NordnetMads forteller at han gikk på videregående skole under finanskrisen, og at han med hjelp av ungdommelig overmot shortet aksjer og tjente på krisen. Bjørn Erik forteller at han jobbet i kommunikasjonsavdelingen i Storebrand og snakket med mange misfornøyde kunder som hadde tapt mye penger.
Nesten alle verdipapirfond falt under finanskrisen, med unntak av en kategori. Det får du høre mer om i denne episoden.
Disse fondene falt mest og minst under finanskrisen
(fra 09:17) Bjørn Erik går gjennom de ulike fondskategoriene og hvor mye de falt fra toppen i 2007-08 til bunnen i mars 2009. De fleste brede aksjefondene falt med mellom 45 og 60 prosent fra topp til bunn, forteller spareøkonomen.
Når det gjelder rentefond var det stor forskjell på om fondene investerte i statspapirer eller kredittpapirer (lån til private selskaper). Førstnevnte steg faktisk noen prosent under finanskrisen, på grunn av «flight to safety». Kredittobligasjonsfond med norske papirer falt typisk med 10 til 15 prosent fra topp til bunn. Pengemarkedsfond med korte norske sikre papirer falt kun 1 til 2 prosent. Til sammenligning falt norske boligpriser med ca 10 % under finanskrisen.
Lærdommen fra finanskrisen er at ingen markeder eller regioner slapp unna nedturen. Alle aksjefondene falt, men globale aksjefond falt minst. Norske aksjefond og EM falt mest av regionfondene. En annen viktig lærdom er at det er forskjell på rentefond. Spareøkonomen vår er tydelig på at hvis du ikke tåler en halvering av fondsverdiene dine hvert 10-20 år, bør du ha renter som en del av din langsiktige sparing. Mads trekker frem likviditet som et viktig element for de aktive investorene. Hvis du er investert i likvide verdipapirer har du muligheten til å komme deg ut ved en nedtur i markedet.
Mads forteller at de store OBX-aksjene falt over 50 prosent fra topp til bunn under finanskrisen. Sykliske aksjer og finansaksjer falt mest – eksempelvis falt Yara hele 70 prosent. Storebrand og DNB falt også mye. Konsumaksjer falt mindre enn indeksen- eksempelvis falt Orkla litt mindre enn 50 prosent.
Betal ned boliglånet vs. penger i aksjefond
(fra 24:30) Et spørsmål vi har fått av flere kunder og lyttere, er følgende: «Skal jeg nedbetale boliglånet eller fryse avdragene og kjøpe aksjefond i stedet?». Bjørn Erik forteller at han skrev et blogginnlegg om dette i mai med den tabloide overskriften «Dropp avdragene, sett pengene i aksjefond!».
Her stå det blant annet «Har du betalt ned avdragene til et komfortabelt nivå, kan det være fornuftig å be banken om avdragsfrihet og heller sette pengene i aksjefond. På ti år kan gevinsten bli over 100.000 kroner, men risikoen for å tape er også tilstede.»
Hovedregelen er: Så lenge den langsiktige avkastningen i aksjefondet overstiger lånerenten, vil dette være lønnsomt. Det vil altså si at du bør holde deg til aksjer og aksjefond, og ligge unna lavrisiko renteinvesteringer. Hør hvilke strategi gutta i studio har valgt å gå for.
Neste spørsmål er fra Ørjan Ringstad Kristiansen. Han lurer på om det er smart å bruke BSU-pengene til aksjefond, ved å betale ned på boliglånet med BSU-pengene og så øke boliglånet på et senere tidspunkt for å investere pengene i aksjefond.
Gutta diskuterer for og mot å belåne aksjeinvesteringer. Bjørn Erik råder til å starte med fondssparing i det små, gjennom en månedlig spareavtale, får man begynner med større engangsinnskudd. Han forteller også at et godt alternativ kan være å beholde BSU-kontoen etter fylte 34 år og dra nytte av den høye BSU-renten i mange år, som i mange banker er vesentlig høyere enn lånerenten.
Avslutnignsvis går tar Bjørn Erik for seg et IPS-spørsmål fra Erik Tønnessen. Han spør om ASK og Investeringskonto – og om hvordan man skal optimalisere sparingen sin fordelt på disse kontotypene. Hør spareøkonomen vår sine beste råd i denne episoden av #pengepodden sparing.
Hør også forrige episode av #pengepodden: DNB Markets om hvordan du bør forholde deg til handelskrigen.
