Rentefond (og obligasjoner).
Rentefond er fond som investerer i ulike typer rentebærende verdipapirer, som obligasjoner og sertifikater. Rentefond gir investorer muligheten til å generere inntekt og potensiell avkastning gjennom renteutbetalinger og verdiøkning på verdipapirene.
Hva påvirker verdien av et rentefond?
Det er tre risikofaktorer i rentefond:
- 1
Renterisiko. Renterisiko måles med rentedurasjon eller rentefølsomhet. Rentedurasjonen viser hvor mye verdien på obligasjonen eller obligasjonsfondet beveger seg ved en renteendring. Hvis fondet har en rentedurasjon på 2, betyr det at verdien øker med 2 % når renten faller med 1 %. Tilsvarende faller fondet med 2 % i kurs når renten øker med 1 %. Obligasjonskursen (fondets verdi) går dermed i motsatt retning av renten. Jo lenger rentebindingstid på obligasjonen, jo lenger rentedurasjon, og dess større verdisvingninger ved renteendringer.
- 2
Kredittrisiko. Dette er risikoen forbundet med at usteder ikke overholder sine låneforpliktelser. Kredittrisiko vurderes som regel ved at utstederens såkalte kredittverdighet analyseres av et ratingbyrå. Stater og banker har ofte høy kredittvurdering og dermed lav kredittrisiko, mens selskaper har høyere kredittrisiko, spesielt selskaper med høy gjeldsgrad.
- 3
Likviditetsrisiko. Manglende likviditet i et verdipapir (både aksjer og obligasjoner) kan gi lav omsettelighet, noe som kan gjøre det vanskelig å verdsette og å selge verdipapiret. I krisetider kommer likviditetsrisikoen typisk til overflaten.
PS: Hvis rentefondet ditt er notert i utenlandsk valuta vil du også ha en valutarisiko. De aller fleste norskforvaltede rentefond som investerer internasjonalt er valutasikret. Informasjon om eventuell valutasikring står i omtalen av fondet, eventuelt i nøkkelinformasjonsdokumentet (KIID).
Å investere i enkeltobligasjoner er forbeholdt større investorer. Minsteinnskuddene er høye, gjerne 100.000 euro. Rentefond er derfor inngangen til obligasjoner for de fleste sparere og investorer.
Du kan dele rentefond inn i tre hovedkategorier:
Likviditetsfond / Pengemarkedsfond
Dette er rentefond som investerer i kortsiktige rentebærende verdipapirer med høy likviditet og lav risiko. De investerer vanligvis i statskasseveksler, bankinnskudd, sertifikater og andre kortsiktige gjeldsinstrumenter. Pengemarkedsfond er generelt sett ansett som trygge investeringer med minimal risiko for tap av kapital. Likviditetsfond er egnet for plassering av kortsiktig bufferkapital, og er et godt alternativ til bankenes høyrentekonto.
Obligasjonsfond
Obligasjonsfond investerer hovedsakelig i obligasjoner, som er gjeldsinstrumenter utstedt av myndigheter, kommuner og selskaper. Obligasjonsfond kan ha ulike investeringsstrategier og fokusere på ulike typer obligasjoner, for eksempel statsobligasjoner, selskapsobligasjoner eller høyrenteobligasjoner (selskapsobligasjoner med høy kredittrisiko). Obligasjonsfond tilbyr potensial for inntektsgenerering og verdistigning, men de innebærer også rente- og kredittrisiko. Obligasjonsfondene er inndelt i grupper etter hvor lang bindingstid rentepapirene i fondet har:
Obligasjonsfond 0-2: Fond som vanligvis investerer i relativt korte rentebærende verdipapirer med rentebindingstid under 2 år.
Obligasjonsfond 2-4: Fond som vanligvis investerer i middels lange rentebærende verdipapirer med rentebindingstid mellom 2 og 4 år.
Obligasjonsfond 4+: Fond som vanligvis investerer i lange rentebærende verdipapirer med rentebindingstid over 4 år.
Jo lenger rentedurasjonen (rentebindingstid), dess mer svinger fondet. Hvis fondet har en rentedurasjon på 2, betyr det at verdien øker med 2 % når renten faller med 1 %, og motsatt. Merk at obligasjonsfond med kort rentebindingstid (1-2 år) kan gi ok avkastning selv i en periode med stigende renter, fordi den løpende avkastningen kan overstige et moderat verdifall på obligasjonene som fondet eier.
Obligasjonsfond egner seg til sparing i noen få år for å ha råd til større innkjøp og investeringer, som egenkapital ved bil-, hytte- eller båtkjøp, eller bryllup. Pengene må ikke være tilgjengelig på kort varsel, og du kan med fordel ha noe mer svingningsrisiko i sparevalgene dine, og slik øke forventet avkastning.
Høyrentefond
Høyrentefond investerer i obligasjoner med lavere kredittrating, også kjent som "junk bonds". Disse obligasjonene utstedes av selskaper med høyere risiko for mislighold. Høyrentefond tilbyr høyere potensiell avkastning enn fond som investerer i mer investment grade obligasjoner med høy kredittverdighet, men de innebærer også høyere kredittrisiko.
Et høyrentefond er en type fond med en risikoprofil og forventet avkastning et sted mellom aksjefond og et lavrisiko rentefond, omtrent på nivå med et balansert kombinasjonsfond. Ved å investere i et høyrentefond får du en diversifisert portefølje av høyrenteobligasjoner. Høyrentemarkedet har et betydelig høyere potensial for avkastning enn tradisjonell banksparing, men er også forbundet med høyere risiko. Høyrentefond kan passe for investorer som ønsker langsiktig god avkastning med forventet positiv realavkastning etter skatt (og evt. formueskatt), men ikke ønsker å påta seg en aksjemarkedsrisiko.
Bygge en portefølje med rentefond
På samme måte som man kan bygge en portefølje med ulike aksjefond for å få bedre diversifisering, kan man bygge en portefølje med ulike rentefond. Da bør du vurdere å inkludere rentefond med forskjellige renterisikoer og avkastningspotensialer. Du kan vurdere fond med ulike løpetider, kredittrangeringer og sektorer for å oppnå en balansert portefølje.
Vil du lære mer om valg av rentefond kan du lese innlegget "Hvordan velge beste rentefond"?
Les mer om rentefond
Samtlige artikler og innlegg på Nordnet Academy er rent informative artikler, og ingen av disse skal anses som finansiell rådgivning.