Nordnet
Er det slutt på lange perioder med børsfall? Vil verdens sentralbanken redde aksjemarkedene hver gang vi får et kraftig fall? Dette diskuterer Roger, Bjørn Erik og Mads i #pengepodden denne uken.
I mars 2020 stupte verdens børser med omlag 30 % på fire uker. Så snudde aksjemarkedet raskt opp igjen. Etter ca et halvt år var kursene tilbake på gamle høyder. En så rask nedtur med påfølgende opptur har vi aldri sett før. Tidligere krakk og nedturer i aksjemarkedet har som regel vart i flere år, og oppgangen tilbake til gamle høyder har tatt lang tid.
Årsaken til at krakket ble så kortvarig var de raske og massive stimulans-pakkene fra verdens sentralbanker og offensive finanspolitikk fra myndighetene.
No more ”bear markets”?
(fra 15:24) Bjørn Erik stiller spørsmål om vi aldri mer vil se lange perioder med børsfall igjen, siden sentralbankene og myndighetene nå har oppskriften på hvordan de kan begrense styrken og varigheten i nedturene. Roger avfeier dette med at dette er «bare tull». Historiene vil gjenta seg, og vi vil få lange perioder med ”bear market” igjen – før eller senere, mener Roger.
Vær forberedt på at du vil oppleve 4-5 halveringer i aksjemarkedet i din levetid. Trøsten er at den økonomiske veksten og teknologisk utvikling vil føre til at aksjemarkedet vil nå nye rekordnoteringer på lang sikt, forteller Roger.
Det som var spesielt i denne nedturen var at pandemien rammet realøkonomien og hele befolkningen. Redningspakkene gikk til husholdninger og bedrifter, ikke primært til finansmarkedene. Og tiltakene ble iverksatt veldig raskt, siden myndighetene hadde lært av feilene fra finanskrisen et drøyt tiår tidligere. Dersom neste nedtur i aksjemarkedene skyldes svak økonomisk vekst, vil neppe myndighetene og sentralbankene bruke like sterke skyts, mener gutta.
Mads legger til at pengetrykkingen har hatt god effekt hittil, men at ubegrenset pengetrykking ikke fungerer i det uendelige, for på et tidspunkt vil tilliten til sentralbankene forsvinne – og da faller aksjemarkedene videre.
Odin Fondene har et interessant blogginnlegg om dette temaet, hvor en graf viser hvordan det globale aksjemarkedet har oppført seg under de seks siste nedturene som var større enn 20 prosent – siden 1969. Alle de andre børs-nedturene varte mye lenger enn corona-nedturen, som man kan se ut fra grafen og lese i Odin-innlegget.
Sammenhengen mellom børsnedturer og verdsettelse
(fra 32:37) Bjørn Erik viser til en artikkel i Wall Street Journal ”How Long Might the Next Bear Market Last?”, som ser på verdsettelsen av det amerikanske aksjemarkedet ut fra P/E og andre nøkkeltall forut for tidligere børskrakk versus dybden og lengden på børsfallet. Man skulle tro at jo høyere verdsettelse (høye PE- og PB-multipler), jo lengre varte nedturene. Men det er ikke tilfelle. Det er liten historisk sammenheng mellom aksjeverdsettelse og varigheten på en nedtur, viser tallene. I mer enn halvparten av tilfellene varte faktisk bjørnemarkedene lengre når verdsettelsen var lavere i begynnelsen av nedturen, forteller han.
Roger er ikke overrasket over funnene. Er verdsettelsen i aksjemarkedet lav i starten av en nedtur er det allerede dårlige tider i økonomien. Da blir det enda tyngre å komme ut av nedturen, poengterer han.
Selv om ikke høy verdsettelse nødvendigvis betyr en lang og dyp nedtur, viser historien at høy verdsettelse – som vi har i dag – indikerer svak avkastning i aksjemarkedet de ti neste årene, fremgår det av artikkelen i WSJ.
Gutta er enig om at avkastningen på verdens børser de neste ti årene blir svakere enn de ti foregående. Verdensindeksen har gitt ca 11 % annualisert avkastning siste ti år. Bjørn Erik forventer en årlig gjennomsnittlig avkastning på 5-6 % de ti neste.
Hør forrige episode av #pengepodden: Slik kan stortingsvalget påvirke økonomien din
