Et rentefond investerer i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater. Enkelt forklart inneholder fondene ulike typer lån som gir fondene avkastning i form av renteinnbetalinger og renteendringer.
Avkastningen i rentefond er knyttet til den nåværende renten i økonomien. Sammenlignet med andre fondstyper som aksjefond og kombinasjonsfond har rentefond lavere risiko, selv om risikonivået varierer mellom ulike rentefond.
Bli kundeVelg blant over 100 fond
Lavere risiko (men også lavere forventet avkastning sammenlignet med for eksempel aksjefond)
Total årlig pris fra 0,16 %
Høye renter har ført til økt interesse for alle typer rentefond. Men hvilke rentefond skal du velge? Og hvordan sammenligne ulike høyrentefond? Vår spareøkonom går igjennom 3 risikofaktorer i rentefond, og forklarer mer om de ulike typene. Her finner du også #pengepodden om rentefond som video.
Rentefond finnes i ulike kategorier: Likviditetsfond, obligasjonsfond og high yield rentefond. Navnet indikerer hvilken type verdipapir fondet investerer i.
Et likviditetsfond (korte rentefond) investerer i trygge verdipapirer med en løpetid på mindre enn ett år, og har lavere risiko og forventet avkastning enn andre rentefond. Likviditetsfond passer godt til sparing på kort og mellomlang sikt, og som alternativ til banksparing.
Et obligasjonsfond (lange rentefond) investerer i verdipapirer med en rentebindingstid på mer enn ett år, og blir derfor mer følsom for renteendringer enn korte rentefond. Hvis renten økes i løpet av perioden, faller normalt verdien av rentefondetet, og motsatt. Obligasjonsfond passer godt til sparing på mellomlang sikt.
Et high yield rentefond (høyrentefond) investerer i rentepapirer med høyere risiko, lavere kredittkvalitet og høyere forventet avkastning. Risiko og forventet avkastning ligger mellom trygge likviditetsfond og risikable aksjefond. Høyrentefond passer godt til sparing på mellomlang sikt.

I denne episoden av #pengepodden får du høre om hvordan obligasjonsfond fungerer og hvem de passer for. Morten Steinsland, senior porteføljeforvalter i Alfred Berg, forklarer hva som påvirker verdien av en obligasjon og ulike risikofaktorer. Episoden kan ses som video.
Hvordan fungerer et rentefond? Ole-Andreas Grendstadbakk, renteforvalter i Holberg, forklarer rente- og kredittrisiko. Videre diskuteres egenskapene til likviditetsfond og høyrentefond (high yield fond). Episoden kan ses som video.
Et aksjefond er et fond som plasserer minst 80 prosent av pengene i aksjer. Med et aksjefond har du eierandeler i mange selskaper, som gjør at risikoen spres. Aksjefondets verdiutvikling avhenger av utviklingen i aksjene som fondet eier.
Indeksfond er passivt forvaltede fond, hvor fondet har som målsetting å følge utviklingen til en referanseindeks, for eksempel Oslo Børs eller MSCI World Index (verdensindeksen). De aller fleste indeksfond er aksjefond, men det er passivt forvaltet.
Et kombinasjonsfond er en kombinasjon av aksjefond og rentefond. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rentepapirer og aksjer i fondets portefølje. Kombinasjonsfond passer for deg som ønsker middels risiko.
Du kan enten gjøre et engangskjøp eller spare månedlig i rentefond. Denne instruksjonen viser hvordan du kommer i gang med måndelig sparing.
Du kan investere i et rentefond på alle kontotyper, unntatt aksjesparekonto.
Det avhenger av din risikovilje og tidshorisont. Likviditetsfond har laveste risiko, og egner seg normalt for mer kortsiktig sparing. Obligasjonsfond har litt høyere renterisiko, og egner seg til sparing på mellomlang sikt. Høyrentefond eller high yield rentefond investerer i lån med lavere kredittkvalitet og høyere forventet avkastning, og passer godt til sparing på mellomlang sikt.
Gevinst ved salg av norske rentefond skattlegges med 22 %. Siden norske rentefond nå reinvesterer renteutbyttet, trigges det ingen skatt underveis i eierperioden. Skatten på utbyttet blir dermed utsatt helt til du faktisk selger deg ut av fondet. Dette gjelder uavhengig av hvilken kontotype du benytter. Merk at rentefond ikke gir rett til skjermingsfradrag og verdsettes til 100 % i formuesgrunnlaget.
Det er viktig at du er klar over at sparepengene dine kan øke og minke i verdi. Selv om sparing i fond historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.