Takk og farvel til euroen?

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

Kanskje ikke så mange tenkte over det, men ved årsskiftet var det ti år siden euroen ble innført. I lys av den pågående statsgjeldsuroen ble dette naturligvis ikke feiret – i hvert fall ikke i stor stil. Det ville vært provoserende for mange.

I disse dager oppfatter mange euroen som et økonomisk monster som bør avlives så raskt som mulig. Mistroen til hele europrosjektet er stor, og det er ikke vanskelig å se hvor håpløs hele EU-kontruksjonen kan være. Et velment, men mislykket politisk prosjekt – ødelagt av håpløse styringsstrukturer, omstendelige prosesser for å nå politisk enighet, samt manglende virkelighetsforståelse. Er virkeligheten så ille? Nei, er det korte svaret.

Langt bedre enn sitt rykte
Til tross for hva som kanskje er den gjengse oppfatningen i dag, har faktisk både EU og euroen fungert bra – så vel politisk som økonomisk sett. Den store politiske visjonen var å samle europas nasjoner i et fellesskap, for å hindre at nasjonale motsetninger skulle føre til krig. Siden Romatraktaten ble underskrevet like etter den andre verdenskrig, har det ikke vært store politiske motsetninger innad i EU. Fellesmarkedet har også vært en suksess, og eksport mellom de ulike EU-landene er vesentlig enklere og billigere nå enn tidligere.

Ideen om et felles arbeidsmarket har også fungert bra. Spesielt ble dette tydelig etter utvidelsen av EU østover. Østeuropeiske arbeidere har ikke bare utgjort en betydelig del av norsk industri, men også i Storbritannia, Tyskland og Spania har østeuropeisk arbeidskraft vært en viktig bidragsyter for vekst og ikke minst fleksibilitet.

Forenklet forretningslivet, men …
I forretningslivet har også hverdagen under euroen vært enklere enn tidligere. For eksempel er 60 prosent av Tysklands eksport rettet mot andre EU-land, de fleste også land med euro som valuta. Enklere samhandel, mindre byråkrati og mindre valutarisiko, har bidratt til å gjøre det lettere og billigere å drive forretningsvirksomhet i Europa. Slik sett har også euroen vært et vellykket prosjekt.

Likevel står eurosamarbeidet foran betydelige utfordringer. Mange av grunntankene har vist seg å være riktige, men styringsstrukturen for euroen har over tid vært byråkratisk, omstendelig og handlingslammet.

Styringen av en valuta gjøres primært gjennom to virkemidler; pengepolitikken og finanspolitikken. Pengepolitikken styrer renten og den pengemengden som til en hver tid er tilgjengelig. Finanspolitikken styrer statens virksomhet og inngripen i hvert lands økonomi. For EUs del har pengepolitikken blitt styrt strengt, og den europeiske sentralbanken ECB har videreført tyske Bundesbanks meget restriktive pengepolitikk for å unngå inflasjon. Selv i disse krisetider er ECB, tross økende press, meget tilbakeholdne med å øke pengemengden.

Finanspolitisk felle
Finanspolitikken ble imidlertid overlatt til hvert lands politikere å regjere over, i praksis bare styrt med noen veiledende ord fra EU. En noen annen løsning var trolig ikke mulig på tidspunktet for innføringen av euroen. Likevel er det nettopp denne løsningen som nå truer med å velte hele valutaunionen. I årevis har noen av EU-landene konsekvent underrapportert sitt statsgjeldsnivå, og tatt opp langt mer gjeld enn skatteinntektene kunne forsvare. Dette gjeldsberget har kunnet bygget seg opp fordi alle EU-stater implisitt har garantert for hverandres statsgjeld. Dette betydde at PIGS-landene kunne ta opp statsgjeld til en altfor lav rentekostnad. Før finanskrisen betalte disse landene kun marginalt over det Tyskland gjorde, til tross for at den tyske staten er vesentlig mer solid og har mindre statsgjeld en PIGS-landene. I dag er forskjellen i rentekostnaden enorm.

Valutaunion til besvær
Det store problemet med en valutaunion er at større økonomiske justeringer tar urimelig lang tid. I et land med egen valuta vil utviklingen i valutaen justeres i takt med endringer landets økonomiske utsikter. Hadde for eksempel Hellas fortsatt hatt drakmer, ville de for det første ikke greid å opparbeide seg den gjeldsbyrden de har i dag, og for det andre ville verdien av drakmer falt markant den dagen finansmarkedene ikke trodde at de vil greie å betale tilbake gjelden. Det ville gitt høyere inflasjon, som i neste omgang ville redusert den reelle verdien av gjelden. Fallende valuta vil også ha senket de relative lønnskostnadene, og gjort det mer attraktivt å bruke gresk arbeidskraft. Siden produktiviteten i den greske økonomien er markant lavere enn for eksempel den tyske, skal lønnsnivået være en god del lavere. Det er det ikke i dag. En egen valuta ville rettet opp i dette misforholdet raskt.

Alternativet er å gjøre som Irland har gjort de siste fire årene,hvor økte skatter og gjentatte lønnskutt har vært medisinen for å få kontroll over statsgjelden. Irene var tidlig ute, men har fremdeles en lang vei å gå før de er tilbake på et komfortabelt gjeldsnivå. Det vil også ta lang tid før den irske økonomien vil vise akseptabel vekst. Dersom Irland hadde hatt en egen valuta, ville vi opplevd de samme effektene i irsk økonomi, men over en vesentlig kortere tidsperiode. For finansmarkedene er det faktisk bedre med en brå og kraftig reaksjon, fremfor en langtrukken prosess.

Ingen billig sydentur
Så lenge Hellas fremdeles er en del av eurosamarbeidet, blir vi dessverre ikke overlesset med billige sydenturer til Hellas. Hadde Hellas derimot fremdeles hatt drakmer, kunne vi nytt godt av billig gresk ferie i 2012. Dette hadde selvsagt vært bra for oss, men det hadde også vært en positiv trigger for den greske økonomien, og ville bidratt til at den greske økonomien kunne kommet raskere tilbake til vekstmodus.

Korrigering av ubalanser
Det er primært svakheten i strukturen rundt euroen som har ført oss opp i dagens situasjon. Det som typisk kjennetegnet PIGS-landene i årene fra euroen ble innført og frem til eurokrisen, var et mye lavere rentenivå enn tidligere, høy reell inflasjon (mye høyere enn rapportert), høye infrastrukturinvesteringer, høy boligbygging og stor gjeldsiver. Alle disse faktorene kan i vesentlig grad tilskrives innføringen av euroen. Den økonomiske virkeligheten for mange av PIGS-landene har rett og slett avveket betydelig fra de store EU-landene Tyskland og Frankrike. Det er korreksjonen av disse ubalansene vi nå er vitne til, og det er her den store utfordringen ligger. Samtidig er det også her løsningen til europroblemene finnes. Noen av landene som i dag er en del av eurosonen, er rett og slett for ulike kjerneøkonomiene i EU. For eksempel har Hellas og Portugal en vesentlig anderledes sammensetning av sin økonomi enn Tyskland. Blant annet har de en begrenset industrivirksomhet, mens Tyskland er en industrinasjon.  Derfor er verktøyene som trengs for å styre disse økonomiene fundamentalt forskjellige.
 
Kommet for å bli
Vil euroen bestå? Eller er ideen om et felles marked og en felles valuta død? Vi tror euroen har kommet for å bli. Faktisk er vi optimister på euroens vegne. Selvsagt avhenger euroens fremtiden også av hvor stor dagens nedtur blir. Jo kraftigere og lengere resesjon, desto større fare for euroens eksistens. Likevel skal det mye til for å rokke ved grunntanken om en felles valuta. Den store feilen har vært manglende koordinering av finanspolitikken. Det er her den politiske innsatsen må legges ned fremover. Samtidig må man innse at euroen ikke er for alle. Land som Hellas og Portugal hører ikke naturlig hjemme i samarbeidet. En felles finanspolitikk blir aldri et godt nok verktøy til å unngå store ubalanser i disse økonomien, landene er for forskjellige. Vi tror en løsning som beskrevet ovenfor er det som trengs for å redde euroen. Eurosonen vil minske, ikke vokse, men euroen vil bestå – sterkere enn noen gang.

Delphi Fondene
Delphi FondenePartner
Fondsforvalter

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer