Hva er galt i den europeiske banksektoren?

Til tross for litt turbulens i sommer har vi de siste ti årene hatt en meget god reise i aksjemarkedet. De store toneangivende amerikanske indeksene er mangedoblet siden finanskrisen, godt hjulpet av lave renter og stimuli fra myndighetene. Derimot er den europeiske banksektoren tilbake på nivåer som vi sist så i 2011, hva er grunnen til dette?

Som de fleste andre sektorer ble den europeiske banksektoren hardt rammet under finanskrisen i 2008/2009. Etter ti år med lave renter og kvantitative lettelser skulle man tro at situasjonen var noe bedre for de europeiske bankene. Realiteten er dessverre motsatt. Indeksen STOXX Europe 600 Banks, som er en samleindeks for de europeiske bankene er ned 45 prosent de siste ti årene. Dette er i sterk kontrast til banksektoren i USA, som har steget 86 prosent siden finanskrisen.

Grafen er hentet fra: Holberggrafene

Hva er grunnen til at Europa aldri har klart å reise seg fra finanskrisen?

Under skriver jeg om de fire viktigste grunnene til hvorfor den europeiske banksektoren er tilbake på nivåer vi sist så i 2011.

1. De europeiske bankene kvittet seg ikke med “dårlig gjeld”

Ser man i bakspeilet på hendelsesforløpet gjennom finanskrisen i både Europa og USA, er det helt klart forskjeller på reaksjonsmønstre. Amerikanske myndigheter, med FED i spissen var raskt ute med å nedskrive dårlige lån og re-kapitalisere sin banksektor. I kombinasjon med kvantitative lettelser og en økonomisk vekst har den amerikanske banksektoren på den måten kommet sterkere ut av krisen.

I Europa derimot, reagerte ikke myndighetene på samme måte som i USA. Der valgte man heller å «se gjennom» all den dårlige statsgjelden å heller legge den på bankenes balanse, og da igjen som en del av bankens kapital. Grunnen til dette er EU regelverket som hemmet ECB i å kunne foreta slike raske endringer i pengepolitikken. EU er en samling av flere land og derav tar det naturlig nok lengre tid å iverksette slike store tiltak på tvers av flere selvstendige stater.

Resultatet av dette er at de fleste europeiske banker, UBS, Deutche Bank og Credit Suisse sitter med store låneporteføljer av ekstremt svak kredittkvalitet på sin balanse.

2. Økonomiske sykler

Banksektoren er, tro det eller ei, en syklisk bransje. Den store forskjellen på et klassisk syklisk selskap (la oss si et rederi) og en bank er derimot lengden på syklene. De generelle økonomiske oppgangssyklene er lengre enn sykelen til LNG-rederier. Grunnen til dette er at banker favner over seg av flere bransjer, så selv om shipping industrien er nede i en bølgedal, lever banker på de andre delene av økonomien som går bra. Ved å spre risikoen sin, samtidig med å være relativt konservativ til hvem de låner ut penger til, klarer bankene å ri oppgangssykler lengre enn hva nisje selskaper og bransjer kan gjøre.

Problemet i Europa er at det har ikke vært den veksten i økonomien som man kanskje hadde håpet på etter finanskrisen. I følge IMF har snittveksten i BNP for EU etter år 2010 vært på 1,7 prosent vekst. Til sammenligning har den amerikanske økonomien hatt en snittvekst på 2,4 prosent, altså over 41 prosent høyere snittvekst hvert eneste år enn hva Europa har. Dette til tross for at den amerikanske sentralbanken sluttet med kvantitative lettelser allerede i 2014. Som om ikke det var nok, har FED, i motsetning til ECB i snitt hevet renten fra 2015 og frem til i dag. Med andre ord har den europeiske økonomien, til tross for kvantitative lettelser, null rente og en ellers ekspansiv finanspolitikk ikke oppnådd en veksttakt i nærheten av hva USA har klart etter krisen. Dette slår selvsagt inn på bankene, som har sitt virke i å låne ut penger til bedrifter som skal vokse.

3. Lave renter og en flat yield-kurve

Å drive bank er i utgangspunktet ganske enkelt. Man lever rett og slett av å låne ut kapital til bedrifter og privatpersoner og krever renteinntekter tilbake. Renter er som kjent «prisen på penger» og dette er alfa omega i bankverden, det er trass alt dette som er primærinntekten til en bank. Det som har vært et økende problem i den europeiske banksektoren er de stadig synkende rentene. Dette har ført til at bankene har måttet tåle lavere inntjeningsmarginer, da differansen mellom hvor mye banken låner inn sine penger på, kontra hva man låner ut penger til deg og meg, har sunket. Dette er den såkalte rentedifferansen, og er bankenes hovedinntekt.

Kombinerer du lave rentemarginer med høye kostnader har du en giftig cocktail. Det er nettopp dette vi ser i den europeiske banksektoren. Som en konsekvens av dette har vi i det siste sett at store europeiske banker som UBS, Deutche Bank og Credit Suisse har sagt opp og kuttet store deler av sin Markets avdeling. Grunnen til dette er mangel på oppdrag, men også for å spare kostnader. Alt dette har sin rot i svak økonomisk vekst og et gjennomgående marginpress i banksektoren.

4. Bankene slipper heller ikke unna teknologisk utvikling

Vi er inne i en rivende teknologisk utvikling. Nye innovative løsninger blir raskere og raskere tatt i bruk i vårt daglige virke. Slik er det også i bankverden, og man ser nå et mønster i at forbrukeren tar i bruk stadig flere og ulike aktører til å håndtere sin økonomi. Eksempelvis kan dette være en egen bank for sin finansielle sparing, en spesifikk bank for sitt boliglån og en for sine spare og lønnsinntekter. Tidligere tjente bankene godt på lukrative spareavtaler i aktivt forvaltede fond, dette er i stor grad blitt borte, til fordel for fond og spareprodukter med lave kostnader. Dette er selvfølgelig ikke bra for bankene, som tidligere har tjent gode penger på aktivt forvaltede fond. Fremveksten av billige spareprodukter, i kombinasjon med lavere rentemarginer er hovedgrunnen til at disse bankene nå kuttet mange årsverk.

Når man ser på dette som jeg har skrevet over, er det egentlig ikke overraskende at den europeiske indeksen STOXX Europe 600 Banks er tilbake på nivåer vi sist så i 2011, og med dette bakteppet, er ikke fremtiden spesielt lys heller.