Gå til hovedinnhold
Nettleseren du benytter deg av, støttes ikke lenger av Nordnet. Klikk her for å se hvilke nettlesere vi støtter og anbefaler at du bruker.
Høy-
Lav-
Omsetning-
Høy-
Lav-
Omsetning-
Høy-
Lav-
Omsetning-
Høy-
Lav-
Omsetning-
Høy-
Lav-
Omsetning-
Høy-
Lav-
Omsetning-
2025 Q4-rapport

Kun PDF

75 dager siden
250,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,11%Direkteavkastning

Ordredybde

DenmarkNasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-

Siste handler

TidPrisAntallKjøpereSelger
2--
2--
2--
2--
1--

Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.

Meglerstatistikk

Mest nettokjøp

Mest nettokjøp
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Anonym434300

Mest nettosalg

Mest nettosalg
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Anonym434300

Selskapshendelser

Data hentes fra FactSet, Quartr
Kommende
2026 Q1-rapport
13. mai
Historisk
2025 Q4-rapport
18. feb.
2025 Q3-rapport
22. okt. 2025
2025 Q2-rapport
13. aug. 2025
2025 Q1-rapport
23. apr. 2025
2024 Q4-rapport
17. feb. 2025

Forum

Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
  • 24. apr.
    ·
    24. apr.
    ·
    Jeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…
  • 11. apr.
    ·
    11. apr.
    ·
    Mens vi venter… Hvor 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formodentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det lønlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det har rykket litt ved renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFO-er og CEO-er omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene, når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank
    14. apr.
    ·
    14. apr.
    ·
    Enig i at beregningene av de skjønnsmessige avsetningene er noe diffuse. De kan også være et problem når en bank kjøper en annen bank, for får aksjonærene i den oppkjøpte banken da betalt for denne skjulte egenkapitalen? Dessverre er det et krav fra Finanstilsynet, men beregningen burde være mer objektiv og/eller offentlig kjent.
    17. apr.
    ·
    17. apr.
    ·
    Takk, Anders, for din innsikt og oppdatering. Følger alltid dine innlegg med stor interesse 😊
  • 27. feb.
    ·
    27. feb.
    ·
    Hvorfor er det utsalg ???
    4. mars
    ·
    4. mars
    ·
    Ja, kom visst til å kjøpe, handlet Kreditbanken veldig mye. Jeg undrer meg av og til over disse kurssvingningene som reelt sett går ganske motsatt den generelle utviklingen uten nyheter.
  • 6. jan.
    ·
    6. jan.
    ·
    Allerede tre børsdager inn i det nye handelsåret er det grunnlag for å gjøre status. Aksjene har generelt steget på tvers av bransjer, så relativt sett skiller bankaksjenes stigninger seg ikke vesentlig ut. Med unntak av Lån & Spar Bank, som fortsatt drives opp på fusjonspekulasjoner. Som jeg tidligere har argumentert for, er det min oppfatning at bankaksjene bare er inne i en re-prising etter endelig å ha sluppet ut av finanskrisens skygger. De evindelige (og nødvendige) innstrammingene av kapitalkravene er nå i ferd med å opphøre – og de danske børsnoterte bankene ligger således med historisk store kapitalbuffere. Mitt gjetning er at de siste skeptikerne vil forsvinne når tilbakekjøpsordninger i enda høyere grad etableres og store (større) utbytter utloddes. Når jeg ut fra min database lar algoritmer besvare spørsmålet om hvilke bankaksjer som fortsatt er verdsatt under fair verdi, så er feltet vesentlig minsket i forhold til for et år siden. Spesielt to aksjer skiller seg positivt ut på nøkkeltallene: Jyske Bank og Kreditbanken. Jyske Banks aksjonærvennlige strategi med etablering av et svært stort tilbakekjøpsprogram synes å ha hatt den ønskede virkningen. Og selv om Jyske Bank-aksjen har steget nærmest lineært gjennom 2025, så har det ikke rokket ved at nøkkeltallene fortsatt er svært konkurransedyktige. Og nøkkeltallene får enda et løft når de ca. 3,3 millioner aksjene, som kommer til å være tilbakekjøpt i 2025-programmet, blir eliminert. Kreditbanken er selv med dagens stigning relativt billig målt på nøkkeltall. Ledelsen har allerede vært ute og bekreftet årets resultat og lagt et litt konservativt budsjett for neste år (men fortsatt med høyere forventninger til 2026, enn de hadde for 2025 på tilsvarende tidspunkt i fjor). Samtidig kan det vel ikke helt avvises at Kreditbanken nærmest står først i køen, hvis det viser seg at AL Sydbanks tidligere Sydbank-kunder skal finne et alternativ. Jeg har derfor selv kjøpt opp i Jyske Bank og Kreditbanken de siste dagene.
  • 6. jan.
    ·
    6. jan.
    ·
    Banken raser frem på aksjemarkedet: 2026 blir historisk på en helt spesiell måte En uvanlig kursstigning og høy handel har satt i gang snakket blant Kreditbankens eiere. Direktøren bekrefter den store tilliten og avslører et rekordhøyt resultat. Her i 2026 er det duket for en historisk fest. https://jv.dk/aabenraa/bank-buldrer-afsted-paa-aktiemarkedet-2026-bliver-historisk-paa-en-helt-saerlig-maade?teaser-referral=f42a2a4e-518f-4e24-821a-f58e927a0223-7
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.

Nyheter

Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.

Relaterte produkter

2025 Q4-rapport

Kun PDF

75 dager siden
250,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,11%Direkteavkastning

Nyheter

Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.

Forum

Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
  • 24. apr.
    ·
    24. apr.
    ·
    Jeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…
  • 11. apr.
    ·
    11. apr.
    ·
    Mens vi venter… Hvor 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formodentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det lønlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det har rykket litt ved renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFO-er og CEO-er omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene, når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank
    14. apr.
    ·
    14. apr.
    ·
    Enig i at beregningene av de skjønnsmessige avsetningene er noe diffuse. De kan også være et problem når en bank kjøper en annen bank, for får aksjonærene i den oppkjøpte banken da betalt for denne skjulte egenkapitalen? Dessverre er det et krav fra Finanstilsynet, men beregningen burde være mer objektiv og/eller offentlig kjent.
    17. apr.
    ·
    17. apr.
    ·
    Takk, Anders, for din innsikt og oppdatering. Følger alltid dine innlegg med stor interesse 😊
  • 27. feb.
    ·
    27. feb.
    ·
    Hvorfor er det utsalg ???
    4. mars
    ·
    4. mars
    ·
    Ja, kom visst til å kjøpe, handlet Kreditbanken veldig mye. Jeg undrer meg av og til over disse kurssvingningene som reelt sett går ganske motsatt den generelle utviklingen uten nyheter.
  • 6. jan.
    ·
    6. jan.
    ·
    Allerede tre børsdager inn i det nye handelsåret er det grunnlag for å gjøre status. Aksjene har generelt steget på tvers av bransjer, så relativt sett skiller bankaksjenes stigninger seg ikke vesentlig ut. Med unntak av Lån & Spar Bank, som fortsatt drives opp på fusjonspekulasjoner. Som jeg tidligere har argumentert for, er det min oppfatning at bankaksjene bare er inne i en re-prising etter endelig å ha sluppet ut av finanskrisens skygger. De evindelige (og nødvendige) innstrammingene av kapitalkravene er nå i ferd med å opphøre – og de danske børsnoterte bankene ligger således med historisk store kapitalbuffere. Mitt gjetning er at de siste skeptikerne vil forsvinne når tilbakekjøpsordninger i enda høyere grad etableres og store (større) utbytter utloddes. Når jeg ut fra min database lar algoritmer besvare spørsmålet om hvilke bankaksjer som fortsatt er verdsatt under fair verdi, så er feltet vesentlig minsket i forhold til for et år siden. Spesielt to aksjer skiller seg positivt ut på nøkkeltallene: Jyske Bank og Kreditbanken. Jyske Banks aksjonærvennlige strategi med etablering av et svært stort tilbakekjøpsprogram synes å ha hatt den ønskede virkningen. Og selv om Jyske Bank-aksjen har steget nærmest lineært gjennom 2025, så har det ikke rokket ved at nøkkeltallene fortsatt er svært konkurransedyktige. Og nøkkeltallene får enda et løft når de ca. 3,3 millioner aksjene, som kommer til å være tilbakekjøpt i 2025-programmet, blir eliminert. Kreditbanken er selv med dagens stigning relativt billig målt på nøkkeltall. Ledelsen har allerede vært ute og bekreftet årets resultat og lagt et litt konservativt budsjett for neste år (men fortsatt med høyere forventninger til 2026, enn de hadde for 2025 på tilsvarende tidspunkt i fjor). Samtidig kan det vel ikke helt avvises at Kreditbanken nærmest står først i køen, hvis det viser seg at AL Sydbanks tidligere Sydbank-kunder skal finne et alternativ. Jeg har derfor selv kjøpt opp i Jyske Bank og Kreditbanken de siste dagene.
  • 6. jan.
    ·
    6. jan.
    ·
    Banken raser frem på aksjemarkedet: 2026 blir historisk på en helt spesiell måte En uvanlig kursstigning og høy handel har satt i gang snakket blant Kreditbankens eiere. Direktøren bekrefter den store tilliten og avslører et rekordhøyt resultat. Her i 2026 er det duket for en historisk fest. https://jv.dk/aabenraa/bank-buldrer-afsted-paa-aktiemarkedet-2026-bliver-historisk-paa-en-helt-saerlig-maade?teaser-referral=f42a2a4e-518f-4e24-821a-f58e927a0223-7
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.

Ordredybde

DenmarkNasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-

Siste handler

TidPrisAntallKjøpereSelger
2--
2--
2--
2--
1--

Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.

Meglerstatistikk

Mest nettokjøp

Mest nettokjøp
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Anonym434300

Mest nettosalg

Mest nettosalg
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Anonym434300

Selskapshendelser

Data hentes fra FactSet, Quartr
Kommende
2026 Q1-rapport
13. mai
Historisk
2025 Q4-rapport
18. feb.
2025 Q3-rapport
22. okt. 2025
2025 Q2-rapport
13. aug. 2025
2025 Q1-rapport
23. apr. 2025
2024 Q4-rapport
17. feb. 2025

Relaterte produkter

2025 Q4-rapport

Kun PDF

75 dager siden

Nyheter

Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.

Selskapshendelser

Data hentes fra FactSet, Quartr
Kommende
2026 Q1-rapport
13. mai
Historisk
2025 Q4-rapport
18. feb.
2025 Q3-rapport
22. okt. 2025
2025 Q2-rapport
13. aug. 2025
2025 Q1-rapport
23. apr. 2025
2024 Q4-rapport
17. feb. 2025

Relaterte produkter

250,00 DKK/aksje
Siste utbytte
3,11%Direkteavkastning

Forum

Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
  • 24. apr.
    ·
    24. apr.
    ·
    Jeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…
  • 11. apr.
    ·
    11. apr.
    ·
    Mens vi venter… Hvor 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formodentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det lønlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det har rykket litt ved renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFO-er og CEO-er omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene, når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank
    14. apr.
    ·
    14. apr.
    ·
    Enig i at beregningene av de skjønnsmessige avsetningene er noe diffuse. De kan også være et problem når en bank kjøper en annen bank, for får aksjonærene i den oppkjøpte banken da betalt for denne skjulte egenkapitalen? Dessverre er det et krav fra Finanstilsynet, men beregningen burde være mer objektiv og/eller offentlig kjent.
    17. apr.
    ·
    17. apr.
    ·
    Takk, Anders, for din innsikt og oppdatering. Følger alltid dine innlegg med stor interesse 😊
  • 27. feb.
    ·
    27. feb.
    ·
    Hvorfor er det utsalg ???
    4. mars
    ·
    4. mars
    ·
    Ja, kom visst til å kjøpe, handlet Kreditbanken veldig mye. Jeg undrer meg av og til over disse kurssvingningene som reelt sett går ganske motsatt den generelle utviklingen uten nyheter.
  • 6. jan.
    ·
    6. jan.
    ·
    Allerede tre børsdager inn i det nye handelsåret er det grunnlag for å gjøre status. Aksjene har generelt steget på tvers av bransjer, så relativt sett skiller bankaksjenes stigninger seg ikke vesentlig ut. Med unntak av Lån & Spar Bank, som fortsatt drives opp på fusjonspekulasjoner. Som jeg tidligere har argumentert for, er det min oppfatning at bankaksjene bare er inne i en re-prising etter endelig å ha sluppet ut av finanskrisens skygger. De evindelige (og nødvendige) innstrammingene av kapitalkravene er nå i ferd med å opphøre – og de danske børsnoterte bankene ligger således med historisk store kapitalbuffere. Mitt gjetning er at de siste skeptikerne vil forsvinne når tilbakekjøpsordninger i enda høyere grad etableres og store (større) utbytter utloddes. Når jeg ut fra min database lar algoritmer besvare spørsmålet om hvilke bankaksjer som fortsatt er verdsatt under fair verdi, så er feltet vesentlig minsket i forhold til for et år siden. Spesielt to aksjer skiller seg positivt ut på nøkkeltallene: Jyske Bank og Kreditbanken. Jyske Banks aksjonærvennlige strategi med etablering av et svært stort tilbakekjøpsprogram synes å ha hatt den ønskede virkningen. Og selv om Jyske Bank-aksjen har steget nærmest lineært gjennom 2025, så har det ikke rokket ved at nøkkeltallene fortsatt er svært konkurransedyktige. Og nøkkeltallene får enda et løft når de ca. 3,3 millioner aksjene, som kommer til å være tilbakekjøpt i 2025-programmet, blir eliminert. Kreditbanken er selv med dagens stigning relativt billig målt på nøkkeltall. Ledelsen har allerede vært ute og bekreftet årets resultat og lagt et litt konservativt budsjett for neste år (men fortsatt med høyere forventninger til 2026, enn de hadde for 2025 på tilsvarende tidspunkt i fjor). Samtidig kan det vel ikke helt avvises at Kreditbanken nærmest står først i køen, hvis det viser seg at AL Sydbanks tidligere Sydbank-kunder skal finne et alternativ. Jeg har derfor selv kjøpt opp i Jyske Bank og Kreditbanken de siste dagene.
  • 6. jan.
    ·
    6. jan.
    ·
    Banken raser frem på aksjemarkedet: 2026 blir historisk på en helt spesiell måte En uvanlig kursstigning og høy handel har satt i gang snakket blant Kreditbankens eiere. Direktøren bekrefter den store tilliten og avslører et rekordhøyt resultat. Her i 2026 er det duket for en historisk fest. https://jv.dk/aabenraa/bank-buldrer-afsted-paa-aktiemarkedet-2026-bliver-historisk-paa-en-helt-saerlig-maade?teaser-referral=f42a2a4e-518f-4e24-821a-f58e927a0223-7
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.

Ordredybde

DenmarkNasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-

Siste handler

TidPrisAntallKjøpereSelger
2--
2--
2--
2--
1--

Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.

Meglerstatistikk

Mest nettokjøp

Mest nettokjøp
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Anonym434300

Mest nettosalg

Mest nettosalg
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Anonym434300