Nordnet
I denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik besøk i studio av Hallgeir Kvadsheim, kjent fra blant annet Luksusfellen. Tema er psykologi og penger.
Bjørn Erik forteller at han ble inspirert til å lage en episode om dette temaet etter å ha lest boken The Psychology of Money av Morgan Housel fra 2020. Forfatterens hovedbudskap er at folk flest er alt for opptatt av den harde finansielle kunnskapen, og for lite opptatt av holdninger og enkle valg.
Hallgeir forteller om hans erfaringer etter å ha møtt flere hundre personer med pengeproblemer gjennom 13 år som programleder i Luksusfellen. Fellesnevneren er manglende impulskontroll som fører til at de ikke klarer å si nei til fristelser.
Hvordan øke spareraten din?
(fra 19:37) Å gjøre det bra med penger har lite å gjøre med hvor smart du er, og mye å gjøre med hvordan du oppfører deg, mener Housel.
Nivået på spareraten din er viktigere enn inntekten din eller avkastningen på dine investeringer når det kommer til hvor mye man kan spare på lang sikt. Det hjelper lite å få god avkastning på sparepengene dine, om du sparer altfor lite. Å legge seg til gode sparevaner tidlig i livet er verdifullt, mener begge.
Hallgeir var gjest i #pengepodden i mars 2018, og snakket om hvordan alle kan øke sparingen sin. Dette er de viktigste rådene:
- Automatiser sparingen: Start månedlig spareavtale, gjerne i et globalt indeksfond.
- Gå gjennom de store kostnadspostene dine og se om du kan redusere dem. Send forsikringer på anbud en gang i året.
- Start med mikrosparing. Flere banker tilbyr en ordning hvor du sparer litt hver gang du drar kortet.
Oppdragelse påvirker oss i voksen alder
(fra 29:18) Mange studier viser at fattigdom går i arv. Er du fattig som barn, er det større sannsynlighet for at du blir fattig som voksen.
Hallgeir forteller om en norsk studie fra SSB fra 2010 «Går økonomiske levekår i arv?». Her er konklusjonen at selv om Norge er et land preget av små økonomiske forskjeller, er det fremdeles slik at familiebakgrunn har betydning for hvilke økonomiske levekår vi oppnår senere i livet. At formuer går i arv er naturlig, men inntektsforskjeller går også til en viss grad i arv.
Flaks vs dyktighet
(fra 38:42) Skillet mellom flaks og dyktighet diskuteres også. Resultatene bestemmes av mer enn innsats. Flaks og uflaks spiller også inn.
Bjørn Erik forteller om Bill Gates, som tilfeldigvis gikk på en av de eneste videregående skolene i verden som hadde en datamaskin i 1968. Det var nok en utløsende årsak til hans enorme karrieresuksess.
Et annet eksempel er Kjell Inge Røkke, som holdt på å gå konkurs de første årene som fisker i Alaska, og som senere ble beskylt for å ha sendt ut en båt på havfiske som ikke var sjødyktig, og en mann omkom i et skikkelig uvær. (Kilde: Den uautoriserte biografien om Kjell Inge Røkke av Gunnar Stavrum fra 2010.) Skillet mellom en modig og visjonær forretningsmann og en uansvarlig gambler er hårfint, siterer Bjørn Erik forfatteren Morgan Housel. Det finnes nok ni andre Røkke-lignende personer som ikke lykkes ved å ta så høy risiko, mener Hallgeir.
Blir du lykkeligere jo mer penger du har?
(fra 49:31) Hallgeir går gjennom et par amerikanske studier om forholdet mellom lykke og penger. Daniel Kahneman, en israelsk-amerikansk psykolog, gjennomførte en studie i 2010 som viste at menneskers emosjonelle velvære bare øker opp til et visst årlig inntektsnivå – om lag 95 000 dollar i inntekt (cirka 800 000 kroner).
Nylig kom det en ny studie fra USA publisert i tidsskriftet PNAS, med over 33 000 personer i utvalget, med en annen konklusjon: Både opplevd velvære og livstilfredshet øker nesten lineært med inntekten, uten å flate ut. Lykke kan altså kjøpes for penger, ifølge denne undersøkelsen.
En fellesnevner i studiene er at kontroll over egen tid gjør folk mer lykkelig. Evnen til å gjøre det du vil, når du vil, med hvem du vil, så lenge du vil, er uvurderlig.
Hør også forrige #pengepodden-episode: Hvorfor taper de fleste aksje- og fondsinvestorer mot indeks?
