOL, selv om vi alle(?) vet godt at LOL lever litt på lånt tid.
·15. okt.Det er naturligvis komplett umulig å kvantifisere hvor stor en del av dagens fall i Nordea-aksjen som kan tilskrives opplysningen om pause i aksjetilbakekjøpsprogrammet. Det vil kreve innsikt i enhver selgers begrunnelse for å trykke på salgsknappen. Derfor er det etterfølgende bare min subjektive vurdering av kausaliteten mellom de to. Et resultat som treffer forventningene, vil i en normalsituasjon/teoretisk ikke være kurspåvirkende. I den aktuelle situasjonen, hvor flere danske banker har oppjustert i løpet av de siste ukene, er en bekreftelse på at Nordea følger tidligere utmeldte forventninger ikke tilstrekkelig til en nøytral kursutvikling. I tillegg kan vi legge den generelle uroen som også gjelder for de øvrige bankene. Det etterlater imidlertid fortsatt i mitt syn en vesentlig andel av dagens fall, som pt. er på ca. 6,5 %, som kan forklares ved den utmeldte pausen i aksjetilbakekjøpsprogrammet. Nå er den midlertidige stansingen av aksjetilbakekjøpet ikke en manøver som Nordea gjør frivillig. Så jeg vil bare nok en gang anmode de øvrige bankene om å la dagens bekreftelse fra aksjemarkedet være en inspirasjon («løftet pekehfinger» høres så aggressivt ut): Få nå gang i aksjetilbakekjøpsprogrammene der det er mulig innenfor den ønskede kapitalberedskapen. For de mellomstore og store bankene burde det være en selvfølge. For de små bankene er det en nødvendighet for å sikre opprettholdelse av uavhengigheten. For alle banker burde det være en toppprioritet for å ivareta eiernes interesse. En stor del av bankene har heldigvis kommet i gang – men det er fremdeles noen tilfeller hvor jeg synes det er voldsomt opplagt å iverksette aksjetilbakekjøpsprogrammer – og gjerne i forbindelse med årsrapporten for 2026. For ikke å kjede alle, vil jeg nøye meg med å inkludere to: Lollands Bank og Kreditbanken. Lollands Banks overdekning ved avleggelsen av årsrapporten for 2025 var på 12,4 %. Det ble utloddet 30 mio. kr. av et overskudd på 90 mio. kr., dvs. ca. 33 %. Utbyttepolitikken heter utlodning på mellom 25-40 % av årets overskudd. Med en kurs/indre verdi på det jeg anslår til ca. 0,92 når Lollands Bank legger frem regnskapet etter 3. kvartal 2026, så har man alle ingredienser til et aksjetilbakekjøpsprogram. Legg til at SJF står og lurer ute i bakhagen… Kreditbankens utbyttepolitikk er bare å finne i årsrapporten, men det skyldes nok at den er for vag til å fortjene et eget dokument: «I respekt for bankens til enhver tid besluttede managementbuffer vil Kreditbankens styre ta hensyn til at utbyttebetaling hører med til det å drive lokalbank». Det kan vel reelt ikke gjøres så mye mer luftig. Kreditbankens overdekning ved avleggelsen av årsrapporten for 2025 var på 10,5 %. Vi husker samtidig at Kreditbanken allerede på dette tidspunktet hadde tatt skjønnsmessige tap som målt i forhold til egenkapitalen var dobbelt så store som den banken som hadde avsatt nest mest. Kreditbanken vil primo november igangsette et svært lite aksjetilbakekjøpsprogram til avlønning av medarbeiderne – så vi vet at det lar seg gjøre også i Aabenraa. Det er gitt fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer innenfor en samlet pålydende verdi på 10 % av bankens aksjekapital. Kom deg nå bare i gang.Jeg er enig med deg i at pausen i tilbakekjøpsprogrammet for aksjer i Nordea umiddelbart ser ut til å være hovedårsaken til den ekstreme kursreaksjonen (nå -8% for dagen!). Jeg har desverre allerede rikelig med bankaksjer (bl.a. Lollands Bank), men ellers virker det for meg som en opplagt kjøpsmulighet. Men ellers er jeg helt enig med deg i at Lollands Bank må få i gang et tilbakekjøpsprogram for aksjer, som virker som det eneste riktige i situasjonen. Men Lollands Banks styre virker ikke så interessert i å pleie de (små)aksjonærenes interesser. Sist det var ekstraordinær generalforsamling for 5-10 år siden om at styret skulle undersøke salgsmulighetene, rant aksjonærinteressen ut i sanden. Men stemmerettsbegrensningen har imidlertid blitt fjernet. Lurer på om det er etter råd fra Finanstilsynet? eller er det snarere SJF :). Tenker litt på om det ikke i praksis, reelt er SJF som inspirerer utbyttepolitikken og tilbakekjøpsprogrammene for aksjer i LOL nå? De har jo egentlig ikke noen interesse av at Lollands Bank-aksjonærer skal være glade for å eie LOL-aksjer. (Kreditbanken vet jeg ingenting om, men der har du sikkert også rett.)- ·28. sep. · EndretIngen vil eie Lollands Bank! Lollands Bank underpresterer sektoren. Lollands Bank er derfor "billig" Nærmest den eneste aksjen hvor du kan kjøpe 1 kr bokført egenkapital for under 1 kr (ca. 94 øre) Selskapet pleier sannsynligvis kundenes og de ansattes interesser, men IKKE aksjonærenes. Kom deg inn i kampen, Lollands Bank! Dere er en av de mest solid kapitaliserte danske bankene. Senk eller dropp det årlige utbyttet deres. OG KJØP HELLER TILBAKE DINE EGNE AKSJER. Hvis aksjekursen stiger etterpå, blir dere vanskeligere å overta. Og det tror jeg dere liker. På forhånd takk!
Banken beskytter seg mot aksjonærinnflytelse gjennom et selvsupplerende representantskap. Lokale medlemmer med ganske få aksjer mottar årlige honorarer på noen tusen kr bare for å støtte opp om den sittende ledelsen. Glem enhver tanke om verdiskaping for aksjonærene. - ·10. juli2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommeren
Hvis man er ansatt i en børsnotert bank, snakker man kanskje jevnlig om bankens kurs med kolleger. Kommer det et tilbakekjøpsprogram, kan man dermed uten uleilighet lett finne det rette tidspunktet å kjøpe på. Så i hvert fall noen ansatte (kanskje spesielt de som har overordnede funksjoner) er bedre stilt enn den vanlige aksjonæren, som ikke får det rette tidspunktet å handle på servert over lunsjbordet! Derfor foretrekker jeg utbytte fremfor tilbakekjøp. I forsikringsbransjen er det for lite konkurranse. Det er simpelthen for få aktører etter store fusjonsbølger i forrige århundre. Med det for øye ønsker jeg ikke lenger bankfusjoner. Det har vært litt av en kovending, nok på grunn av de kommersielle forsikringsselskapenes ageren, som ikke har endret seg på tross av kritikk og vrede fra forsikringstakerne. Betraktningene i det innlegget, som jeg her kommenterer, er klare logiske. Men etter min kovending ang. bankfusjoner er jeg mer villig til å vise skepsis overfor tiltak som fører mot fusjoner :). Det er best for Danmark og de fleste dansker, hvis vi beholder en rekke banker! For bankaksjonærer forskyves gevinsten lenger ut i fremtiden, men den skal nok komme, tatt i betraktning hvor sterke bankene er blitt. Bortsett fra en (fortsatt) stor bank, som ble dannet ved en rekke fusjoner i forrige århundre, har bankene imponerende egenkapitaler. (Den store banken går ikke frem i samme tempo som konkurrentene, som dermed vinner markedsandeler.)
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Relaterte produkter
Meglerstatistikk
Fant ingen data
2025 Q4 - rapport
242 dager siden27,78 DKK/aksje
Siste utbytte
3,09%Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
- ·19. okt.Galel! 3. oppjustering fra Lollands Bank i 2026. Fra opprinnelig ved årets start, 60-90 mill. DKK før skatt til nå 120-135 mill. DKK før skatt. Hva foregår det? Er de fullstendig tallblinde i banken. Er det ikke krav til retningsgivende budsjetter? Vet ikke om det er første gang i dansk bankhistorie at en bank kommer ut dobbelt så bra som opprinnelig forventet fra årets start. Ok - de ca. 20 mill. DKK stammer fra salg av BEC til Nykredit. Men allikevel - jeg er ikke helt trygg. Tanken er at det er best for alle parter (og spesielt eierne/aksjonærene), at banken blir overtatt av noen hvis regnemaskin fungerer litt bedre. Bankens styre ku' passende starte med å ringe til SJF Bank og by på kaffe.Tja, når du ser på kursutviklingen i LOL i år, så ser ikke bankens forventninger ut til å bekymre aksjemarkedet nevneverdig. Det kan jo undre når man sammenligner med andre banker. Er det fordi aksjonærene har innstilt seg på bare å spekulere i hva SJF Bank vil gi i pris for LOL i forbindelse med en overtagelse, og alt annet bare er støy i den sammenhengen? Det virker litt ekstremt, men jeg må innrømme at jeg nok har falt litt i det "hullet", og bare passivt venter på et oppkjøpstilbud. Men det kan godt hende at man i stedet bør kjøpe litt ekstra LOL, selv om vi alle(?) vet godt at LOL lever litt på lånt tid.
- ·15. okt.Det er naturligvis komplett umulig å kvantifisere hvor stor en del av dagens fall i Nordea-aksjen som kan tilskrives opplysningen om pause i aksjetilbakekjøpsprogrammet. Det vil kreve innsikt i enhver selgers begrunnelse for å trykke på salgsknappen. Derfor er det etterfølgende bare min subjektive vurdering av kausaliteten mellom de to. Et resultat som treffer forventningene, vil i en normalsituasjon/teoretisk ikke være kurspåvirkende. I den aktuelle situasjonen, hvor flere danske banker har oppjustert i løpet av de siste ukene, er en bekreftelse på at Nordea følger tidligere utmeldte forventninger ikke tilstrekkelig til en nøytral kursutvikling. I tillegg kan vi legge den generelle uroen som også gjelder for de øvrige bankene. Det etterlater imidlertid fortsatt i mitt syn en vesentlig andel av dagens fall, som pt. er på ca. 6,5 %, som kan forklares ved den utmeldte pausen i aksjetilbakekjøpsprogrammet. Nå er den midlertidige stansingen av aksjetilbakekjøpet ikke en manøver som Nordea gjør frivillig. Så jeg vil bare nok en gang anmode de øvrige bankene om å la dagens bekreftelse fra aksjemarkedet være en inspirasjon («løftet pekehfinger» høres så aggressivt ut): Få nå gang i aksjetilbakekjøpsprogrammene der det er mulig innenfor den ønskede kapitalberedskapen. For de mellomstore og store bankene burde det være en selvfølge. For de små bankene er det en nødvendighet for å sikre opprettholdelse av uavhengigheten. For alle banker burde det være en toppprioritet for å ivareta eiernes interesse. En stor del av bankene har heldigvis kommet i gang – men det er fremdeles noen tilfeller hvor jeg synes det er voldsomt opplagt å iverksette aksjetilbakekjøpsprogrammer – og gjerne i forbindelse med årsrapporten for 2026. For ikke å kjede alle, vil jeg nøye meg med å inkludere to: Lollands Bank og Kreditbanken. Lollands Banks overdekning ved avleggelsen av årsrapporten for 2025 var på 12,4 %. Det ble utloddet 30 mio. kr. av et overskudd på 90 mio. kr., dvs. ca. 33 %. Utbyttepolitikken heter utlodning på mellom 25-40 % av årets overskudd. Med en kurs/indre verdi på det jeg anslår til ca. 0,92 når Lollands Bank legger frem regnskapet etter 3. kvartal 2026, så har man alle ingredienser til et aksjetilbakekjøpsprogram. Legg til at SJF står og lurer ute i bakhagen… Kreditbankens utbyttepolitikk er bare å finne i årsrapporten, men det skyldes nok at den er for vag til å fortjene et eget dokument: «I respekt for bankens til enhver tid besluttede managementbuffer vil Kreditbankens styre ta hensyn til at utbyttebetaling hører med til det å drive lokalbank». Det kan vel reelt ikke gjøres så mye mer luftig. Kreditbankens overdekning ved avleggelsen av årsrapporten for 2025 var på 10,5 %. Vi husker samtidig at Kreditbanken allerede på dette tidspunktet hadde tatt skjønnsmessige tap som målt i forhold til egenkapitalen var dobbelt så store som den banken som hadde avsatt nest mest. Kreditbanken vil primo november igangsette et svært lite aksjetilbakekjøpsprogram til avlønning av medarbeiderne – så vi vet at det lar seg gjøre også i Aabenraa. Det er gitt fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer innenfor en samlet pålydende verdi på 10 % av bankens aksjekapital. Kom deg nå bare i gang.Jeg er enig med deg i at pausen i tilbakekjøpsprogrammet for aksjer i Nordea umiddelbart ser ut til å være hovedårsaken til den ekstreme kursreaksjonen (nå -8% for dagen!). Jeg har desverre allerede rikelig med bankaksjer (bl.a. Lollands Bank), men ellers virker det for meg som en opplagt kjøpsmulighet. Men ellers er jeg helt enig med deg i at Lollands Bank må få i gang et tilbakekjøpsprogram for aksjer, som virker som det eneste riktige i situasjonen. Men Lollands Banks styre virker ikke så interessert i å pleie de (små)aksjonærenes interesser. Sist det var ekstraordinær generalforsamling for 5-10 år siden om at styret skulle undersøke salgsmulighetene, rant aksjonærinteressen ut i sanden. Men stemmerettsbegrensningen har imidlertid blitt fjernet. Lurer på om det er etter råd fra Finanstilsynet? eller er det snarere SJF :). Tenker litt på om det ikke i praksis, reelt er SJF som inspirerer utbyttepolitikken og tilbakekjøpsprogrammene for aksjer i LOL nå? De har jo egentlig ikke noen interesse av at Lollands Bank-aksjonærer skal være glade for å eie LOL-aksjer. (Kreditbanken vet jeg ingenting om, men der har du sikkert også rett.)
- ·28. sep. · EndretIngen vil eie Lollands Bank! Lollands Bank underpresterer sektoren. Lollands Bank er derfor "billig" Nærmest den eneste aksjen hvor du kan kjøpe 1 kr bokført egenkapital for under 1 kr (ca. 94 øre) Selskapet pleier sannsynligvis kundenes og de ansattes interesser, men IKKE aksjonærenes. Kom deg inn i kampen, Lollands Bank! Dere er en av de mest solid kapitaliserte danske bankene. Senk eller dropp det årlige utbyttet deres. OG KJØP HELLER TILBAKE DINE EGNE AKSJER. Hvis aksjekursen stiger etterpå, blir dere vanskeligere å overta. Og det tror jeg dere liker. På forhånd takk!Banken beskytter seg mot aksjonærinnflytelse gjennom et selvsupplerende representantskap. Lokale medlemmer med ganske få aksjer mottar årlige honorarer på noen tusen kr bare for å støtte opp om den sittende ledelsen. Glem enhver tanke om verdiskaping for aksjonærene.
- ·10. juli2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommerenHvis man er ansatt i en børsnotert bank, snakker man kanskje jevnlig om bankens kurs med kolleger. Kommer det et tilbakekjøpsprogram, kan man dermed uten uleilighet lett finne det rette tidspunktet å kjøpe på. Så i hvert fall noen ansatte (kanskje spesielt de som har overordnede funksjoner) er bedre stilt enn den vanlige aksjonæren, som ikke får det rette tidspunktet å handle på servert over lunsjbordet! Derfor foretrekker jeg utbytte fremfor tilbakekjøp. I forsikringsbransjen er det for lite konkurranse. Det er simpelthen for få aktører etter store fusjonsbølger i forrige århundre. Med det for øye ønsker jeg ikke lenger bankfusjoner. Det har vært litt av en kovending, nok på grunn av de kommersielle forsikringsselskapenes ageren, som ikke har endret seg på tross av kritikk og vrede fra forsikringstakerne. Betraktningene i det innlegget, som jeg her kommenterer, er klare logiske. Men etter min kovending ang. bankfusjoner er jeg mer villig til å vise skepsis overfor tiltak som fører mot fusjoner :). Det er best for Danmark og de fleste dansker, hvis vi beholder en rekke banker! For bankaksjonærer forskyves gevinsten lenger ut i fremtiden, men den skal nok komme, tatt i betraktning hvor sterke bankene er blitt. Bortsett fra en (fortsatt) stor bank, som ble dannet ved en rekke fusjoner i forrige århundre, har bankene imponerende egenkapitaler. (Den store banken går ikke frem i samme tempo som konkurrentene, som dermed vinner markedsandeler.)
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall |
|---|---|---|
| 15 | ||
| 4 | ||
| 1 | ||
| 36 | ||
| 10 |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 25. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2025 Q4 - rapport 4. mars | ||
2025 Q3 - rapport 19. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 20. aug. 2025 | ||
2025 Q1 - rapport 21. mai 2025 | ||
2024 Q4 - rapport 26. feb. 2025 |
Relaterte produkter
Meglerstatistikk
Fant ingen data
2025 Q4 - rapport
242 dager sidenNyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 25. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2025 Q4 - rapport 4. mars | ||
2025 Q3 - rapport 19. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 20. aug. 2025 | ||
2025 Q1 - rapport 21. mai 2025 | ||
2024 Q4 - rapport 26. feb. 2025 |
Relaterte produkter
27,78 DKK/aksje
Siste utbytte
3,09%Direkteavkastning
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
- ·19. okt.Galel! 3. oppjustering fra Lollands Bank i 2026. Fra opprinnelig ved årets start, 60-90 mill. DKK før skatt til nå 120-135 mill. DKK før skatt. Hva foregår det? Er de fullstendig tallblinde i banken. Er det ikke krav til retningsgivende budsjetter? Vet ikke om det er første gang i dansk bankhistorie at en bank kommer ut dobbelt så bra som opprinnelig forventet fra årets start. Ok - de ca. 20 mill. DKK stammer fra salg av BEC til Nykredit. Men allikevel - jeg er ikke helt trygg. Tanken er at det er best for alle parter (og spesielt eierne/aksjonærene), at banken blir overtatt av noen hvis regnemaskin fungerer litt bedre. Bankens styre ku' passende starte med å ringe til SJF Bank og by på kaffe.Tja, når du ser på kursutviklingen i LOL i år, så ser ikke bankens forventninger ut til å bekymre aksjemarkedet nevneverdig. Det kan jo undre når man sammenligner med andre banker. Er det fordi aksjonærene har innstilt seg på bare å spekulere i hva SJF Bank vil gi i pris for LOL i forbindelse med en overtagelse, og alt annet bare er støy i den sammenhengen? Det virker litt ekstremt, men jeg må innrømme at jeg nok har falt litt i det "hullet", og bare passivt venter på et oppkjøpstilbud. Men det kan godt hende at man i stedet bør kjøpe litt ekstra LOL, selv om vi alle(?) vet godt at LOL lever litt på lånt tid.
- ·15. okt.Det er naturligvis komplett umulig å kvantifisere hvor stor en del av dagens fall i Nordea-aksjen som kan tilskrives opplysningen om pause i aksjetilbakekjøpsprogrammet. Det vil kreve innsikt i enhver selgers begrunnelse for å trykke på salgsknappen. Derfor er det etterfølgende bare min subjektive vurdering av kausaliteten mellom de to. Et resultat som treffer forventningene, vil i en normalsituasjon/teoretisk ikke være kurspåvirkende. I den aktuelle situasjonen, hvor flere danske banker har oppjustert i løpet av de siste ukene, er en bekreftelse på at Nordea følger tidligere utmeldte forventninger ikke tilstrekkelig til en nøytral kursutvikling. I tillegg kan vi legge den generelle uroen som også gjelder for de øvrige bankene. Det etterlater imidlertid fortsatt i mitt syn en vesentlig andel av dagens fall, som pt. er på ca. 6,5 %, som kan forklares ved den utmeldte pausen i aksjetilbakekjøpsprogrammet. Nå er den midlertidige stansingen av aksjetilbakekjøpet ikke en manøver som Nordea gjør frivillig. Så jeg vil bare nok en gang anmode de øvrige bankene om å la dagens bekreftelse fra aksjemarkedet være en inspirasjon («løftet pekehfinger» høres så aggressivt ut): Få nå gang i aksjetilbakekjøpsprogrammene der det er mulig innenfor den ønskede kapitalberedskapen. For de mellomstore og store bankene burde det være en selvfølge. For de små bankene er det en nødvendighet for å sikre opprettholdelse av uavhengigheten. For alle banker burde det være en toppprioritet for å ivareta eiernes interesse. En stor del av bankene har heldigvis kommet i gang – men det er fremdeles noen tilfeller hvor jeg synes det er voldsomt opplagt å iverksette aksjetilbakekjøpsprogrammer – og gjerne i forbindelse med årsrapporten for 2026. For ikke å kjede alle, vil jeg nøye meg med å inkludere to: Lollands Bank og Kreditbanken. Lollands Banks overdekning ved avleggelsen av årsrapporten for 2025 var på 12,4 %. Det ble utloddet 30 mio. kr. av et overskudd på 90 mio. kr., dvs. ca. 33 %. Utbyttepolitikken heter utlodning på mellom 25-40 % av årets overskudd. Med en kurs/indre verdi på det jeg anslår til ca. 0,92 når Lollands Bank legger frem regnskapet etter 3. kvartal 2026, så har man alle ingredienser til et aksjetilbakekjøpsprogram. Legg til at SJF står og lurer ute i bakhagen… Kreditbankens utbyttepolitikk er bare å finne i årsrapporten, men det skyldes nok at den er for vag til å fortjene et eget dokument: «I respekt for bankens til enhver tid besluttede managementbuffer vil Kreditbankens styre ta hensyn til at utbyttebetaling hører med til det å drive lokalbank». Det kan vel reelt ikke gjøres så mye mer luftig. Kreditbankens overdekning ved avleggelsen av årsrapporten for 2025 var på 10,5 %. Vi husker samtidig at Kreditbanken allerede på dette tidspunktet hadde tatt skjønnsmessige tap som målt i forhold til egenkapitalen var dobbelt så store som den banken som hadde avsatt nest mest. Kreditbanken vil primo november igangsette et svært lite aksjetilbakekjøpsprogram til avlønning av medarbeiderne – så vi vet at det lar seg gjøre også i Aabenraa. Det er gitt fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer innenfor en samlet pålydende verdi på 10 % av bankens aksjekapital. Kom deg nå bare i gang.Jeg er enig med deg i at pausen i tilbakekjøpsprogrammet for aksjer i Nordea umiddelbart ser ut til å være hovedårsaken til den ekstreme kursreaksjonen (nå -8% for dagen!). Jeg har desverre allerede rikelig med bankaksjer (bl.a. Lollands Bank), men ellers virker det for meg som en opplagt kjøpsmulighet. Men ellers er jeg helt enig med deg i at Lollands Bank må få i gang et tilbakekjøpsprogram for aksjer, som virker som det eneste riktige i situasjonen. Men Lollands Banks styre virker ikke så interessert i å pleie de (små)aksjonærenes interesser. Sist det var ekstraordinær generalforsamling for 5-10 år siden om at styret skulle undersøke salgsmulighetene, rant aksjonærinteressen ut i sanden. Men stemmerettsbegrensningen har imidlertid blitt fjernet. Lurer på om det er etter råd fra Finanstilsynet? eller er det snarere SJF :). Tenker litt på om det ikke i praksis, reelt er SJF som inspirerer utbyttepolitikken og tilbakekjøpsprogrammene for aksjer i LOL nå? De har jo egentlig ikke noen interesse av at Lollands Bank-aksjonærer skal være glade for å eie LOL-aksjer. (Kreditbanken vet jeg ingenting om, men der har du sikkert også rett.)
- ·28. sep. · EndretIngen vil eie Lollands Bank! Lollands Bank underpresterer sektoren. Lollands Bank er derfor "billig" Nærmest den eneste aksjen hvor du kan kjøpe 1 kr bokført egenkapital for under 1 kr (ca. 94 øre) Selskapet pleier sannsynligvis kundenes og de ansattes interesser, men IKKE aksjonærenes. Kom deg inn i kampen, Lollands Bank! Dere er en av de mest solid kapitaliserte danske bankene. Senk eller dropp det årlige utbyttet deres. OG KJØP HELLER TILBAKE DINE EGNE AKSJER. Hvis aksjekursen stiger etterpå, blir dere vanskeligere å overta. Og det tror jeg dere liker. På forhånd takk!Banken beskytter seg mot aksjonærinnflytelse gjennom et selvsupplerende representantskap. Lokale medlemmer med ganske få aksjer mottar årlige honorarer på noen tusen kr bare for å støtte opp om den sittende ledelsen. Glem enhver tanke om verdiskaping for aksjonærene.
- ·10. juli2026 har hittil vært et stille år i forhold til den konsolideringen som har vært en naturlig del av det danske bankmarkedet siden finanskrisen for 18 år siden. Antallet banker – børsnoterte og unoterte – har falt støtt. Og det er konsensus om at utviklingen vil fortsette – også blant direktørene. Det er bare ingen som ser seg som leder av den banken som overtas. Åpenbart er sannsynligheten for ytterligere konsolideringer størst i krisetider, da en fusjon kan bli en tvingende nødvendighet. Til tross for geopolitisk uro er de danske bankene i rolig sjø, selv om jeg personlig kan være nervøs for de minste bankenes manglende evne til å skape bedre resultater i det nåværende økonomiske miljøet, hvor det ikke realiseres vesentlige tap. Jeg vil derfor være overrasket (les: skuffet) hvis det ikke rundt i direksjons- og styrelseslokalene gjøres noen overveielser om hva som skal skje hvis en større bank kommer på besøk. Vi vet at noen av de små bankene historisk har forsvart selvstendigheten via stemmerettsbegrensninger, dvs. en defensiv taktikk, hvor intensjonen indirekte er å gjøre banken så lite attraktiv for friere som mulig. Ulempen ved denne taktikken ble tydeliggjort i forbindelse med sagaen om Nordfyns Bank, hvor det ble fastslått at stemmerettsbegrensningene ikke var gjeldende i opphørssituasjoner. Vi kjenner stemmerettsbegrensningene fra f.eks. Lollands Bank og Møns Bank. Og det har virket – hittil. Det er imidlertid min vurdering at en mer positiv og offensiv tilnærming vil være mer opplagt for å holde frierne unna: Hvorfor ikke i stedet fokusere på å øke prisen på en overtakelse så mye at ingen reelt vil gjøre tilnærmelser? Det er velkjent – spesielt i ikke-krisetider – at det skal betales en premie for å overbevise nåværende aksjonærer om en fusjon. Hvis jeg var direktør for en av de mindre bankene, hvor min mest fornemme oppgave var å sikre en fortsatt selvstendighet for banken, så ville jeg tenke at den nåværende aksjekursen skulle så høyt opp at premien (merprisen) ville bli for høy for overtakende banker å betale. Dvs. en diametralt motsatt retning enn stemmerettsbegrensningene, som alt annet likt medfører en lavere kurs på aksjen. Så, utover det helt åpenbare i å sørge for å drive banken økonomisk fornuftig, så ville jeg sørge for å se i verktøykassen for å lete etter aksjonærvennlige tiltak. Det finnes faktisk et par stykker som er så opplagte at det nærmest skriker til himmelen. Enda så opplagte at også banker som overhodet ikke er ”i fare” for overtakelse bør benytte seg av dem, hvis de bryr seg om sine aksjonærers interesser. Først den minst effektive: Det er opplagt å sørge for høyest mulig likviditet i aksjen, slik at både små og store aksjonærer kan komme inn og ut. Jeg er selv aksjonær i Berkshire Hathaway (primært bare for å hedre et stort idol) og ja, det kan godt være en snobbeffekt i en høy aksjekurs. Men jeg tenker ikke at det er et element for en aksjonær i Kreditbanken. Så hvorfor sørger man ikke for å lage en aksjesplitt når kursen i skrivende stund er 8 800 kr.? Kreditbanken er i min optikk på alle måter en veldig, veldig fornuftig drevet bank – men hvorfor ikke plukke de lavthengende fruktene på aksjonærenes vegne? Jeg har aksjer i banken for ca. 2,5 mill. kr. Men like lenge som det har tatt å komme inn, like lenge vil det ta å komme ut, hvis man ikke vil riste kursen. Dette leder meg over til verktøyet som flere og flere har valgt å benytte seg av de siste årene: Aksjetilbakekjøp. Jeg innrømmer det kontraintuitive i at en reduksjon av antallet aksjer vil gjøre det vanskeligere for en konkurrerende bank med gode eller onde hensikter å overta makten, men det avgjørende momentet for den overtakende banken er ikke antallet aksjer eller kurs – det er produktet av disse, dvs. den samlede verdien av banken. Så hvis tilbakekjøp medfører en samlet høyere verdi av banken via en høyere aksjekurs, så vil det ikke alene være aksjonærvennlig, men også etterlate den overtakende banken mindre plass til å gi en fornuftig ”overkurs”. Jeg har en stor del av mine investeringer i banker som aktuelt benytter seg av aksjetilbakekjøp. Jeg kan i mine data se hvor stor betydning det har for aksjekursen. Derfor er igangsettelse av et stort aksjetilbakekjøpsprogram det aller beste kjøpssignalet. Derfor: @ Kreditbanken: Dere vil kunne levere en aksjesplitt og et tilbakekjøpsprogram når årsrapporten for 2026 legges frem (Dere er faktisk de eneste på Bankdata som ikke aktuelt er i gang) @ Jyske Bank: En aksjesplitt nærmer seg også for dere. Jeg tenker derimot at dere bedre enn de fleste har forstått verdien av aksjetilbakekjøp – takk for det. @ SJF Bank: Godt å se dere komme i gang med aksjetilbakekjøpet. Spørsmålet er om det ikke neste år er plass til et større program? @ Møns Bank og Lollands Bank: Stemmerettsbegrensning er i seg selv ikke nok den dagen konjunkturen har snudd @ Mine medinvestorer: Nyt sommerenHvis man er ansatt i en børsnotert bank, snakker man kanskje jevnlig om bankens kurs med kolleger. Kommer det et tilbakekjøpsprogram, kan man dermed uten uleilighet lett finne det rette tidspunktet å kjøpe på. Så i hvert fall noen ansatte (kanskje spesielt de som har overordnede funksjoner) er bedre stilt enn den vanlige aksjonæren, som ikke får det rette tidspunktet å handle på servert over lunsjbordet! Derfor foretrekker jeg utbytte fremfor tilbakekjøp. I forsikringsbransjen er det for lite konkurranse. Det er simpelthen for få aktører etter store fusjonsbølger i forrige århundre. Med det for øye ønsker jeg ikke lenger bankfusjoner. Det har vært litt av en kovending, nok på grunn av de kommersielle forsikringsselskapenes ageren, som ikke har endret seg på tross av kritikk og vrede fra forsikringstakerne. Betraktningene i det innlegget, som jeg her kommenterer, er klare logiske. Men etter min kovending ang. bankfusjoner er jeg mer villig til å vise skepsis overfor tiltak som fører mot fusjoner :). Det er best for Danmark og de fleste dansker, hvis vi beholder en rekke banker! For bankaksjonærer forskyves gevinsten lenger ut i fremtiden, men den skal nok komme, tatt i betraktning hvor sterke bankene er blitt. Bortsett fra en (fortsatt) stor bank, som ble dannet ved en rekke fusjoner i forrige århundre, har bankene imponerende egenkapitaler. (Den store banken går ikke frem i samme tempo som konkurrentene, som dermed vinner markedsandeler.)
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall |
|---|---|---|
| 15 | ||
| 4 | ||
| 1 | ||
| 36 | ||
| 10 |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Meglerstatistikk
Fant ingen data