Pass på kostnadene i fondene dine

I dagens Finansavisen (se faksimile under) advarer jeg mot høye kostnader i fond. Jo lavere forventet avkastning, desto viktigere er kostnadene, uttaler jeg.

Overskriften på FA-forsiden «Et ran» er selvsagt tabloid, men jeg mener like fullt at 2 % i årlig forvaltningshonorar i fond er altfor høyt. Med et så dyrt aksjefond forsvinner halvparten av forventet realavkastning i kostnader. Det er «nærmest et ran», som jeg uttaler til avisen. Les saken på Finansavisen.no her (bak betalingsmur).

Det eneste sikre du vet når du investerer er hvilke kostnader som påløper. Avkastningen du ender opp med er høyst usikker.

Halvparten av forventet realavkastning kan forsvinne i kostnader

Ifølge Finans Norges avkastningsprognoser, som finansbransjen er anbefalt å bruke, har aksjefond 5,75 prosent årlig langsiktig nominell avkastning før kostnader. Pengemarkedsfond og obligasjonsfond har 2,25 til 2,75 prosent nominell avkastning før kostnader. Legger man til grunn en inflasjon på 2 prosent, som er inflasjonsmålet til Norges Bank, så blir forventet realavkastning 3,75 prosent for aksjer og 0,25 til 0,75 prosent for pengemarked og obligasjoner.

Med løpende kostnader i aksjefondet på 2 % forsvinner altså halvparten av forventet realavkastning i kostnader. Det er altfor høyt.

I Nordnets fondslister kan du enkelt rangere alle fond etter kostnader. På Nordnets plattform har 33 av 615 aksjefond en totalkostnad på 2 prosent eller mer. På topp 5-listen finner vi et populært sektorfond som over 11.000 av Nordnets kunder i Norden har kjøpt: Thematica Future Mobility. Dette fondet har kostnader på ca 3,4 %, som er ekstremt høyt (merk: fondet har to andelsklasser med ulik valuta). Fondet har riktignok fantastisk avkastning, med nesten 100 % siste 12 måneder. Prisbevisste kunder bør heller kjøpe en ETF innenfor samme kategori, som Lyxor MSCI Future Mobility ESG Filtered til 0,45 % forvaltningsavgift (valutavekslingsavgift på 0,25 % ved kjøp og salg tilkommer på begge). Avkastningen har ikke vært like ekstrem, pluss 68 % siste 12 måneder, men historisk avkastning er som kjent ingen garanti for fremtidig avkastning.

For rentefond er kostnadene enda viktigere, siden forventet realavkastning er nær 0. Et trygt rentefond som koster mer enn 0,5 prosent er for dyrt i mine øyne. I Nordnets fondslister ser du at over halvparten av rentefondene har en totalkostnad på over 0,5 %. Mange av disse er riktignok high yield rentefond, som har en forventet avkastning mellom aksjer og pengemarked, la oss si ca 2 % realavkastning. Her kan man akseptere noe høyere totalkostnader enn 0,5 %.

Fond med suksesshonorarer på 20 % er drøyt

En annen ting jeg misliker er fond med suksesshonorar på hele 20 prosent av avkastningen over referanseindeks. Dette gjelder for eksempel flere fond fra First Fondene og fra DNB. Sistnevnte har riktignok fortalt meg at de vil redusere suksesshonoraret fra 20 til 10 %, og at dette vil skje i 1. kvartal 2022.

Jeg har også observert at noen av disse fondene har valgt en lite passende referanseindeks. F eks har DNB Disruptive Opportunities (som på mange måter er et teknologifond) valgt Verdensindeksen som referanseindeks. I 2020 var suksesshonoraret i dette fondet på hele 4,5 %, ifølge nøkkelinformasjonsdokumentet. Løpende kostnader på 0,93 % kommer i tillegg. Det er ekstremt!

Her burde etter min mening referanseindeksen vært en miks av en tek-indeks og Verdensindeksen for å få en mer riktig beregning av suksesshonorar. Jeg håper virkelig DNB holder det de lover, og reduserer suksesshonoraret fra 20 til 10 % for fond med resultatbasert honorar. De bør også samtidig senke taket for maksimalt resultatbasert honorar fra dagens 5 %. Her har First Fondene noe mer magemål: Total kostnad kan ikke overstige 3,75 % i First Fondene. First bør uansett redusere suksesshonoraret, og det har jeg fortalt deres forvaltere flere ganger, i podcaster og andre sammenhenger.

Å ha suksesshonorar på høyriskofond som f eks DNB Disruptive Opportunities og First Global Focus er jeg generelt skeptisk til, siden fond med høyere risiko enn indeksen forventes å slå indeksen på lang sikt – ikke fordi forvalter er spesielt god, men fordi forvalter tar høyere risiko.

For ordens skyld legger jeg til at både DNB og First har ”høyvannsmerke”, som sikrer at suksesshonoraret først kan utløses når aksjeverdiene på nytt har nådd historiske maksimumsverdi (fondets all time high).

Ny prismodell har gitt billigere aktive fond, men noen forvaltere har økt prisene

Som kjent la Nordnet om prisene på fond i september 2020, som følge av det europeiske regelverket MIFID II. Omleggingen gjorde at (de dyre) aktive aksjefondene ble billigere, og (de billige) indeksfondene dyrere. Ergo er det nå færre fond med en totalkostnad på over 2 %.

I kjølvannet av omleggingen observerte vi at en del forvaltere så sitt snitt til å redusere returprovisjonen, som nå tilfaller kundene. Årsaken var at deres fond var blitt billigere for kundene – og billigere enn de selv solgte fondet for i egne salgskanaler. Det synes vi var uheldig. Når vi reduserer prisen på vår distribusjonstjeneste, synes vi selvsagt at prisreduksjonen skal komme kundene til gode. En opptelling vi gjorde i november i fjor viste at av totalt 800 fond hadde over 100 endret returprovisjonen. Handelsbanken satte sågar returprovisjonen til 0, og beholdt de gamle brutto prisene. Dermed beholder Handelsbanken hele returprovisjonen selv. Et populært fond som Handelsbanken Bærekraftig Energi, som 20.000 Nordnetkunder i Norden eier, har p.t. en totalkostnad på 1,8 %. Det er høyt, og langt høyere enn sammenlignbare fornybarfond fra Storebrand og DNB, eller en clean energy-ETF.

Prisene i fondsmarkedet er fremdeles i bevegelse, og vi vil se flere tilpasninger fra forvaltere og plattformer fremover. Det er p.t. vanskelig for kundene å vite hva de betaler i totalkostnader. Vi i Nordnet skal forsøke å informere kundene etter beste evne – også i fortsettelsen.