Nordnet
Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Ørretportefølje_2030. Du får et innblikk i investeringsstrategien til en kunnskapsrik utbytteinvestor. På Shareville kan du til enhver tid se porteføljen til Ørretportefølje_2023.
Det er mange ulike investeringsfilosofier på verdens børser. Det er daytrading, vekstfokus, utbytte/verdifokus, små selskaper, store selskaper osv. Summen av alle strategiene gjør at vi får velfungerende børser. Alle har sine grunner til å velge investeringsstrategi, her vil jeg fortelle litt om mine erfaringer som utbytteentusiast.
Verdistigning og utbytter
Det er flere måter å tjene penger i aksjemarkedet, jeg vil her ta for meg to av dem, verdistigning og utbytter. Når aksjekursen øker, vil verdien på aksjene bli mere verdt. Dette gjelder for alle aksjer, alle håper at verdien skal øke etter at man har kjøpt. Hvis aksjekursene faller vil vi som er utbytteentusiaster fortsatt få inntekter via utbytter. Når man med høy sannsynlighet får en gevinst, enten som kursøkning, utbytte eller begge deler, er det lettere å være rasjonell og ikke selge/kjøpe basert på følelser.
For selskaper som ikke gir utbytter, typisk vekstselskaper, er man totalt avhengig av økning av aksjekursen for å få gevinst, og det er fort gjort å bli usikker på om man skal holde på aksjen eller ikke når kursene raser. Jeg opplever at det er lettere å være langsiktig når investeringene er mere forutsigbare, og langsiktighet er som kjent en av suksessfaktorene for oss som ikke har anledning til å følge børsene hele dagen.
Utbytter kan imidlertid være usikre, derfor har jeg en stor del av mine investeringer i store amerikanske selskaper, mer om det senere.
Når utbyttene kommer inn på konto har man flere valg. Man kan bruke dem på forbruk, eller man kan reinvestere dem. Altså kjøpe nye aksjer. Det som er fint her er at man kan velge om man vil reinvestere i samme selskap som ga deg utbyttene eller kjøpe helt andre selskaper. Da får man i tillegg til rentes-rente-effekten også økt diversifisering. Utbytter fra ett selskap gir deg altså mulighet til å kjøpe andre selskaper. Jeg er ganske konsekvent på dette, jeg har diversifiseringsfokus, enten ved å kjøpe nye selskaper eller ETF-er som utbetaler utbytter.
Beskyttelse mot inflasjon er også et moment her. Inflasjon er komplisert, så jeg er ikke like trygg på argumentasjonen min her, men jeg prøver likevel. Inflasjon er prisstigning med en konsekvens at pengene blir mindre verdt. Man får færre varer/tjenester fordi pengene blir mindre verdt. Bedrifter forsøker å tilpasse seg inflasjon ved å øke prisene på varene sine. Dette kommer oss utbytteinvestorer til gode da utbyttene kan holde tritt med inflasjonen.
Utbytteportefølje
Jeg er trygghetssøkende, men ønsker likevel å være i aksjemarkedet. Jeg liker aksjer som svinger minst mulig i verdi, og det er et av kjennetegnene for utbytteaksjer. Sammenhengen her er at utbytteinvestorer er mindre tilbøyelige til å selge sine aksjer ved verdifall, inntektene kommer likevel. De som har vekstaksjer har større tilbøyelighet til å selge unna, med større svingninger som resultat. Vi har sett dette under den siste børsuroen at det anbefales verdiaksjer når det stormer på børsen.
Jada, vekstaksjer har hatt god verdistigning de senere årene. Men, vi visste ikke om det ville skje før vi hadde fasiten, altså sett i etterpåklokskapens lys. Jeg vet at verdi-/utbytte aksjer har høy sannsynlighet for å slå bankrenta, jeg vet ikke om vekstaksjene kommer til å gjøre det. Jeg ønsker ikke å vente på fasiten for å vite hva som er best av verdi og vekst, jeg går for det som er mest forutsigbart og velger verdi. Det har vist seg å være ganske lukrativt i det lange løp, se porteføljerapporten under, den viser samlet Investeringskonto Zero (IKZ) og Aksjesparekonto (ASK) portefølje sammenlignet med Oslo børs hovedindeks de siste fem årene.
Figur 1. Min IKZ og ASK portefølje sammenlignet med Oslo Børs hovedindeks de siste fem årene.
Mange vil mene at den svake norske krona mot amerikanske dollar er en stor bidragsyter til meravkastningen. Ja, det er riktig, men denne analysen er basert på etterpåklokskap. For fem år siden visste ingen hvordan krona ville være mot dollar, derfor er det meningsløst å bruke etterpåklokskap når man skal investere for fremtiden. Hadde ikke krona blitt svak ville kanskje noe annet inntruffet i stedet.
“Risiko kan være så mangt”
Risiko er et sentralt begrep i aksjemarkedet. Risiko kan være så mangt, alt fra at aksjekursene svinger til bedrifter går konkurs. Jeg mener den kanskje viktigste risikofaktoren er å ikke være investert. Penger i banken har de senere årene vært et tapsprosjekt uten at det har vært særlig fokus på det. Mange velger altså å ha pengene i banken selv om man vet at man går med tap. Vi ler av folk som har penger i madrassen, men bankinnskudd er ikke særlig bedre. Derfor er jeg alltid fullinvestert i aksjemarkedet. Jeg har ikke «tørt krutt» i påvente av korreksjoner, jeg tenker at jeg, som langsiktig sparer, vil tjene mer på å være i markedet enn å spekulere i en korreksjon man aldri vet når vil inntreffe. Pengene man har i reserve i banken taper seg i verdi mens man venter.
En annen viktig risikofaktor er det på engelsk kalles «human error». Det er summen av alle menneskelige faktorer i aksjemarkedet som ikke er relatert til fundamentale forhold. Her kommer følelser inn. Forvalter man porteføljen etter øyeblikkets følelser er det en kjent sak at risikoen for tap øker. Man kan analysere hele dagen og kanskje natten også, men det hjelper ikke hvis man lar følelser overstyrer det hele. Derfor er det viktig å ha en strategi som man følger uansett hva som skjer. Jeg har laget en liste over de viktigste momentene i min strategi, og den tar jeg frem når jeg begynner å tvile på hva jeg skal gjøre:
- Kriterier for salg, utbyttestopp er det viktigste. Da det gjerne er en stund til man vet hva som skjer med utbyttet må man uansett vente med salg. Det er oppdragende.
- Kriterier for kjøp, skal utbetale utbytter, også når det stormer på børsen. Gjelder konsekvent for US aksjer, ikke like lett å være like konsekvent for norske aksjer.
- Slutte å lese dommedagsprofetier i media eller tips fra ulike selvoppnevnte eksperter.
- Ikke henge seg opp i detaljer, eller dagsaktuelle hendelser. Se det store bildet og vite at aksjemarkedet alltid svinger og at det er denne risikoen som gir ekstra avkastning på sikt.
Kan vi være sikre på at man får utbytter, skal man tørre å anse utbytter som sikker inntekt? Jeg har gjort mine tanker rundt dette, derfor har jeg to utbytteporteføljer. Amerikanske aksjer på Zerokonto (IKZ) og norske aksjer på aksjesparekonto (ASK).
Investert i flere markeder – reduserer risikoen
Mine amerikanske selskaper har en del egenskaper som skiller seg fra norske utbytteselskaper. De kalles «blue chip»-selskaper og har egenskapene som skal til for å utbetale utbytter nesten uansett hva som skjer. Det blir for mye å forklare hva dette er så dere som lurer kan google «blue chip stocks». Pepsi, Pfizer, Johnson & Johnson, Coca-Cola, Procter & Gamble og McDonald`s er eksempler på slike selskaper. Alle disse selskapene har sterke merkevarer som er markedsledende i sine segmenter i hele verden. Flere av disse selskapene har gitt økende utbytter uavbrutt i veldig mange år, faktisk lenger enn de aller fleste av dere som leser dette har levd. De betaler rundt 2-4 % av aksjeverdien som utbytte uansett. Det høres ikke så mye ut, men da de øker utbyttene hvert år holder utbetalingene tritt med inflasjonen uavhengig av aksjekurs.
NB! Dette er det viktigste elementet i denne strategien; utbyttene øker uavhengig av aksjekursen. Selv om kursene raser øker utbyttene.
Det er en kultur på dette i USA, og mange selskaper har utbytter som førsteprioritet uansett. Mange, også jeg, har som investeringsstrategi å la utbyttene bestemme om en aksje skal selges. Hvis et selskap kutter i utbyttene er det en indikator på at det ikke står bra til, og er et salgssignal. De aller fleste selskapene utbetaler utbytter fire ganger i året, noe som gjør at det kommer penger inn på konto veldig ofte. Gøy! I tillegg til dette kan det nevnes at det finnes et utall av bloggere og nettsider som omtaler alle aspekter i det amerikanske aksjemarkedet, så det er alltid noe spennende og interessant å lese om. Jeg har vært så hekta på dette at jeg i perioder har brukt all fritid på å lese og følge med. Veldig inspirerende!
Norske selskaper betaler ofte noe høyere utbytte, gjerne 4-6 %. Det er fint så lenge utbyttene kommer, men disse er veldig avhengige av selskapenes inntjening og det er derfor en fare for at utbyttene kan utebli eller reduseres hvis overskuddet ikke er stort nok. Norske utbytter kommer typisk i april/mai, altså en gang i året. Veldig deilig når relativt store summer tikker inn på konto, men når de er kommet inn må man vente et helt år til neste gang. Jeg førsøker å ha mest mulig stabile utbytter, derfor har jeg utelatt typisk sykliske bransjer som fly og oljeservice. Begge porteføljene mine ligger ute på Shareville: Ørretportefølje_2030.
Ved å spare i flere forskjellige markeder reduseres risikoen, og når ett marked raser kan man håpe at det andre ikke gjør det. Figuren under viser en dag da mine amerikanske aksjer på IKZ økte like mye i kroner som mine norske aksjer sank. Gikk altså i null denne dagen til tross for stort fall min ASK-konto med norske aksjer. Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å være investert i flere markeder. Jeg har altså ikke bare spredning av selskaper, jeg sørger også for å være spredt i flere markeder.
Figur 2. Amerikanske aksjer på IKZ og norske aksjer på ASK. Ved å investere i ulike markeder kan man redusere risikoen.
Nysgjerrig på utbytteinvesteringer?
Jeg har ikke nevnt så mye om hvordan jeg velger hvilke aksjer jeg vil kjøpe. Det er så mange aspekter rundt dette at jeg heller vil komme med anbefalinger av bøker som jeg opplevde som nyttige da jeg var ganske fersk. «Dividend Stocks for Dummies» og “The Ultimate Dividend Playbook – Income, Insight and Independence for Today’s Investor» var mine ledestjerner da jeg ble nysgjerrig på utbyttestrategien. De begynner å bli gamle, men prinsippene gjelder fortsatt. Jeg har lest en drøss av tilsvarende bøker, sikkert 11-12, men disse er de beste. Når man har fått strategien «under huden» er det også morsomt å lese f.eks. «One Up On Wall Street» av Peter Lynch. Hans selvbiografiske tilnærminger kombinert med hans suksess gjør at man virkelig får troen på at man kan gjøre det bra i aksjemarkedet uten å måtte være ekspert eller være «på» hele tiden. Jeg kjenner ikke til noen norske bøker som tar for seg denne strategien, man må til USA for å finne litteratur for utbytteinvesteringer som er egnet for amatører.
Det er mye fokus på maksimering av verdier, men det er viktig at finansene ikke tar kontroll over livet. Jeg har funnet en god balanse mellom det gode liv og gode investeringer. Hvis det ikke dukker opp noe uforutsett som gjør at jeg må bruke utbyttene nå, er min langsiktige plan at disse inntektene skal gi et fint bidrag til pensjonen når den tid kommer.
Oppsummert er min tilnærming til utbytteaksjer altså slik: Hvis jeg trenger kontanter behøver jeg aldri være bekymret for om aksjekursen er lav når jeg trenger pengene, utbyttene gir meg ro i sjela slik at jeg ikke trenger å stresse.
