Hva er pris/bok på Oslo Børs nå og historisk?

Selv om pris/bokførte verdier kun er en komponent av en analyse, er dette ofte en multippel som kan gi oss en pekepinn på om en aksje eller en børs er billig eller dyr. I dette innlegget har jeg samlet 13 års data for bokførte verdier på Oslo Børs.

Pris/bok betyr børsverdien til et selskap dividert på bokførte verdier i selskapets siste regnskap.

Pris/bok kan både kalkuleres på en enkeltaksje og på hele aksjemarkedet eller på en børsindeks. Tidligere har kjente investorer som Peter Hermanrud, Arne Fredly og Hans Thrane Nielsen snakket om pris/bok på Oslo Børs indeks. Disse har påpekt at Oslo Børs på pris/bok under 1,5 er definert som billig og en pris/bok på 2,1 er dyrt. Ifølge historien vil de som kjøper en portefølje med norske aksjer når Oslo Børs er verdsatt i intervallet 2,4-2,7 med stor sannsynlighet tape penger de påfølgende årene. Da er børskursene rett og slett for høye, og du betaler for mye for fremtidig kontantstrøm. Om du kjøper aksjer på Oslo Børs til 2,7x bokførte verdier kan du regne med en negativ avkastning på 40-50 prosent de påfølgende årene.

Til forskjell fra andre, blant andre Hermanrud og Thrane Nielsen, har ikke jeg justert bort bransjer og enkeltselskaper fra beregningen. Jeg regner på bokførte verdier for alle de 67 selskapene på OSEBX indeksen.

Les mer om hvordan man regner ut pris/bok her.

Pris/bok er som nevnt over kun en av flere komponenter som må ses i en større sammenheng når man verdsetter verdipapirer. Sektorsammensetningen er også svært viktig hvis man skal sammenligne pris/bok verdier over tid og mellom aksjemarkeder i ulike land. Pris/bok-nivået på Oslo Børs har vist seg å være en god indikator på fremtidig avkastning, siden børsen er dominert av sykliske og verdibaserte selskaper, mens pris/bok-indikatoren ikke er like hensiktmessig for vekst- og teknologitunge Nasdaq-indeksen i USA, siden vekstselskap har svært få fysiske (bokførte) eiendeler på sin balanse, mens et modent industriselskap vil ha høye bokførte verdier.

Et eksempel her vil være Netflix versus Norsk Hydro. I Netflix er det stort sett humankapital, teknologi, goodwill/immaterielle eiendeler og eksterne avtaler som skaper verdi. Norsk Hydro eier store maskinparker, annleggsmidler, lagerbygg og innsatsfaktorer. Dette er mye lettere å sette en reell verdi på i et balanseregnskap, enn for eksempel hva teknologene bidrar med i Netflix. Derfor skal man se på pris/bok i sammenheng med hvilken sektorsammensetning en børs har.

Historisk bokførte verdier og dagens verdi

Tar vi utgangspunkt i at Oslo Børs er «billig» ved 1,5 og dyr på nivåer over 2,1 vil vi kunne lage et pris/bok-bånd. Over tid vil man se at børsen har en tendens til å bevege seg innenfor dette båndet. Er børsen for dyr, det vil si over 2,1 i pris/bok, er det trolig nært forestående at vi vil få en korreksjon, og er børsen «billig», det vil si under 1,5 i pris/bok, vil det normalt være et godt tidspunkt å kjøpe.

Grafen over forteller nettopp dette. Når den hvite linjen, som er pris/bok på Oslo Børs Hovedindeks, er over den røde linjen, som viser pris/bok på 2,1, er børsen dyr.

Man ser også et interessant mønster i at kursene ikke ligger lenge nær den røde linjen. Det forteller meg at markedet faktisk mener at børsen er for «dyr» ved disse nivåene. Man ser derimot at børsen i lange tider ligger rundt den grønne linjen, der de bokførte verdiene er 1,5. Dette sammenhenger stort sett om det er ruskevær og dårlige tider. Historisk sett har det vært et godt kjøpstidspunkt når børsen nærmer seg disse nivåene.

Mellom dette båndet er det 40 prosent differanse, og som man ser så kan man ved å ha litt perspektiv time denne modellen og gjøre gode kjøp, for eksempel via et norsk aksjeindeksfond.

Merk at diagrammet over viser pris/bok på Oslo Børs Hovedindeks, som p.t. består av 67 selskaper. Det enkelte selskapet i indeksen vil leve sitt eget liv.. Noen selskaper er dyre på bokførte verdier, andre er billige. I sum kan pris/bok-nivået på Oslo Børs imidlertid si noe fornuftig om hva du kan forvente av avkastningen de nærmeste årene.

Per i dag er Oslo Børs priset til 1,8x bok. Dette er ikke urimelig høyt priset, men det er ikke billig heller. Mye av grunnen til at multippelen ikke er høyere er sammensatt av spesielt tre faktorer:

• Den ene er at selskapene har over lang tid tjent veldig mye penger, men Oslo Børs er ned 10 prosent kursmessig det siste året.
• Equinor er nesten 1/3 av vektingen på børsen og det siste året har selskapet tjent ekstremt mye penger, som bidrar til å holde bokførte verdier nede
• Med så mange selskaper som Oslo Børs indeks inneholder, vil det være et stort sprik. Det siste året har blant annet shipping og banksektoren vært lukrativ og de bokførte verdiene har således blitt justert opp ganske signifikant. Spørsmålet er om dette vil vedvare for de sykliske bransjene.

Hva skal man konkludere med?

Det er vanskelig å si bombastisk ved hjelp av en faktor om Oslo Børs er dyr eller billig. Samtidig viser denne 13 år lange datarekken at man absolutt ikke gjør noe galt med å kjøpe aksjer når bokførte verdier er rundt 1,5x bok. Det man i alle fall skal legge merke til er at når bokførte verdier overstiger 2x bok, er veien kort for at man får en nedtur i perioden etterpå.